Et tiår med arbeid har gitt resultater

Det er hele ti år siden Psykologforeningens sentralstyre vedtok å arbeide for å styrke klinisk helsepsykologi i landets helsetjenester. I november kunne endelig spesialiseringen starte opp.

— Klinisk helsepsykologi er nå etablert som fagfelt, sier Arnhild Lauveng, visepresident i Psykologforeningen. 

Fagfeltet bygger på helsepsykologisk forskning og en bio-psykososial tilnærming, og fokuserer på at menneskets psykiske og fysiske helse uløselig er knyttet sammen. Arbeidet med dette prosjektet inkluderer da også å styrke en slik forståelse av helse, og behandling i det norske helsevesenet.

Tverrfaglighet og langsiktighet 

— Det finnes nå samlende arenaer for psykologer innen klinisk helsepsykologi, forteller Lauveng.

Som fagfelt anvendes psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter sammen i mange ulike, tverrfaglige behandlingstilbud.

— Mange psykologer bidrar inn i tverrfaglige tilbud til barn og voksne i ulike sykdomsforløp og innen felt som søvn, stress, smerte, tannhelse, diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer, spiseforstyrrelser, palliasjon og tilbud til etterlatte og pårørende, sier hun.

Den store bredden i fagfeltet og aktualiteten til klinisk helsepsykologi, krever et godt samarbeid mellom fag, erfaringer og personer. Langsiktig målsetting og prosjektering har derfor vært nødvendig i det ti år lange arbeidet.  

Gjennomgående paradigmeskifte

Prosjektet har krevd et bredt fokus, og ikke minst et påvirkningsarbeid på helsevesen og politikere. Psykologforeningen har jobbet og jobber med å fremme tiltak og tilbud som tydeliggjør fordelene ved klinisk helsepsykologisk tilnærming, og forklare hva dette betyr helt konkret.

Et eksempel på et helsetilbud som bruker klinisk helsepsykologi er et tilrettelagt tannhelsetilbud (TOO) for tortur- og overgrepsutsatte, og personer med tannlegeskrekk (odontologi). Behandling av angst og tenner inngår altså i samme helsetilbud, hvor psykolog og tannlege jobber sammen for å behandle pasienten.

Denne type behandling krever at helsetjenestene også ser kropp og sinn i sammenheng. Arbeidet er ikke over, og Psykologforeningen fortsetter arbeidet med å fremme klinisk helsepsykologi som fagfelt i samfunnet.

Mange å takke

Lauveng understreker at mange har bidratt inn i arbeidet, både med å fremme klinisk helsepsykologi som fag og bidra til at spesialiseringen har blitt til virkelighet:

— Det har vært og er en langsiktig satsning på klinisk helsepsykologi med et godt samvirke mellom fag, erfaringer og dyktige ildsjeler, sier hun.

— Faren for ikke å nevne alt og alle kan ikke hindre en i å takke de som har bidratt og lagt ned en betydelig innsats for å få dette til.

Lauveng har derfor, i tett og godt samarbeid med Siv Tove Engebråten i Fagavdelingen, samlet en liste over alle dem som Psykologforeningen ønsker å gi en spesiell takk til, i full visshet om at listen ikke er fullstendig: 

• Fagmiljøet på Diakonhjemmet sykehus som inspirerte til sentralstyrets vedtak i 2012, og som har bidratt aktivt inn i satsningen på klinisk helsepsykologi, med både erfaringer og formidling av kunnskap.  
• Medlemmer i Sentralstyret som deltok aktivt inn i prosjektarbeidet med klinisk helsepsykologi. 
• Ressurspersoner og psykologer som stilte villig opp og delte kunnskap og brukte tid inn i den første ressursgruppen i oppstarten av prosjektet. Flere av psykologene har bidratt betydelig til sammenheng og kontinuitet ved å være med videre inn i adhoc-utvalget og deretter inn i fagutvalget i klinisk helsepsykologi.
• Brukerorganisasjoner som har bidratt med sine erfaringer og synspunkter. 
• Sittende fagutvalg som gjør en stor innsats. 
• Også en takk til ulike faggrupper og avdelinger som Barn og unges psykiske helse på sykehus ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet) som åpent har delt sine erfaringer, kunnskap og historie. 
• Uten hver enkelt psykolog som har bidratt med synspunkter, kunnskap, presentasjoner og blogginnlegg så hadde ikke dette vært mulig. Også en særskilt takk til de psykologene som har stilt på vegne av Norsk psykologforening inn i arbeidet med ulike veiledere i Helsedirektoratet.  
• Psykologer innenfor områder som rehabilitering og felt som smerte hvor klinisk helsepsykologi har høstet erfaringer og fått kunnskap fra.

Arbeidet fortsetter 

Her kan du lese mer om Psykologforeningens arbeid med klinisk helsepsykologi:

• Informasjonssiden for klinisk helsepsykologi
• Mer informasjon om spesialiseringen
• Målbestemmelser for spesialiseringen

Selv om etterutdanningen er på plass og en større forståelse av klinisk helsepsykologi har funnet veien inn i det norske helsevesenet, er ikke arbeidet over.

Klinisk helsepsykologi fletter seg inn i mye av Psykologforeningens arbeid, og er blant annet en del av påvirkningsstrategien inn mot spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med en rekke brukerorganisasjoner.

Om få år vil vi få de første ferdigutdannede psykologspesialistene i klinisk helsepsykologi. Disse vil bidra til større kompetanse om fagfeltet, og vil styrke landets helsetjenester med å kunne gi en mer helhetlig utredning og behandling av pasienter.