– Det haster med å innfri barnas rett til helsehjelp

I juni 2022 oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg som fikk i oppdrag å utrede institusjonsbarnevernet, og foreslå endringer som sikrer at barna får den omsorgen og hjelpen de trenger.

Utvalget har sett på institusjonsbarnevernets oppgaver, rammer, omfang og organisering, og samhandlingen med andre sektorer som har ansvar for barn og unge med store og sammensatte behov. Anbefalingene utvalget har kommet med berører ikke bare barnevernet, men også helsesektoren og justissektoren.

Rapporten ble overlevert til barne- og familieminister Kjersti Toppe i oktober 2023. 22. januar leverte Psykologforeningen våre innspill til den offentlige utredningen, som har fått navnet «Med barnet hele vegen – barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit».

– Utvalget har gjort en helhetlig vurdering av fremtidens barnevernsinstitusjoner, og kommer med mange veloverveide anbefalinger som vi støtter, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening.

Psykologforeningen mener barnevernsinstitusjonsutvalgets arbeid er sterkt faglig forankret, og vektlegger betydningen av kontinuitet, stabilitet og trygghet i en omsorgssituasjon samtidig som barnas behov og rett til helsehjelp ivaretas bedre enn i dag.

Utvalget poengterer blant annet viktigheten av å ha et nyansert systemblikk ovenfor barna, med et sterkere ressursfokus.

– Ressursfokuset gir barnet et språk om seg selv som ikke kun fokuserer på det som er krevende og vondt, eller det de ikke får til. Det skaper en mer verdig situasjon for barnet. Vi deler dette perspektivet, da barns psykiske helse henger sammen med hvordan de blir ivaretatt og oppfattet av systemet rundt seg, sier Skard. 

Tar barna på alvor

Det tverrfaglige utvalget har samarbeidet med et eget ungdomsutvalg bestående av ungdommer som har erfaring fra barnevernet.

– Den aktive medvirkningen fra barn og unge fremstår som et særlig vellykket grep, da det er kjent at barn i barnevern har for lite reell medvirkning, sier Skard.

Ungdomsutvalget får tydelig frem brukernes perspektiv og stemme, som er avgjørende for institusjonenes kvalitet, og ivaretar barnas integritet. 

Psykolog, og tidligere visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand har sittet i utvalget. Hun er spesialist i barne- og ungdomspsykologi og klinisk samfunnspsykologi, og leder for Stillasbyggerne – en barnevernrettet poliklinikk på Akershus universitetssykehus, som jobber med samhandling mellom tjenester og skreddersydde tiltak for barn og ungdom som bor på barneverninstitusjon og i fosterhjem.

Opprettelse av helseteam 

Utvalget har lagt særlig vekt på at barna skal få være i ro, oppleve normalitet og få tilgang til nødvendig helsehjelp der de er. Utredningen inneholder totalt 50 forslag. Et av forslagene er helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner, som skal følge opp barnas helsebehov og veilede de ansatte.

Psykologforeningen støtter utvalgets anbefaling om opprettelse av egne helseteam tilknyttet hver enkelt barnevernsinstitusjon.

– Fleksible helseteam kan både veilede personalet for å skape et trygt miljø, og avdekke psykiske helseutfordringer hos barna, som trenger rask behandling, sier Skard.

Det er kjent at barn i barnevern har høy forekomst både av psykiske lidelser og somatiske helseutfordringer.

– Det haster å innfri barnas rett til helsehjelp, og det er behov for at helsesektoren får økt ansvar overfor denne gruppen, sier presidenten. 

Ved å gi helsesektoren større ansvar for disse barna er det viktig at PHBU bevilges tilstrekkelige ressurser for å oppnå en vellykket implementering av helseteam, mener Psykologforeningen.

– Helseteamene bør være rammefinansiert, og være uavhengig av nasjonale pasientforløp for å sikre nødvendig fleksibilitet og individuell tilpasning, mener Skard. 

Mer tverrfaglig samarbeid

Barneverns- og helsesektoren opplever ofte samhandlingsutfordringer som kan føre til at helheten av hjelpetilbudet blir fragmentert. Psykologforeningen mener at mer tverrfaglig samarbeid vil gagne barna, bistandsyterne og omsorgsgiverne.

– Vi tror opprettelsen av helseteam kan skape bedre betingelser for samhandling på tvers av sektorene. Utvalget foreslår også et felles tilsyn ovenfor barnevern- og helsesektor; dette vil avdekke samhandlingsutfordringer i bedre grad enn ved to separate tilsyn, og gi økt læringsutbytte for hva som kan forbedres ved den helhetlige hjelpen barna mottar. 

Ny målgruppeinndeling

I dag deles barnevernsinstitusjoner inn i tre hovedkategorier: «akuttinstitusjon», «omsorgsinstitusjon» og «behandlingsinstitusjon». Utvalget foreslår en ny institusjonsgruppeinndeling med kategoriene «akutt og utredning», «omsorg og utviklingsstøtte» og «omsorg og utviklingsstøtte+».

Omsorgssvikt er ofte bakenforliggende for både eksternaliserende og internaliserende smerteuttrykk hos barn. Den nåværende målgruppeinndelingen medfører at flere barn må flytte når deres uttrykk endrer seg. Ofte skjer dette brått, og uten at de selv ønsker det.

Et av barna utvalget har snakket med i arbeidet sitt opplevde å måtte flytte 20 ganger på tre år. Mangel på stabilitet, tilhørighet og trygghet i omsorgsbasen kan øke risikoen for utvikling av psykiske helseproblemer.

– Psykologforeningen støtter den foreslåtte nye målgruppeinndelingen, da den er mindre stigmatiserende, og i større grad vil sikre ro, stabilitet og forutsigbarhet for barna, sier Skard. 

Endring i rusbehandling

Rusproblemer hos barn er i dag definert som et atferdsproblem, og er dermed barnevernets ansvar. Først den dagen barnet fyller 18 år blir rusproblemet definert som et helseproblem, og den unge voksne får krav på helsehjelp.

Noen barn har omfattende, skadelig og langvarig rusmisbruk. Utvalget mener de må få tilgang på den samme ekspertisen som voksne får, og foreslår at ansvaret for spesialisert rusbehandling flyttes fra barnevernet til helsetjenesten.

«Psykologforeningen støtter opprettelsen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling for unge, men understreker betydningen av aktiv relasjonsbygging og at kompetansen må gjøres tilgjengelig for barna der de er. Kompetanse på avhengighet og hjerneutvikling må ikke undervurderes i barnevernet, og dette kan sikres gjennom økt helsefaglig kompetanse tett på barna som har russtrev eller -lidelser», skriver Psykologforeningen i vårt høringsinnspill til Barne- og familiedepartementet.

– Det er viktig at den unge følges opp med samtaler, sosialisering og kontakt med nærsamfunnet, inklusive skole eller arbeid. Det vil kunne redusere opplevelse av isolasjon, og kan bidra til å øke sannsynligheten for at den unge opplever mestring, mening og motivasjon for rusfrihet, utdyper Skard. 

Det er i dag stor variasjon i det kommunale hjelpeapparatet med forebyggende og rehabiliterende rustilbud. Psykologforeningen mener det er behov for en opprustning av kommunenes rustilbud for barn og unge. 

– Tidlig avdekking, kommunal innsats og oppfølging vil ha en forebyggende effekt på utvikling av ruslidelser, hvilket har en positiv effekt på individ- og samfunnsøkonomisk nivå, sier Skard. 

Les hele høringsinnspillet vårt her