Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten, og vil ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag. – Vi streiker for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat.
Etter over syv timer mekling på overtid, ble det klart: Det ble ingen enighet mellom Akademikerne og Staten. Dermed ble det streik fra og med 24. mai. 1240 medlemmer av Akademikernes medlemsforeninger gikk ut i streik fredag morgen, og streiken ble ytterligere trappet opp med 700 medlemmer fra mandag 27. mai.
– Det er skuffende at staten har valgt en linje som tvinger oss ut i streik, sier Hanne Indregard Lind, visepresident i Psykologforeningen.
– Det å beholde lokale forhandlinger i staten er helt sentralt for å muliggjøre en god lønnsutvikling for psykologene der. Derfor er det helt nødvendig for oss å streike mot en endring som vil gi mindre lokale forhandlinger.
Les også: Hvorfor streiker Akademikerne?
I opptakten til årets hovedtariffoppgjør i staten har statens personaldirektør vært tydelig på at hans oppdrag først og fremst er politisk og kommer fra regjeringen.
Oppdraget har vært klart: Akademikerne skal tilbake på en tariffavtale som er tilpasset LOs interesser.
Staten har i årets statsoppgjør presset Akademikerne ut i konflikt. De statlige virksomhetenes behov for å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å løse sine samfunnsoppdrag, er blitt underordnet behovet for å tekkes regjeringens støttespillere i LO.
Arrangementer: Slik markeres streiken
Dette er nok et eksempel på denne regjeringens reverseringspolitikk.
– Statens avtaleforslag brøt med de prinsippene vi har vært enig med staten om siden 2016. Statens krav ville igjen gitt våre medlemmer et mer innviklet og gammeldags lønnssystem med dårligere lønnsutvikling, sier Kari Tønnessen Nordli.
De som skal ut i streik har blitt kontaktet direkte. Alle andre medlemmer går på jobb som normalt. Det er få av Psykologforeningens medlemmer som er tatt ut i første streikeuttak.
De som er tatt ut i streik, får direkte informasjon fra sentral og lokal streikekomite. Se for øvrig streikebrosjyren for informasjon. Man kan også se også hva som gjelder under streik i protokoller inngått mellom staten og Akademikerne i denne saken.
Les også: – Det må bli slutt på den politiske innblandingen i lønnsoppgjøret i staten
Akademikernes avtalemodell er viktig for å sikre høyt utdannede en god lønnsutvikling.
– Sentrale forhandlinger har aldri lønt seg for våre medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store sentrale kronetillegg har tidligere ført til at høyt utdannede har fått en dårlig lønnsutvikling over tid.
Akademikerne mener utdanning må gi uttelling på lønnsslippen.
– Det statlige tariffområdet har i dag en svært sammenpresset lønnsstruktur, og verdsettelsen av akademisk kompetanse er på et bunnivå, sier Kari Tønnessen Nordli.
– Det har gjort det vanskelig for de statlige virksomhetene å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å kunne levere tjenester som samfunnet trenger.
Akademikernes avtalemodell sikrer at alle lønnsmidlene i hovedoppgjøret fordeles rett ut til virksomhetene i staten. Gjennom kollektive lokale forhandlinger, hvor alle virkemidler kan tas i bruk, kan de lokale tillitsvalgte sammen med arbeidsgiver bruke lønnsmidlene på en effektiv måte slik at virksomheten når sine mål.
Les også: Dette er Akademikernes hovedtariffavtale
– Det er de lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere som sammen best ser hvordan lønnsmidlene kan brukes mest effektivt.
Jevnlig samles streikende, medlemmer og andre støttespillere til streikecafe, appeller og streikesang i Oslos og Trondheims gater. Kari Tønnessen Nordli er til stede for å fortelle om Akademikernes beslutning om å ikke akseptere statens tilbud.
Både Psykologforeningen og flere av Akademikernes andre foreninger er på plass på de ulike arrangementene for å vise sin støtte til medlemmer i streik og til Akademikernes arbeid.
Se også: Forhandlingsleder Tønnessen Nordli på Dagsnytt 18 om streiken
For de som ikke er tatt ut i streik, er hovedregelen at man fortsetter med sitt ordinære arbeid. Streiken verken innskrenker eller utvider den arbeidsplikten. Man skal ikke arbeide eller gjøre andre oppgaver enn du ellers ville gjort, dersom dine kollegaer er tatt ut i streik.
Streik er et legitimt virkemiddel i tariffoppgjør, og innebærer at noen tas ut i streik på vegne av fellesskapet.
Vi oppfordrer alle til å lese streikebrosjyren, og å støtte de streikende der man kan.
Støtte til streiken kan du gjøre ved å gå innom streikestand, møte opp på appell og arrangementer og generelt uttrykke støtte via for eksempel sosiale medier. Del og kommenter gjerne Akademikernes innlegg. Du oppfordres også sette deg inn i streikegrunnlaget.
Informasjon om streiken vil fortløpende oppdateres på Akademikernes nettsider og i sosiale medier.
Les også: – Takk til alle som støtter oss i streiken!
Se NRK Dagsrevyen: Akademikerne og Unio med felles streikeutspill til staten
Fra og med mandag 3. juni tas følgende ut i streik:
224 i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet i Oslo, 68 i Oslo politidistrikt, 36 i Norges vassdrags- og energidirektorat (Oslo/Trondheim/Hamar), 23 i Mattilsynet (Region Stor-Oslo og region Midt), 15 i Direktoratet for medisinske produkter i Oslo, 9 i Landbruks- og matdepartementet i Oslo, 5 i Helse- og omsorgsdepartementet i Oslo.
Fra andre streikeuttak 27. mai:
121 i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 111 i Arbeidstilsynet (Trondheim), 211 i Direktoratet for medisinske produkter, 2 i Finansdepartementet, 104 i Helse- og omsorgsdepartementet, 32 i Mattilsynet (Trondheim), 59 i Norges vassdrags- og energidirektorat (Trondheim), 46 i Oslo politidistrikt, 1 i Samferdselsdepartementet og 10 i Statens jernbanetilsyn (Trondheim).
Fra første streikeuttak 24. mai:
47 i Arbeidstilsynet, 120 i Finansdepartementet, 158 i Kripos, 53 i Landbruks- og matdepartementet, 237 i Mattilsynet, 295 i Norges vassdrags- og energidirektorat, 230 i Oslo Politidistrikt, 66 i Samferdselsdepartementet, 31 i Statens Jernbanetilsyn, 1 i Forsvarets Forskningsinstitutt.
Alle virksomhetene som er tatt ut har kontor i Oslo og Trondheim.
