En pionér i formidling av psykologifaget til flerkulturelle miljøer

– Jeg brenner for det flerkulturelle aspektet, og denne prisen er en bekreftelse på at jeg blir sett av psykologer og av Psykologforeningen, og at jeg gjør noe riktig. Det betyr mye for meg, men også for min kone og familie, for mamma og pappa.

Det er en ydmyk, men stolt psykolog som tar oss imot på et kontor hos Rask psykisk helsehjelp på Stovner Senter. Av venner beskrives han som en som utstråler vennlighet og åpenhet, og det er lett å forstå hvorfor.

Uventet karrierevei

Som en ung, pakistansk-norsk mann var ikke psykologi den selvsagte karriereveien. Chaudhry kjente selv på forventingen om at han burde velge et såkalt ALI-yrke: advokat, lege eller ingeniør, som tradisjonelt sett har hatt høy status blant mange med innvandrerbakgrunn. I stedet valgte han å starte på en bachelorgrad i journalistikk.

– Jeg tenkte på den tiden at jeg ville endre hvordan mediene skriver om minoriteter. Som ferdigutdannet skjønte jeg fort at det ikke var så enkelt, og at jeg ikke alltid kunne velge hva jeg ville skrive om.

23 år gammel bestemte han seg for å skifte kurs, og begynne på profesjonsstudiet i psykologi. Han hadde selv opplevd psykisk uhelse på nært holdt, og undret over hvordan man kan skape forståelse og aksept for dette i flerkulturelle miljøer, der det av mange blir sett på som tabu.  

– Jeg vil vise at jeg er en brun psykolog som snakker vår sak, ikke deres sak. Det tror jeg har vært viktig for å bygge tillit, og for å få tilgang til ulike miljøer og grupper.

---

– Jeg vil vise at jeg er en brun psykolog som snakker vår sak, ikke deres sak. Det tror jeg har vært viktig for å bygge tillit, og for å få tilgang til ulike miljøer og grupper.

---

Flerkulturelt perspektiv

Allerede før han var ferdigutdannet interesserte han seg for minoritetsperspektivet. Det fikk blant annet utløp gjennom hovedoppgaven hans, som senere ble grunnlaget for hans arbeid i Stovner-prosjektet «Å møte minoriteter på deres premisser», i samarbeid med Mental helse».

Samtidig engasjerte han seg som styremedlem i Forening for interkulturell psykologi (FIP) og i Nok. Oslo - Senter mot incest og seksuelle overgrep.

– Jeg ønsket å rendyrke det å jobbe med det flerkulturelle perspektivet, og bli kjent med andre som er like engasjerte i det. Det ble et springbrett for meg, forteller han.

Prosjektet «Å møte minoriteter på deres premisser» er et forbilledlig eksempel på hvordan man går frem for å bygge tillit i en ellers utilgjengelig gruppe. Gjennom samarbeid med fastlegekontorer, NAV og Distriktspsykiatrisk senter (DPS), og ved å drive oppsøkende arbeid der folk er, startet en forsiktig bevisstgjøring og aksept for hva psykisk helse er, og hva en psykolog kan hjelpe deg med. Arbeidet gikk blant annet ut på å informere om tilbudet Rask psykisk helsehjelp, og arrangere lavterskelseminarer om psykisk helse. 

Lavterskel tilbud

Så kom pandemien, og folk var ikke lenger der de pleide å være.

Å stanse det påbegynte arbeidet var aldri et alternativ for Chaudhry.

– Jeg knyttet til meg ressurspersoner som hadde inngang i forskjellige miljøer, og vi holdt seminarer for små grupper, for eksempel eldre somaliske menn, religiøse minoriteter, somaliske kvinner, tamiler og pakistanere. Det var et lavterskeltilbud, der vi blant annet snakket om definisjonen på hva psykisk helse er, følelser og tro i terapi. Mange tenker på psykisk helse som tunge psykiske lidelser. Det ønsket jeg å balansere.

– Det er mangel på psykologer med flerkulturell bakgrunn, og særlig mannlige psykologer med flerkulturell bakgrunn.

Etter hvert begynte forespørslene om å stille opp i podkaster og intervjuer i mediene å komme, og kompetansen fra journalistikken ble brukt til å forfatte faglige kronikker og holde engasjerende foredrag. Tidligere i år debuterte han også som forfatter, med poesiboken «Kall meg pakkis, jeg vet du vil», som er en ærlig og ufiltrert diktsamling om det å vokse opp i det flerkulturelle Norge.

– Jeg bestemte meg for å lage en Instagram-profil, som kunne fungere som en portefølje for det jeg holder på med. Det ble veldig godt tatt imot.

– Ja, hvordan har tilbakemeldingene vært? Å gjøre seg synlig på den måten kan jo også gjøre at man blir sårbar for eventuell kritikk?  

– Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. Mitt inntrykk er at denne gruppen tørster etter kunnskap om psykologi og psykisk helse. Det er bare ingen som har tatt tak i det på denne måten før, sier han, og legger til:

– Det er mangel på psykologer med flerkulturell bakgrunn, og særlig mannlige psykologer med flerkulturell bakgrunn. Da jeg erkjente at den innsikten er min største styrke, forsto jeg at jeg kan utgjøre en forskjell.

Jobber for å fjerne stigmatisering

Gjennom Instagram-profilen @psykolog.chaudhry deler han både av sin kompetanse, men også egne erfaringer med psykisk uhelse. Selv tror han åpenheten og ærligheten har vært med på å bygge tillit, og på å fjerne stigmatisering og misforståelser folk har.

– Jeg tror på at man får større tilgang til folk ved å tørre å være litt personlig, og ved å vise litt sårbarhet. Jeg synes det er paradoksalt at vi som psykologer skal gjemme oss bak en profesjonell maske.

I tillegg til å bruke både tradisjonelle og sosiale medier som plattform til å nå ut til målgruppen, mener psykologen at det er viktig å huske på at mye av formidlingen faktisk foregår hver dag i terapirommet.

– Vi driver først og fremst med menneskemøter, og mangfold blant psykologer er viktig for å speile befolkningen vi skal hjelpe. Jeg er ikke den klokeste eller den med mest erfaring på det flerkulturelle feltet, men det er få som bevisst har gått inn for å snakke høyt om det.

Prisvinnerens råd til politikerne

– Det nærmer seg valg. Hvilket råd vil du gi til politikerne som skal styre fremover?

– Forsterk førstelinjetjenestene. I vår bydel har vi sett hvor mye det har å si å ha et solid førstelinjetilbud for de som før falt mellom to stoler, sier han, og legger til:

– Og så må de se på inntaksreglene for psykologistudiet. Vi går glipp av mange gode kandidater med dagens krav.