Eirunn Skaug mottar Årets doktorgrad for sine funn om årsaker til alvorlig psykisk lidelse.
– Det er ikke helt tilfeldig hva vi opplever i livet. Genene våre betyr kanskje mer enn hva vi liker å tro.
Det forteller Eirunn Skaug, som i desember i fjor disputerte med sin doktorgrad i psykologi ved Universitet i Oslo. Under Psykologikongressen torsdag mottok hun Psykologforeningens pris, Årets doktorgrad, for sitt arbeid.
– At Psykologforeningen ser verdien av det jeg har forsket på er veldig gøy, sier hun.
I studien undersøkte Skaug årsakene til borderline personlighetsforstyrrelse, og fokuserte på traumer i oppveksten.
– Det finnes nok ikke en lærebok om borderline personlighetsforstyrrelse som ikke nevner at traumer er en årsak til lidelsen. Og utrolig mange empiriske studier har også funnet sammenhenger mellom traumer og borderline, og konkluderer med at det er en årsakssammenheng.
Funnene Skaug har gjort sier derimot noe ganske annet.
Som i disse tidligere studiene uten genetisk kontroll finner også hun en sammenheng mellom traumer og borderline. Men kontrollert for genetikk forsvinner sammenhengen.
– Det er felles genetikk som ligger bak her, traumer er ikke en årsak. Vi fant at felles genetiske påvirkninger forklarte hvorfor vi ser en opphopning av traumer hos de med borderline personlighetsforstyrrelse, sier Skaug.
Datamaterialet til doktorgraden besto av et stort utvalg tvillinger. Alle tvillingpar født i Norge mellom 1988 og 1994 ble spurt om å delta.
Tvillingutvalget ga henne muligheten til å se på betydningene av arv og miljø.
– Det er veldig spennende å kunne se på dette. Kanskje er det litt ekstra gøy siden jeg selv er enegget tvilling, og faktisk er med i studien.
Eirunn Skaug
Professor Trine Waaktaar og professor emeritus Svenn Torgersen har samlet inn dataene, og innsamlingen startet allerede i 2006. Den bestod av tre spørreskjemarunder gjennom ungdomsalderen, i tillegg til diagnostiske intervjuer etter fylte 18 år.
– Jeg ble kjent med tvillingstudien da jeg studerte og jobbet som vitenskapelig assistent på prosjektet. I løpet av den perioden hadde jeg utrolig mange spennende samtaler med Svenn Torgersen, og jeg ble fort interessert.
– Spennende er det også fordi man med tvillingstudier kan se på og dele opp sammenhenger inn i den relative betydningen av gener og miljø. Jeg får mulighet til å kunne stille litt andre spørsmål enn hvis jeg ikke hadde kunnet ta med genetikk i betraktninga.
Skaugs doktorgrad bruker materialet og tar for seg tvillingpar hvor bare den ene i paret har opplevd et traume, og sammenligner deretter disse tvillingparene for hvor mange borderlinetrekk begge tvillingene har.
– Jeg finner at de har like mange borderline personlighetsforstyrrelsestrekk. Traumer kan derfor ikke være årsaken.
Borderline personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse som er forsket svært mye på. Likevel vet vi lite om årsakene bak.
For Skaug var dette en viktig motivasjon. Og forskninga har gitt resultater.
– Funnene indikerer faktisk at du ville utvikla borderline uavhengig av om du har opplevd traumer eller ikke.
Etter at Skaug disputerte søkte hun postdoktormidler fra stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse. Nå jobber hun på Universitetet i Oslo med materiale fra den samme tvillingstudien.
– Det er mye uutnytta datamateriale.
Tvillingstudien har fulgt tvillingen Skaug gjennom både oppveksten, studiene og nå arbeidslivet. Mye tyder på at den også vil følge henne i lang tid framover.
– Nå holder jeg på med en artikkel som ser nærmere på betydningen av personlighet i ungdomstida for sosial angst i tidlig voksen alder. Jeg vil også undersøke sammenhengen mellom personlighet og depresjon, og også betydningen av livshendelser, sier hun, og legger til:
– Så jeg fortsetter i samme gate.
