Ingvild Stjernen Tisløv belyser hvordan økonomiske utfordringer og psykisk helse påvirker hverandre. Det får hun Åse Gruda Skard-prisen for i 2024.
– Jeg har vel vært opptatt av levekår og psykisk helse siden jeg ble ferdig utdannet psykolog i 2010, forteller Tisløv entusiastisk over en kopp med nytraktet kaffe.
Hun serverer den på kjøkkenet i kontorlokalene hun benytter seg av de få gangene hun nå mottar fysiske besøk. Mesteparten av tiden bruker hun på selskapet Reynd som hun driver sammen med Jonas Rennemo Vaag, og på å spre budskapet hun brenner for:
– Formidlingsjobben gjør jeg for å løfte det jeg opplever at er en kjempeutfordring i Norge. Nemlig at vi ikke egentlig har noen god strategi for hvordan vi skal bryte sammenhengen mellom betalingsproblemer og psykisk helse og livskvalitet.
Hvem: Spesialist i klinisk samfunnspsykologi, foredragsholder og samfunnsdebattant.
Hva: Hjelper finansbransjen med å møte kunder som sliter med mentale problemer eller livskriser.
Hvorfor: Mottar Åse Gruda Skard-prisen for 2024 for sitt arbeid med å adressere sosiale ulikheter og fremme samhandling på tvers av systemer for å forbedre livskvaliteten for vanskeligstilte familier.
For Tisløv har det vært en klar rød tråd som handler om penger og psykisk helse, fra hennes første jobb i 2011 og fram til i dag.
Hun begynte sin karriere med multisystemisk terapi, arbeidende direkte i hjemmene til familier som stod overfor alvorlige utfordringer som rus, kriminalitet og skolefravær.
Tisløv lærte tidlig at problemer sjelden eksisterer i et vakuum - ofte er de tett vevd sammen med både økonomiske og sosiale faktorer.
I sin første sak møtte hun en mor og en datter, hvor mor ikke hadde inntekt eller jobb, og hvor datteren hadde store atferdsproblemer. I kartleggingsfasen opplevde Ingvild moren som fjern og lite engasjert. Hun virket rett og slett ikke interessert.
– Og da begynner man jo å lure litt som terapeut. Hva er det som skjer? Jeg tenkte at hun kanskje hadde et rusproblem, eller at hun hadde så store psykiske problemer at hun slet med å holde følge eller fokusere.
Vendepunktet kom da Tisløv oppdaget et «til salgs»-skilt på døra. Den lille familien var i ferd med å bli bostedsløse.
– Da stilte jeg spørsmålet «skal dere flytte?» Og så var det akkurat som å skru på en bryter, og da var mamma plutselig til stede.
– Den overgangen der, fra at jeg holdt på med noe som var viktig for meg, til at vi plutselig snakket om noe som var viktig for henne, den satt en veldig støkk i meg.
Gjennom sitt arbeid oppdaget Tisløv at økonomisk stress ikke bare er en belastning i seg selv, men også kan være med på å øke familiekonflikter og psykisk uhelse. På samme måte kan eksisterende psykisk uhelse eller andre livskriser, være utløsende faktorer til problematisk økonomi.
Erfaringene hennes viste at løsninger som ikke adresserte både den økonomiske og den psykiske dimensjonen, ofte var dømt til å feile.
Etter å ha blitt intervjuet om økonomi og psykisk helse i Psykologtidsskriftet sammen med Arne Holte og Christian Poppe, tok en som jobbet med bærekraft i en spesialbank kontakt, og lurte på om ikke bankansatte burde kunne mer om psykisk helse, når de som jobber med psykisk helse blir oppfordret til å kunne mer om økonomi.
Det ble starten på et utradisjonelt samarbeid.
Dette er: Åse Gruda Skard-prisen– Jeg hadde en del fordommer mot bank- og finansbransjen. Jeg ble utrolig positivt overrasket over at det jeg opplevde var engasjement for å få gjort en god jobb.
Tisløv tror psykologer har muligheten til å gjøre en viktig jobb ved å være et sted de vanligvis ikke er. Og når det handler om økonomi, så er en stor del av problemet for mange knyttet til bank, inkasso og skatt. Løsningen for å bryte sammenhengen mellom gjeld og psykisk helse er å jobbe sammen med nettopp disse aktørene.
– Det er et godt resultat for samfunnet hvis vi kan hindre at noen faller enda lengre ut i gjeldsuføret, eller at vi hindrer at de blir dårligere psykisk. Og så er det et gode for banken, for det vi ser er at det lønner seg.
Tisløvs innsats strekker seg langt utover klientmøter og bankmøter. Hun har aktivt deltatt i den offentlige debatten, skrevet kronikker, og medvirket i podkaster for å øke bevisstheten rundt sammenhengen mellom dårlige økonomiske forhold og psykisk uhelse.
– Dette er noe som vi isolerer fra alt annet, og tenker at økonomi, det skal du fikse selv. Hvis ikke du fikser det selv, så er det heller ingen som kan hjelpe deg. Det er ditt problem.
– Så den formidlingsjobben jeg gjør, som gjør at jeg ofte sier ja hvis det ringer journalister og sånt, det er fordi at jeg tror at vi må ansvarliggjøre de som sitter og styrer og steller her i landet, for at det går en hel del mennesker rundt og lever parallelt med resten av samfunnet. De lever i et økonomisk utenforskap.
Hun håper at ved å løfte problemstillingen må både finanssektoren og myndighetene i større grad holdes ansvarlig.
Tisløv viser også til en lovendring i England som har pålagt alle essensielle tjenesteleverandører, som bank, helse, gass, strøm, telefon og vannkraft, å ta grep for å gjøre situasjonen enklere for kunder som er i en vanskelig situasjon. Det kalles en «duty to care.»
– Det er jo der liksom energien til å sitte og snakke om dette på TV og lignende hentes fra, at jeg blir så utrolig provosert av at man ikke gjør noe. For det er så mange ting som kan gjøres, som også vil være både ganske enkelt, og utrolig viktig for de menneskene som sitter i den situasjonen. Og i et litt større perspektiv vil det også være veldig samfunnsøkonomisk nyttig.
– Jeg blir så utrolig provosert av at man ikke gjør noe.
Etter at lovendringen trådte i kraft i England, har Tisløv fått opp håpet om at noe lignende også kan skje her til lands. Selv om alle bankene måtte snu seg rundt og gjøre om praksis nesten på dagen, ble det tydelig at praksisen lønner seg. Både for bankene, kundene og samfunnet som helhet.
Tisløv er også mye i kontakt med et forskningsmiljø i England, som har holdt på med bank og finansielle tjenester i mange år, og kjenner på behovet for et tilsvarende kompetansemiljø i Norge.
– I Norge har ikke bankene noen juridiske forpliktelser når det kommer til å ta hensyn til kunder som sliter psykisk eller står midt i en livskrise, og i psykisk helse er det heller ingen policy på hvordan vi skal jobbe med pasienter med betalingsproblemer. Så jeg tenker at det å få til et fagmiljø, hvor smarte norske forskere og klinikere kan sette seg sammen og tenke innovativt om hvordan vi kan jobbe videre innenfor de rammene vi har – det er noe jeg virkelig ønsker meg.
Vi lever alle i en dyrtid, men opplevelsen av å ha dårligere råd treffer oss svært ulikt.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO slår i sin rapport «Det er ikke over ennå» fra i fjor fast at de menneskene som har minst fra før også rammes mest i dyrtid. Én av fem husstander oppgir at de har økonomiske utfordringer, og mer enn 150 000 av dem er alvorlige. Betalingsproblemer blir stadig mer omfattende, og antall inkassosaker øker i landet.
Årets prisvinner både viser og minner oss alle på hvordan økonomisk press og psykisk helse er knyttet tett sammen. Hun formidler kunnskap om dette både direkte til befolkningen og til finansielle institusjoner med et sosialpsykologisk perspektiv. På denne måten treffer hun spikeren på hodet og bidrar til reell endring om hvordan vi forholder oss til økonomi og psykisk helse. Hun imponerer ved å adressere hvordan samfunnet, og særlig finansbransjen med sine bank- og forsikringsselskaper, bør møte folk og familier hvor levekårsutfordringer, gjeldsbyrde og psykisk uhelse tynger. Slik juryen ser det er dette en målbevisst og fokusert popularisering av psykologfaglig kunnskap, gjort på en innovativ og betydelig samfunnsnyttig måte.
Årets vinner av Åse Gruda Skard-prisen er psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv.
Ingvild Stjernen Tisløv har profesjonsstudiet fra Universitet i Oslo og er psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologi. Gjennom egne erfaringer i barndommen, oppveksten og i sitt psykologvirke har hun vært opptatt av rettferdighet. Slike erfaringer har ifølge prisvinneren selv gitt spire til en særlig interesse for at psykologisk kunnskap kan og bør brukes for det det er verdt til å sikre likeverd og redusere urett.
Lik Åse Gruda Skard er årets prisvinner en foregangskvinne for likhet, og hun viser hvordan forhold som er utenfor barn og familiers rekkevidde likevel har kraftig innvirkning på livene deres. Når barn og familier med stor sosial ulikhet og trange oppvekstsvilkår møtes med den samme tilnærmingen i sitt hjelpetilbud som andre, mener Tisløv at rettferdigheten utfordres. Tisløv utvider det individorienterte hjelpeperspektivet og bidrar til at for eksempel atferdsproblemer, rus, vold og lovbrudd sees fra flere sider. Særlig understreker hun viktigheten samhandling mellom ulike systemer. Et eksempel hun selv har løftet fram er den lille familien på to som prisvinneren møtte i sin første jobb. Mer enn noe annet hadde de behov for hjelp til å finne seg en ny bolig. At Tisløv ikke automatisk sendte ansvaret videre til andre som kunne hjelpe, men valgte selv å bistå praktisk, utgjorde hele forskjellen for de to.
I samarbeid med banker og forsikringsselskaper har prisvinneren kurset og veiledet kunderådgivere om hvordan de kan snakke med og gi råd til folk som har betalingsvansker. Hun har vist hvordan ivaretakende kommunikasjon og klart språk kan være til stor nytte, som å redusere stress og åpne opp for å finne mulige løsninger.
Juryen vil berømme Tisløv for at hun ved å snakke tydelig om hvordan økonomisk stress rammer livskvaliteten til folk, bidrar hun også til å redusere tabu rundt det å ha dårlig råd eller uhåndterbar gjeld.
Tisløv er en trygg, engasjerende og erfaren formidler som både har publisert egne tekster og er en tydelig faglig stemme i det norske mediebildet. Ved å bruke plattformer som podkaster, sosiale medier, kurs og foredrag når hun bredt ut til både den allmenne befolkningen og fagfolk med kunnskap om sammenhengene mellom økonomisk utenforskap, pengeproblemer og psykisk helse. Hun oppfordrer blant annet psykologer til å snakke mer om økonomi i terapirommet og erkjenne at levekår uløselig henger sammen livskvalitet. Gjennom sitt eget firma jobber hun særlig opp mot offentlige tjenester og ansatte i finansbransjen for å bidra til å endre både hvordan de snakker om og med folk i vanskelige situasjoner. Tisløv har en evne til å snakke om disse problemstillingene på en måte som i seg selv bidrar til å endre våre holdninger om andre rundt oss i samfunnet til det bedre.
Prisvinneren gir fornyet mening og innhold til systemarbeid ved å bringe psykologisk kunnskap og forståelse ikke bare ut i offentligheten, men også inn i finansinstitusjonene. Det er et nybrottsarbeid som kommer det brede lag av befolkningen til gode.
Gratulerer med Åse Gruda Skard- prisen, Ingvild Stjernen Tisløv!
