Psykologprofesjonen

I Norge er «psykolog» en beskyttet tittel i henhold til helsepersonelloven. For å kunne bruke denne tittelen, må du ha fått autorisasjon eller lisens. Det betyr at kun deg som har autorisasjon eller lisens har lovlig rett til å kalle deg «psykolog».

Dette reguleres av helsepersonelloven, paragraf 74, første ledd. Hensikten med autorisasjonsordningen er å sikre pasientenes trygghet og opprettholde befolkningens tillit til at helsepersonell oppfyller de kravene som myndighetene stiller til utøvelsen av helseyrket.

Det er viktig å vite at det er ulovlig å bruke tittelen feilaktig eller markedsføre virksomheten på en måte som gir inntrykk av at man har autorisasjon som helsepersonell. Dette er strid med loven, som også er beskrevet i helsepersonelloven, paragraf 74, og i loven om alternativ behandling, paragraf 8.

Det er også ulovlig å bruke titler som inneholder eller kombineres med ordet «psykolog» for personer som ikke har autorisasjon eller lisens som psykolog. Dette gjelder for eksempel titler som «idrettspsykolog» eller «fargepsykolog» når de brukes av personer uten riktig godkjenning. Dette er viktige tiltak for å beskytte pasientene og opprettholde standardene for profesjonell praksis innen psykologi.

Den norske profesjonsmodellen har dype røtter i historien og bygger på to viktige fundamentale prinsipper: Psykologloven og Bouldermodellen.

Psykologloven ble vedtatt av Stortinget tilbake i 1973. Den loven etablerte et system der psykologer måtte få autorisasjon for å kunne jobbe. Hensikten med denne loven var å beskytte folk som søkte hjelp hos psykologer. Den sikret at psykologene hadde riktig kompetanse, som ble bygget på grundig universitetsutdanning og veiledet praksis innen psykologi. Det var også krav om god moral og etisk oppførsel for å bli godkjent som psykolog. Psykologloven innførte en offisiell godkjenningsprosess for psykologer. Senere, i 2001, ble Helsepersonelloven innført, som gjorde psykologer til autorisert helsepersonell.

Loven pekte også i retning av et annet viktig steg i utviklingen av profesjonen: Standarden for norsk psykologisk embetseksamen. Denne standarden er basert på prinsippet om å integrere vitenskap og praksis i psykologutdanningen, noe som kalles «scientist-practitioner-modellen». Det er dette som er Bouldermodellen. Dette sørger for at de som blir autorisert som psykologer, har nødvendige grunnleggende kliniske ferdigheter som ikke kan læres bare ved å lese eller høre på forelesninger. Denne modellen utgjør grunnlaget for det som vi nå kaller profesjonsstudiet innen psykologi.

Vi mener at et utdanningsløp som inkluderer praktisk erfaring er det beste for å forberede kandidatene til å utføre psykologrollen i Norge på en skikkelig måte. Dette sikrer at de har både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter som er nødvendige for å kunne hjelpe mennesker som trenger psykologisk støtte.

Autorisasjon er en viktig prosess som sikrer at helsepersonell har de nødvendige kvalifikasjonene for å jobbe selvstendig innen sitt yrke. For psykologer betyr dette at de kan evaluere, diagnostisere og behandle pasienter i alle deler av helsevesenet i Norge, fra første dag av sin karriere, uten behov for spesialisering eller veiledning. Autoriserte psykologer har også spesifikke lovregulerte plikter, som taushetsplikt og krav om å føre pasientjournal.

Denne ordningen er basert på Helsepersonelloven, som ble innført i 2001. Autorisasjon gis til de som har fullført sin utdanning som psykolog, og kravene er beskrevet i Helsepersonelloven § 48. Helsetilsynet kan også etterprøve autoriserte helsepersonell for å sikre at de oppfyller sine plikter, og hvis noen bryter reglene, kan de miste sin autorisasjon. Dette er i tillegg til eventuelle reaksjoner fra arbeidsgiveren. Dette hjelper til med å sikre kvalitet og sikkerhet for pasientene.

Psykologforeningen mener at autorisasjonsordningen er avgjørende for å sikre høy kvalitet i helsevesenet. Den gir også samfunnet muligheten til å dra nytte av psykologenes ferdigheter umiddelbart etter endt utdanning.

Lisens for psykologer

Lisens er en godkjenning for psykologer som ønsker å praktisere under veiledning for å oppnå autorisasjon. En lisens kan være tidsbegrenset, geografisk begrenset eller begrenset til spesifikke oppgaver, og den gis bare etter en nøye vurdering som viser at lisensinnehaveren kan praktisere forsvarlig under veiledning. Dette er vanligvis relevant for søkere med utenlandsk utdanning som må gjennomføre en veiledet praksisperiode før de kan få autorisasjon som psykolog.

Helsedirektoratet behandler søknader om godkjenning, enten det gjelder autorisasjon eller lisens.

Psykologforeningen mener at lisensordningen bør inneholde en grundig vurdering av kandidatens kvalifikasjoner i forhold til den norske psykologrollen. Lisensperioden bør inkludere både praksis og teoretisk opplæring som dekker eventuelle mangler.

Det kreves også veiledning fra en psykologspesialist, og denne spesialisten skal utstede en sluttattest som bekrefter tilstrekkelig kompetanse. Arbeidsgivere bør være ansvarlige for å sikre at psykologene på lisens får nødvendig kompetanse, og dette bør være en pålagt oppgave med passende godtgjørelse for den ansvarlige spesialisten.

En psykolog er en fagperson med spesialisert utdanning innen psykologi. De er kvalifisert til å vurdere og behandle psykiske problemer, men ikke med medisiner. En psykiater er en lege med ekstra opplæring innen utredning og behandling av psykiske lidelser. De er eksperter på medikamentell behandling.

Både psykologer og psykiatere som tilbyr psykoterapi må følge strenge retningslinjer og lovkrav.

En psykoterapeut er en som gir hjelp med psykiske vansker. I Norge er ikke denne tittelen beskyttet, og det er ingen spesifikke krav til kompetanse eller lovverk som regulerer denne tittelen.

En mastergrad i psykologi er en akademisk utdanning uten fokus på praktisk behandling. Folk med denne utdanningen jobber ofte innen forskning, administrasjon eller rådgivning. De har ikke rett til å behandle pasienter. Denne utdanningen gir også muligheten til å forfølge en doktorgrad (Ph.D.) i psykologi, som er en forskerutdanning. Merk at en mastergrad i psykologi ikke kvalifiserer til tittelen psykolog eller medlemskap i Psykologforeningen.