Organisasjonen Flerkulturell Psykologi (FlePsy) mener vi trenger flere psykologer med flerkulturell bakgrunn. Vi ble med for å se hvordan de jobber for å bryte stigma og bygge kunnskap om psykisk helse og psykologifaget.
– Jeg skulle ønske alle dro til psykolog som folk drar til legen, sier Haseeb Baig (22).
Han går fjerdeåret på profesjonsstudiet i psykologi på Universitetet i Oslo, og representerer to minoriteter i utdanningen – menn og menn med flerkulturell bakgrunn.
– Jeg er en av elleve menn på et kull med 60 studenter, og den eneste med minoritetsbakgrunn, forteller han.
Sammen med Maryam Rizwan (20) og Luxshika Parameswaran (20) er han en del av organisasjonen Flerkulturelle Psykologi, eller FlePsy, som de kaller seg.
Hva er FlePsy?
En organisasjon som jobber for å bygge kunnskap, fjerne stigma og bidra til mer åpenhet om psykisk helse og psykologer blant den flerkulturelle delen av befolkningen.
Flerkulturell Psykologi (FlePsy) ble grunnlagt i 2022 av psykologistudent Munib Mushtaq og psykolog og Åse Gruda Skard-prisvinner Usman Chaudhry.
FlePsy består av 32 frivillige psykologistudenter og 2 deltidsansatte.
FlePsys viktigste arena for å spre kunnskap om psykisk helse fra et flerkulturelt perspektiv er skolebesøk og undervisning.
FlePsy er en plattform for flerkulturelle psykologer, og de reiser blant annet rundt på skolebesøk for å øke forståelsen for betydningen av psykisk helse i en flerkulturell kontekst.
– Målet er å skape bevisstgjøring, åpenhet og fjerne stigma rundt psykisk helse og psykologyrket blant den flerkulturelle delen av befolkningen. Vi ønsker å skape et mer mangfoldig psykolog-Norge på sikt, for det er mangel på flerkulturelle psykologer, forteller Maryam Rizwan.
– Hva er psykisk helse? Spør Haseeb Baig, og kikker utover forelesningssalen.
Elevene finner frem telefonene sine. Snart dukker ord som følelser, tanker, adferd, hjernens helse og velferd opp i en stor ordsky på lerretet bak ham.
Psykologforeningen fikk være med da FlePsy besøkte Fyrstikkalleen skole (F21) i Oslo, for å snakke med andre- og tredjeklassinger på videregående skole om psykologyrket og fremtidens studievalg.
På agendaen sto temaer som tabu og stigma, tanker og følelser og menn og psykisk helse, elegant pakket inn med virkemidler som ordforklaringsspillet «Alias», der elevene ble invitert til å delta.
En etter en kom de frem på scenen og forklarte ord som sjalusi, skyldfølelse, skuffelse, ensom og sint, mens resten av elevene skulle gjette.
– Det er lett å være kritisk mot seg selv. Dette gjelder alle, det er ikke noe bare flerkulturelle kjenner på. Men man kan få et ekstra lag om man må forholde seg til flere kulturer, spesielt om de ulike kulturene har motstridende verdier, sier Rizwan til elevene.
Psst!Foreningen for interkulturell psykologi (FIP) er en av Psykologforeningens interesseforeninger, og retter seg mot psykologer som arbeider med problemstillinger som berører minoritetsgrupper med en annen språklig og kulturell bakgrunn enn majoritetskulturen. Les mer om dem her.
Verdifull kompetanse
De tre psykologistudentene forteller om hvordan det kan oppleves å vokse opp med forventninger og press fra ulike kulturer som kolliderer, og hvordan kjønnsroller, religion og andre kulturelle verdier kan ha betydning for vår psykiske helse og hvordan vi forholder oss til den.
– Flerkulturelle gutter vokser ofte opp med fravær av en rollemodell for følelser. De har kanskje ikke en far som viser følelser, og det kan dermed være vanskelig for dem å utvikle seg selv og vise følelser, sier Baig.
Luxshika Parameswaran forteller at mange pasienter med minoritetsbakgrunn står lenge i kø for å få en psykolog som selv har flerkulturell bakgrunn. Det var med på å påvirke hennes eget valg om å studere psykologi.
– Mangelen på flerkulturelle psykologer er et stort problem. Vi har kompetanse om ulike kulturer og sosioøkonomiske bakgrunner, og jeg hadde lyst til å være en del av løsningen.
Luxshika Parameswaran, psykologistudent
– Kan være en superkraft
Etter en innføring i hva psykisk helse er, snakket FlePsy om studiemuligheter og hvordan det er å jobbe som psykolog.
– Jeg føler meg ganske inspirert av foredraget. Å være flerkulturell kan være en superkraft for mitt fremtidige yrke. Jeg visste ikke at det kan være veldig nyttig hvis jeg har lyst til å jobbe med å hjelpe folk, sier Abraham Kaleab-Yemane (17), elev på F21.
– Det var sjokkerende å høre at noen må vente veldig lenge på å få en psykolog med flerkulturell kompetanse. Det er ikke bra, og flere psykologer med flerkulturell bakgrunn kan forhindre at folk blir sittende alene med problemene sine, sier medelev Amina Haider (17).