Harald Bækkelund, psykologspesialist i voksenpsykologi
Svært mange mennesker har hatt opplevelser som har vært skadelige, har fått dem til å frykte for livet eller krenket dem dypt. Det kaller vi psykologiske traumer.
Det er helt naturlig å ha sterke reaksjoner på slike hendelser. For noen vil imidlertid plagene henge ved og etter hvert medføre psykiske helseplager som kan behandles av en psykolog.
Ordet traume betyr skade eller sår. Når vi snakker om et psykologisk traume, mener vi en type hendelse som kan føre til psykiske skader som plager den berørte i ettertid. Det finnes flere forskjellige definisjoner av traumatiske hendelser, men de har noen fellestrekk.
Det er vanlig å skille mellom ulike typer traumatiske hendelser. Et skille går mellom traumer påført av andre mennesker, som vold, krigsopplevelser og overgrep, og mer tilfeldige traumer, som naturkatastrofer og ulykker.
En egen type traumer er de som blir påført fra personer som står deg nær, såkalte relasjonelle traumer, for eksempel familievold og incest. Det er også vanlig å skille mellom enkeltstående traumatiske hendelser som en ulykke eller et terrorangrep, og traumer som utspiller seg gjentatte ganger over tid.
Forekomsten av traumatiske hendelser kommer an på hvem man spør og hva man spør om. Noen grupper, som soldater og ambulansearbeidere er utsatt på grunn av yrket sitt. Andre grupper, som rusmisbrukere eller flyktninger, opplever mer traumatiske hendelser enn befolkningen for øvrig av sosiale grunner.
En landsomfattende undersøkelse av vold og overgrep i Norge i 2014 viste at svært mange har slike erfaringer. Nesten halvparten av menn og en fjerdedel av kvinner har blitt utsatt for fysisk vold etter fylte 18 år.
Nesten 10 prosent av kvinner og 1 prosent av menn har opplevd å bli voldtatt. 10 prosent har opplevd fysisk vold i familien under oppveksten, mens 10 prosent av kvinner og 3.5 prosent av menn har opplevd en form for seksuelt overgrep før de fylte 13 år. Tallene viser at til tross for at Norge er et fredelig land, har mange opplevd svært belastende hendelser som kan føre til plager i ettertid.
De fleste mennesker vil ha sterke psykologiske reaksjoner under en livstruende hendelse og i den umiddelbare tiden etterpå. Det er vanlig at mange føler seg oppjagede og redde. De skvetter lettere, sliter med å sove og konsentrere seg. Det er også vanlig å ha påtrengende bilder eller sansefornemmelser som er knyttet til traumehendelsen, både på dagtid og i drømmer.
For noen kan disse påtrengende bildene være så sterke at det oppleves som om den traumatiske hendelsen skjer igjen, såkalte ”flashbacks”. Mange vil også ha en følelse av forvirring, de har problemer med hukommelsen, eller de føler seg numne og fjerne. Det er også vanlig å føle seg skamfull eller skyldig for det man har opplevd.
Etter en enkeltstående traumatisk hendelse vil disse reaksjonene for de fleste avta etter noe tid. For en del vil imidlertid plagene vedvare eller komme tilbake, noe som diagnostisk omtales som posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
For mennesker som opplever gjentatte traumatiske hendelser eller over lengere perioder lever i stor fare, vil disse reaksjonene ofte oppleves annerledes. Reaksjonene på fare og stress har vart i lengre tid og vil derfor vedvare lengre også etterpå. I tillegg er det enda større fare for å få psykiske plager senere.
Les mer om barn og traumerVi vet ikke sikkert hvem som vil utvikle plager etter å ha opplevd traumatiske hendelser eller hvilke plager de vil få. Alvorlighetsgraden av hendelsen kan ha noe å si, særlig om man har vært i alvorlig livsfare eller har blitt fysisk skadet.
Seksuelle traumer som voldtekt og overgrep, gir oftere plager enn andre traumehendelser. Gjentatte og vedvarende traumatiske hendelser synes oftere å gi plager, og kan gi plager som er mer omfattende.
Barn blir hardere rammet enn voksne, og kvinner har noe større sannsynlighet for å utvikle plager enn menn.
Les mer: Å være offer for vold i nære relasjonerVi vet også at tidligere traumatiske opplevelser øker sjansen for at man vil få plager dersom man blir rammet på nytt. Noen psykologiske og sosiale faktorer ser også ut til å gi noe beskyttelse mot traumereaksjoner, slik som intelligens, gode og støttende sosiale relasjoner, god fysisk helse og psykologiske strategier preget av optimisme og aktiv mestring. Det er imidlertid viktig å understreke at plager etter traumatiske hendelser kan ramme alle mennesker og er ikke et uttrykk for svakhet.
Som beskrevet ovenfor, vil en del mennesker som blir rammet av traumatiske hendelser oppleve at de umiddelbare reaksjonene vedvarer over lengere tid. Dette omtales diagnostisk som PTSD og er en av de vanligste psykologiske senskadene av traumatiske hendelser.
Mennesker med PTSD opplever at de ikke føler seg trygge, selv om de objektivt sett er utenfor fare. De plages av påtrengende bilder eller drømmer om traumehendelser, som de ikke klarer å stanse. For mange oppleves dette som om den traumatiske hendelsen skjer igjen. Dette medfører at de forsøker å unngå alt som kan minne dem om traumene, samtidig som de hele tiden er på vakt.
Mange mennesker med senskader etter traumatiske hendelser beskriver imidlertid også flere andre plager enn de som er beskrevet i kriteriene for PTSD, særlig de som har opplevd gjentatte eller vedvarende traumehendelser. Dette beskrives ofte som kompleks traumatisering.
Vansker med å tolerere og regulere sterke følelser
Følelser som tristhet, sinne, redsel eller skam og skyld kan bli veldig sterke og oppleves som overveldende. Samtidig opplever mange at det er vanskelig å gjenkjenne og ha kontakt med sine følelser.
Vansker i relasjoner til andre mennesker
Mange synes det er vanskelig å stole på andre og de unngår derfor nære relasjoner med andre. Samtidig kan de kjenne seg avhengig av andre og være redde for å være alene.
Negativt selvbilde og sterk skyldfølelse
Etter traumatiske hendelser er det vanlig å ha tanker om at det var ens egen skyld. Mange tenker også at de er et dårlig menneske, at de er annerledes alle andre, eller at det de har opplevd har ødelagt dem for alltid.
Bevissthetsforandringer
Mange kan oppleve at de føler seg numne, fjerne fra omverdenen og at omgivelsene føles fremmede. De kan ha problemer med hukommelsen og ha vanskeligheter med å konsentrer seg.
Kroppslige plager
Stressreaksjonene under og etter traumatiske hendelser innebærer sterke kroppslige reaksjoner. Dette kan medføre kroppslige plager i ettertid. Mange har smerter eller anspenthet i kroppen som ikke har en klar medisinsk årsak.
Samtidig vet vi at mennesker som har opplevd traumatiske hendelser har økt sannsynlighet for å bli rammet av fysiologiske sykdommer, noe som gjør det svært viktig at de kroppslige plagene utredes grundig av lege.
Det som er beskrevet av plager ovenfor er symptomer som ofte kan relateres direkte til traumatiske hendelser. Det er imidlertid svært vanlig at mennesker med traumeplager også har andre psykiske lidelser som depresjon, angstlidelser, rusproblemer, spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser.
Vi vet også at mennesker som har opplevd vold og overgrep i oppveksten har en forhøyet risiko for å utvikle psykiske vansker generelt.
Reaksjoner på at du er reell fare er ikke utrykk for en psykisk lidelse. Dersom du lever i stor fare eller fortsatt blir utsatt for vold eller overgrep, kan ikke psykiske plager behandles. Da er det viktigste at du kommer i sikkerhet og ikke fortsatt blir utsatt for traumatiske hendelser.
En psykolog kan gi deg i råd i en slik situasjon, men andre hjelpere som politi og krisesenter er også opplært til å tilby slik hjelp. De vil også kunne gi deg informasjon og gode råd dersom du er usikker på hva du vil gjøre.
Dersom du har opplevd traumatiske hendelser og opplever plager som ikke går over av seg selv, kan det være en god ide å oppsøke hjelp. Særlig dersom disse plagene gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen slik som du ønsker.
Mange som opplever senskader etter traumehendelser, kvier seg for å oppsøke hjelp fordi de gruer seg til å snakke om det som har hendt dem. De er ofte redde for å bli overveldet eller de skammer seg over det som har hendt.
De fleste vil imidlertid oppleve at det hjelper å sette ord på de vonde opplevelsene, men det er viktig at dette skjer på en måte som du er komfortabel med. Noen klarer kun å si noen stikkord om sine opplevelser i begynnelsen av behandlingen, og det er helt greit. For andre er det viktig å fortelle så mye som mulig.
Det er psykologens oppgave å hjelpe deg med å finne ut hva som er riktig for deg.
Det er også store forskjeller i hva som er riktig behandling for en person med plager etter traumehendelser. For PTSD-symptomer finnes det flere behandlingsmetoder som det er mye forsket på og som vil hjelpe de fleste til å få det bedre. Disse metodene har som regel det til felles at de innebærer å forteller om traumehendelsene i mer detalj, samtidig som man forsøker å endre på negative tankemønstre og følelser som er knyttet til disse hendelsene.
God traumebehandling vil som regel også innebære at pasienten får mer informasjon om traumereaksjoner og lærer teknikker for å håndtere stress og symptomer.
Det er store forskjeller på hva slags plager mennesker kan få etter traumehendelser. Det innebærer at forskjellige typer behandling kan være effektiv. Psykologer vil kunne tilby behandling som fokuserer på for eksempel relasjonelle vansker, følelser, kroppslige reaksjoner eller oppmerksomhetstrening.
Det er også utviklet gruppetilbud som fokuserer på å forstå traumereaksjoner og lære teknikker for å håndtere disse. God traumebehandling innebærer at psykologen og pasienten sammen blir enig om hvilke mål man har for behandlingen og hvordan man i terapien vil forsøke å oppnå de målene.
