Fag- og profesjonsrådet er godt i gang med arbeidet

Av: Arnhild Lauveng

I forrige landsmøteperiode hadde jeg gleden av å lede det daværende Kvalitetsutvalget. Det var et godt utvalg, med særdeles dyktige utvalgsmedlemmer. Samtidig ble arbeidet vårt hemmet av at mandatet var for bredt, for uklart og delvis overlappende med mandatet til andre utvalg. I tillegg er det åpenbart at ett enkelt utvalg ikke kan ta ansvar for alt kvalitetsarbeid i foreningen.

Det å arbeide for kvalitet, både i egne prosesser innad i foreningen, og ikke minst i psykologisk arbeid i samfunnet, i utdanning og i psykologisk behandling, er noe alle ledd i foreningen arbeider med hele tiden, og på mange ulike måter.

Det var derfor behov for å tenke nytt rundt mandatet til utvalget, samtidig som det fortsatt var, og er, behov for en gruppe som kan ha tid og rom til å arbeide systematisk med fag og profesjonsutvikling. Landsmøtet vedtok derfor å erstatte Kvalitetsutvalget med Fag- og profesjonsrådet. Rådets hovedoppgave er å legge til rette for at foreningen bedre kan gjennomføre punkt 2 og 3 i Lover og Prinsipprogrammet for Norsk psykologforening:

• Å arbeide for å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet gjennom utvikling og formidling av psykologisk kunnskap, og gjennom praktisk anvendelse av psykologisk fagkunnskap. 
• Å arbeide for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand de har behov for og krav på. 

Rådet er plassert under Sentralstyret, og tar imot oppdrag fra Sentralstyret angående faglige spørsmål og profesjonens utvikling og funksjon. Vi kan også utrede aktuelle problemstillinger og gi faglig funderte råd i tråd med prinsipperklæringen for evidensbasert praksis.

Rådets første oppdrag gjaldt eldrepsykologi. Dette var et arbeid som engasjerte medlemmene i rådet mye, og det ble utviklet en matrise som identifiserte tre hovedmål som er aktuelle for foreningens videre arbeid: 1) Eldre blir behandlet som en ressurs og får benyttet sin kompetanse. 2) Systematisk forebygging av aldersrelaterte plager. 3) Gode og ikke-diskriminerende behandlingstilbud til eldre.

Hvert mål var begrunnet og gjennomarbeidet, det ble satt opp forslag til tiltak innen hvert målområde, og arbeidet ble gjort i samarbeid med andre instanser i foreningen, særlig fagutvalget for eldrepsykologi. Matrisen med mål, begrunnelser og tiltak ble så forelagt Sentralstyret, som ønsket et utkast til hvordan disse målene kan innarbeides i eksisterende strategier, særlig strategi for spesialisthelsetjenesten og strategi for kommunale tjenester. Dette arbeidet er nå overtatt av fagpolitisk avdeling og vil bli sendt på høring i foreningen på vanlig måte.

Fag- og profesjonsrådet er dermed ferdig med sitt første oppdrag, og har fått et nytt oppdrag fra Sentralstyret. Denne gangen er vi bedt om å utrede problemstillinger knyttet til psykologer og samfunnsoppdraget. Dette er et stort og komplekst område, som blant annet inkluderer utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde psykologer i tjenestene, kommersielle tjenester vs offentlig helsevesen, offentlig spesialistutdanning, færre psykologer som forsker og underviser, fortsatt få psykologer som ledere, og mye mer. Foreløpig arbeider vi med å avgrense og ramme inn oppdraget, slik at rådets betraktninger kan bli nyttige for Sentralstyrets videre arbeid.

Det tar tid å etablerere et nytt utvalg, men den foreløpige erfaringen er at dette går bra, og at strukturen med å arbeide med konkrete bestillinger fra Sentralstyret, i tett samarbeid med andre strukturer i foreningen, og som en naturlig del av det helhetlige arbeidet, fungerer bra. Kvalitet, inkludert profesjonsutvikling, kan aldri overlates til ett utvalg, eller én avdeling. Kvalitet er noe vi arbeider med hele tiden, alle sammen, og på ulike måter, og et godt resultat er avhengig av godt samarbeid.

(Denne teksten ble først publisert i Psykologforeningens medlemssider i Tidsskrift for Norsk psykologforening)