– Resultatet i lønnsoppgjøret er et stykke fra våre ambisjoner, men vi valgte å ta en ekstra runde for våre mer enn 28 000 medlemmer, sier Tonje Leborg, leder i Akademikerne kommune.
Akademikerne brøt som eneste sammenslutning lønnsforhandlingene med KS tidligere i vår.
– Vi hadde høyere ambisjoner for våre medlemmer enn resultatet fra forhandlingene. Derfor valgte vi å gå til mekling.
Akademikerne forhandler tariffavtalen for alle 28 000 medlemmer i kommunene og lønnen til 6000 lektorer sentralt. De 22 000 andre medlemmene får sin lønn forhandlet lokalt og kollektivt på arbeidsplassen i etterkant av det sentrale oppgjøret.
Etter en krevende prosess kom Akademikerne til enighet med KS på overtid i meklingen.
Resultatet er en økonomisk ramme på 5,2 prosent, som er i tråd med frontfaget. Dette innebærer lønnstillegg mellom 22.000 og 37.000 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet. I tillegg er partene enige om å avsette 1,1 prosent av rammen til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. oktober.
Legenes særavtale for legetjenesten i kommunene var også en del av meklingen. -- Vi er veldig fornøyde med at Legeforeningen har fått gjennomslag for bedre arbeidsvilkår for legevaktlegene, som gir dem en mindre arbeidsbelastning. Det har lenge vært en kamp, sier Leborg.
Lektorene er den eneste medlemsgruppen til Akademikerne kommune som ikke har lokale, kollektive lønnsforhandlinger hvert år.
– Vi har ambisjoner om lokal lønnsdannelse for lektorene våre. Frem til neste hovedtariffoppgjør i 2026 skal et partssammensatt utvalg se på hvordan lønnssystemet for undervisningspersonell kan endres.
Utover høsten skal Akademikernes andre medlemmer i kommunene, feks økonomer, jurister og naturvitere, få sin lønn forhandlet av lokale tillitsvalgte i kollektive forhandlinger på arbeidsplasser i hele landet.
Formelt har Akademikerne anbefalt meklingsresultatet, og det er nå opp til Akademikernes medlemsforeninger å ta endelig stilling til meklingsforslaget innen 3. juni.
