– Hva har du gjort i sommer? – Rusa meg

Av: Arnhild Lauveng

Når klassen hennes møter til første skoledag i 9. klasse, er ikke «Camilla» sammen med dem. Hun har strevd stadig mer de siste årene, etter at foreldrene skilte seg, og i fjor prøvde hun hasj før første gang. I sommerferien stakk hun til Oslo med to venninner, prøvde flere rusmidler, og er nå plassert på en barnevernsinstitusjon.

«Mohammed» går også i klassen til «Camilla». Han møter første skoledag, etter en altfor lang sommer. De fleste av kameratene hans var på ferie, men ikke hans familie. De har aldri råd til det. Mohammed har vært hjemme og ute i byen, han har sloss, han har ranet, og han er sint på alt som er urettferdig, på skolen, og på alle voksne.

«Camilla» og «Mohammed» finnes selvsagt ikke som reelle enkeltpersoner, men som eksempler på barn og unge som strever, finnes de absolutt. Psykologforeningen har de siste årene vært opptatt av forebygging, lavterskeltilbud og tidlig innsats for barn og unge. Dette skal vi selvsagt fortsette med. Når barn og unge strever, trenger de kompetent, sammenhengende og tilpasset hjelp tidlig, før problemene får vokse seg for store.

---

«Ettersom de fleste barna har sammensatte behov, vil det også bety at tverrfaglig samarbeid er helt avgjørende for å gi god nok hjelp.»

---

Samtidig vet vi at barn som Camilla og Mohammed finnes. Barn som vi har prøvd å hjelpe, over tid, uten å få det til, og hvor problemene ikke har blitt løst, men heller har vokst seg større. Og barn som av en eller flere grunner har «gått under radaren» til de voksne rundt dem, slik at problemene ble store og omfattende før hjelpen kom på plass. Disse barna trenger kompetent hjelp, og de trenger hjelpere som samarbeider bedre.

Det siste året har det både blitt levert en Norsk offentlig utredning (NOU) om institusjonsbarnevernet – «Med barnet hele veien», og det har kommet utkast til ny barnevernslov. Psykologforeningen har levert høringssvar til både NOU-en og til barnevernsloven. Høringssvarene finnes på de nye nettsidene våre, og kan leses i sin helhet der.

Når det gjelder utkastet til ny barnevernslov, støtter vi helheten i loven, og opplever de aller fleste forslagene som ukontroversielle og gode. Samtidig uttrykker vi bekymring for endring i kompetansekravene, og understreker viktigheten av at barn i særlig sårbare situasjoner blir møtt av personer med tilstrekkelig kompetanse. Ettersom de fleste barna har sammensatte behov, vil det også bety at tverrfaglig samarbeid er helt avgjørende for å gi god nok hjelp. En person kan vanskelig ha tilstrekkelig kompetanse på alt som barnet trenger hjelp med, både når det gjelder fysisk sykdom, psykisk sykdom, traumer, utdanning, relasjoner, omsorgsbehov, praktiske utfordringer og mye annet, og godt samarbeid mellom de som skal hjelpe, er derfor helt nødvendig. Det er også viktig at det blir involvert fagpersoner med god nok spisskompetanse, og at de som arbeider nærmest barnet får tilstrekkelig veiledning.

Det er krevende å arbeide med barn som har opplevd store belastninger og som ofte har mistet tilliten til voksne. Derfor er det helt avgjørende at de som er tettest på barnet i hverdagen både har kompetanse, får nødvendig opplæring, og ikke minst får veiledning, så de kan klare å stå i krevede situasjoner over tid. Vi vet at alt for mange barn under barnevernets omsorg opplever hyppige flyttinger, ofte utløst av kriser. God veiledning, av kompetente fagpersoner, kan sannsynligvis forebygge noen av disse krisene og de uønskede flyttingene.

NOU-en om institusjonsbarnevernet var omfattende, og Psykologforeningen innhentet innspill fra relevante fagutvalg og sektorutvalg, i tillegg til medlemmer med særskilt kompetanse innen fagfeltet før vi sendte vårt høringssvar. Vi hadde også møter med representanter for Barneombudet og fra Forandringsfabrikken. Høringssvaret kan leses i sin helhet på nettsidene våre, men vi var særlig opptatt av behovet for bedre helsehjelp for barn under barnevernet omsorg.

Barn under barnevernets omsorg har høy forekomst både av psykiske lidelser og somatiske helseutfordringer, og barn i barnevernsinstitusjoner har klart større psykiske helseutfordringene enn andre grupper av barn og unge. Samtidig ser vi at de utfordringene barna har, knyttet til både fysisk og psykisk helse, ofte ikke avdekkes, og at barna ikke alltid får sin rett til helsehjelp innfridd. Noen ganger blir også barnas smerteuttrykk feiltolket, oversett eller ikke undersøkt grundig nok. Helsepersonell har god kompetanse på sykdom, symptomer og smerteuttrykk, og er de som best kan vurdere hvilke tiltak og behandling som vil være best egnet for det enkelte barnet, i den spesifikke situasjonen.

Barneverninstitusjonsutvalget foreslår derfor at det skal opprettes egne helseteam. Disse skal ha sin forankring i psykisk helsevern for barn og unge, samtidig som de skal være tilgjengelige, fleksible, og nært og reelt tilknyttet den enkelte barnevernsinstitusjonen. Psykologforeningen mener at egne helseteam vil styrke tilbudet til barn under barnevernets omsorg, og støtter derfor forslaget. Samtidig er det viktig at det bevilges egne midler til disse teamene, slik at et bedre tilbud til en gruppe ikke skjer på bekostning av tilbudet til andre grupper, som også har behov for god behandling.

I dag foregår rusbehandling for barn og unge hovedsakelig i barnevernssektoren, siden ruslidelser hos barn kategoriseres som atferdsforstyrrelse fremfor en helsetilstand, og det er få av BUP-ene som tilbyr behandling for rusmisbruk og ruslidelser. Det er også stor variasjon i det kommunale hjelpeapparatet med hensyn til forebyggende og rehabiliterende rustilbud for barn og unge, og et overveiende flertall av kommunene melder om at tilbudet ikke er godt nok og/eller har for liten kapasitet.

---

«Vi må sikre gode rammevilkår og bedre mulighet til samarbeid for de fagpersonene som arbeider med disse barna. Vi har kanskje mange barn. Men vi har ingen å miste.»

---

I sum betyr dette at barn og unge diskrimineres når det gjelder tilgang til forsvarlig rusbehandling, sammenlignet med voksne. Dette er selvsagt ikke akseptabelt, samtidig som det er viktig at mulige endringer i tilbudet er godt gjennomtenkt og forankret. Arbeidsutvalget i Psykologforeningen har derfor bedt om at det lages et utkast til policy for rusbehandling av barn og unge, og denne vil bli behandlet i sentralstyret i løpet av høsten.

Vi skal selvsagt fortsette å arbeide med forebygging og tidlig innsats, for å forhindre at barn og unge utvikler omfattende problemer. Samtidig må vi styrke innsatsen for å gi bedre, mer helhetlig og mer effektiv hjelp til de barna som har store og sammensatte vansker. Og vi må sikre gode rammevilkår og bedre mulighet til samarbeid for de fagpersonene som arbeider med disse barna. Vi har kanskje mange barn. Men vi har ingen å miste.

Teksten ble først publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening 01. august 2024.