– I denne opptrappingsplanen treffer regjeringen på planken med gode intensjoner for psykisk helse, men de tar ikke sats, sier Arnhild Lauveng, fungerende president i Psykologforeningen.
– Planen skal peke retning for hele det psykiske helsefeltet de neste ti årene.
Med disse ordene åpnet helse- og omsorgsminister Ingvild Kierkol pressekonferansen da hun la fram regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse fredag.
Den lenge ventede planen strekker seg fra i år og fram til 2033. Regjeringens mål er å styrke og utvikle ulike helsetilbud innen psykisk helse og bedre livskvaliteten til alle Norges innbyggere.
– Det er positivt at regjeringen vil styrke den tidlige innsatsen med forebygging og behandling i kommunene, med fokus på barn og unge, tverrfaglig satsing i allmennhelsetjenesten, bedre tilbud til alvorlig syke og mer tid til helsepersonell og pasient. Oppnår vi disse målene, er det bra, sier fungerende president i Psykologforeningen, Arnhild Lauveng.
De gode målsetningene regjeringen har nedsatt i planen er likevel ikke gratis. Tallene som presenteres er totalt tre milliarder over ti år. Det er alt for lite, mener fungerende president:
– Tiltakene og finansieringen er så langt ikke tilstrekkelige, forteller hun.
Se debatten Arnhild Lauveng, Adrian Lorentsson fra Mental helse ungdom og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol på Dagsnytt 18.
Tre milliarder kroner er summen som legges på bordet sammen med opptrappingsplanen. Med alle målene planen inneholder, vil ikke det finansielle regnestykket gå opp.
Fungerende president er ikke imponert over tallene, og sammenligner med budsjetter innen fysisk helse:
– Tre milliarder høres mye ut, men fordelt på ti år og med alle satsingene som ligger på bordet, så monner det ikke. Bare lavterskeltilbudene i kommunen er beregnet til å koste én milliard.
Innen psykisk helsevern er det også store uløste kapasitetsutfordringer. Det er i dag behov for finansielle løft i henhold til bygninger, behandling og faglig utvikling gjennom de neste tiårene.
– Norsk helsevesen trenger å likestille psykisk og fysisk helse, slik regjeringen har lovet i ambisjonene sine i Hurdalsplattformen. I dag er vi budsjettmessig milevis unna en slik likestilling, og opptrappingsplanen med sine tre milliarder kroner er ikke nok til å endre dette, sier Lauveng.
Opptrappingsplanen åpner opp for mer tverrfaglighet i de kommunale tjeneste. Det kommer fram at regjeringen ønsker å styrke allmennhelsetjenesten med blant annet psykologer på fastlegekontor.
Erfaringer fra prøveprosjekt i ulike deler av landet er udelt gode og viser at både pasienter og fagpersoner trives.
– Stadig flere kommer til fastlegen med psykiske plager eller lidelser. Samtidig ønsker mer enn halvparten av de spurte i en ny undersøkelse at fastlegen og psykologen samarbeider, sier Lauveng.
Selv om den strategiske innretningen er god, savner Psykologforeningen flere håndfaste tiltak for å nå de målene regjeringen har satt.
– Det er et stort behov for å styrke de kommunale tjenestene. Men vi trenger mer konkrete tiltak for å sikre rekrutteringen av fagpersoner, sier Lauveng.
Blant annet er det ikke tydelig hvordan mindre kommuner skal samarbeide for å etablere gode fagmiljøer og beholde kompetent personell i tjenestene.
– Vi har blant spilt inn et forslag om å utvide rekrutteringsprosjektet for allmennlegene (ALIS) til også å omfatte psykologer i kommunen. Et slikt prosjekt (KOMPIS) er allerede utviklet i Nord-Hordaland, og er klart til å rulle ut, forteller fungerende president.
Les mer Vårt høringsinnspill til opptrappingsplanen for psykisk helseRegjeringens opptrappingsplan for psykisk helse skal etter planen legges fram for Stortinget til høsten. Da åpner muligheten seg for at de kan legge mer penger inn i planen.
I en tid med lange behandlingskøer og pressede ansatte er dette nødvendig for å bedre behandlingstilbudet innen psykisk helse i årene framover.
– Mer enn 15 tusen pasienter står i kø for å få behandling i psykisk helsevern, ifølge de nyeste tallene fra Helsedirektoratet. Det er viktig å få ned ventetiden, men det må ikke gå på bekostning av behandling. Vi håper partiene på Stortinget vil gå inn for å høyne finansieringen og satse på bedre psykisk helse og behandling det neste tiåret, sier Lauveng.
De åtte formulerte målene i planen:
