Bedre sikring for privatpraktiserende

Av: Rune Frøyland

Avtalespesialister er integrert i offentlig helsevesen og får sin økonomi fra Regionalt helseforetak og trygdesystemet. Antall avtalespesialister har stått stille i over 25 år, noe som gir betydelig mindre tilgang på psykologer i privat avtalepraksis i dag ettersom befolkningen har økt med om lag 20 prosent i samme periode. Samtidig har behovet for psykologhjelp i seg selv økt i perioden.

Dette er medvirkende grunner til at antall psykologer i helprivat praksis, uten offentlig støtte, har økt betydelig de siste ti årene. I Psykologforeningens medlemsmasse ser vi en fordobling fra om lag 250 til 550. Blant psykologer under 40 år er det en tredobling.

Utfordrer det offentlige helsevesenet

Norge har et sterkt offentlig helsevesen. Psykologforeningen støtter opp om dette. Politisk er det et ønske å få psykologer inn i ledige offentlige stillinger rundt i landet, heller enn etableringer i helprivate praksiser. Men vi ønsker ikke ordninger som tvinger psykologer til flytting, som turnusordninger og lignende.

Positive virkemidler må til for å øke mobilitet i akademikergrupper. Særlig kommuner må være bedre til å rekruttere akademikere og psykologer ved virkemidler som lønn, fri barnehageplass, jobbmuligheter for ektefelle, kanskje noen uker uten jobbplikt eller mulighet til å jobbe fra fjernkontor i perioder for å kunne opprettholde kontakt med familie.

Det offentlige helsevesenet, kommunalt og spesialisthelsetjenesten, må ta ansvar og etablere gode rekrutteringsprosedyrer samt organisere arbeidsbetingelser slik at psykologer ikke slutter i tjenestene.

Etableringer av helprivate psykologpraksiser kan sies å utfordre det offentlige helsevesenet ved at de som kan betale, kjøper seg behandling utenom offentlige køer. Dette er likevel ikke et ansvar som kan individualiseres til den enkelte psykolog som oppretter praksis. Også psykologer har en rett til å bo og å etablere seg der de vil.

Dårlig sosialt sikret

Økningen i helprivate psykologvirksomheter innebærer at en betydelig gruppe psykologer har arbeidshverdag med langt svakere yrkesmessig sosialt sikkerhetsnett enn sine kollegaer ansatt i offentlig sektor. Det bekymrer oss.

Er næringsdrivende dårlig sosialt sikret? Ja! En ny undersøkelse fra Akademikerne ved Respons analyse viser at over 60 prosent oppgir å ikke ha sykepengeforsikring. Kun to prosent av næringsdrivende har tegnet yrkesskadetrygd gjennom NAV, 26 prosent har yrkesskadeforsikring i et privat selskap, 69 prosent har ikke yrkesskadeforsikring, mens om lag en tredel ikke sparer til pensjon.

Sammen med Akademikerne jobber vi for at selvstendig næringsdrivende skal få bedre tilgang på folketrygdens tjenester, blant annet bedre rettigheter til sykepenger og til ytelser ved yrkesskade.

Vi vil også ha likeverdige rettigheter ved pensjonssparing for næringsdrivende og ansatte, med lik sats for skattegunstig pensjonssparing, og vi vil ha innført minstefradrag for selvstendig næringsdrivende. Dette arbeidet har ført til bedring både i sykepengerettigheter og i pensjonssparingsmuligheter de siste årene.

Velg en talsperson

Der hvor det er to eller flere psykologer ansatt eller tilknyttet som oppdragstakere i helprivate kommersielle helsebedrifter og virksomheter, bør de velge en talsperson. Å fremstå enhetlig og samlet i ansettelses- eller kontraktsforhold gir best mulighet for å avtale gode felles rettigheter og sikre at lønn og honorarer dekker de utgiftene som normalt er inkludert i lønn. Avtalte rettigheter vil hjelpe senere kolleger i virksomheten.

Det er viktig at talspersoner for psykologer i helprivate virksomheter registrerer seg og oppretter kontakt med Psykologforeningens sekretariat. Ved å ha oversikt kan vi tilby kurs og opplæring. Vi bør ytterligere forsøke å koble psykologer i private virksomheter til Psykologforeningen slik at vi kan lage en representasjon for gruppen inn i foreningen og gi en stemme til gruppens anliggender inn i foreningens arbeid.

Kontakten med medlemmene i denne økende sektoren må vi bygge ut og systematisere fremover.