Hvordan jeg jobber når jeg jobber med klinisk helsepsykologi

Av: Ane Wilhelmsen-Langeland

Hilde har tatt kontakt for å få hjelp til søvnvansker, utmattelse og tanker og følelser knyttet til det å ha vært kronisk syk store deler av livet. Hun har levd med dette i mange år, og det har gått utrolig bra. Folk rundt har beundret Hilde for hennes positivitet og pågangsmot på tross av store belastninger og livstruende operasjoner. Hilde jobber selv i et omsorgsyrke og har gitt mye av seg selv til dem rundt seg. Hun har hatt overskudd på tross av sykdom og smerter, og hun har hatt stor del av ansvaret for sine to barn, fordi mannen ofte er på reise.

Livet som kronisk syk

Vi starter med Hilde sin historie, der hun forteller om hva hun strever med, men også hva som er bra i livet hennes. Hilde opplever å ha hatt et godt og innholdsrikt liv på tross av sykdom, sykehusinnleggelser, smerter og operasjoner. Nå har Hildes kropp sagt stopp. Den håndterer ikke lenger tempoet hun pleide å ha. Hun begynner å gråte uten å klare å stoppe tårene, sliter med å sovne og å opprettholde søvnen og har begynt å tenke mye på alle opplevelsene hun har bak seg. Hun forstår ikke helt hva som skjer med henne.

Kronisk sykdom og smerter fører ofte til søvnvansker

Hilde fyller ut søvndagbøker og vi begynner med kognitiv atferdsterapi for insomni (CBTi) med søvnrestriksjon og stimuluskontroll. Dette fungerer godt en stund, før det blir verre igjen i forbindelse med stress på jobben. Det er tydelig at Hildes søvnvansker har klar sammenheng med hva hun skal neste dag. Parallelt med CBTi-behandling, jobber vi med Hildes sykdomshistorie.

Hilde forteller sammenhengende, levende og rørende. Det er tydelig at dette har hun gjort mange ganger før. Hilde er god med ord, og hun er god til å beskrive hvordan det var – og er. Etter hvert blir det likevel tydeligere og tydeligere at Hilde forteller uten å kjenne så mye etter på det hun forteller. Hun går nesten på autopilot. Når jeg spør hvordan det kjennes ut i kroppen når hun forteller dette, vet ikke Hilde helt hva hun skal si. Dette er overraskende og uvant for Hilde, hun er vant til å ha svar.  

– Det er ikke rart om du er livredd akkurat nå, Hilde

Å tørre å lytte til vonde følelser

Arbeidet vårt peiler seg ut i en retning av å følelsesmessig håndtere alt Hilde har vært gjennom. Når Hilde var livredd for hvordan neste operasjon skulle gå, var hun blid og positiv. Sammen kommer vi frem til at hun tok ansvar for at legene og familien hennes slapp å håndtere hennes dødsangst også. Så hun snakket om hvordan hun hadde det og om hva hun skulle gjennom, men ikke om sine egne kroppslige reaksjoner. Hun håndterte det hun oppfattet av andres følelser ved å være mestrende, slik at hun selv også slapp å forholde seg til andres frykt og sorg. Det var lettere på denne måten for Hilde, naturlig nok. Og når Hilde var så positiv og blid, fikk hun mye positiv tilbakemelding. Å mestre og leve med kronisk sykdom på en god og sunn måte er jo det som forventes, er det ikke? 

I behandlingen har vi kommet frem til at det Hilde trengte mest å høre som 15-åring på sykehuset var noe slikt som: «Det er ikke rart om du er livredd akkurat nå, Hilde. Du skal operere, og det er risiko knyttet til operasjonen.

Du lurer sikkert på mye – hva kan skje – kan det bli verre? – hvem er der når jeg våkner? – Er det HELT sikkert at jeg faktisk kommer til å våkne? Kommer jeg til å ha vondt i lang tid fremover? I tillegg vet du at mamma og pappa, og til og med legene, er litt redde og bekymret, de også.

Hilde, det er naturlig å være redd nå. Det er naturlig å være trist også, for alt du går glipp av på skolen og med vennene dine, for at du må tilbringe deler av barndommen på sykehus med alvor og smerter og sykdom, mens de andre går på kino, blir forelsket og setter opp danseforestilling. Det er greit å kjenne på dette og si noe om det, og jeg er her for deg når du trenger å være redd og trist også.»

Flere psykologer i somatikken!

En psykolog med klinisk helsepsykologisk kompetanse kunne sagt dette til Hilde da hun var på vei til nok en stor operasjon i ungdomsårene. Kanskje vil barn, ungdom og unge voksne som Hilde ikke ha like stort behov for sykemeldinger og psykologisk behandling i voksen alder, dersom det fantes flere psykologer i somatikken.

Marte Halse har tidligere skrevet om hvordan psykologens kompetanse kan være nyttig i somatiske sykehus . Denne teksten er basert på et behandlingsløp i privatpraksis. Hilde er ikke hennes egentlige navn og «Hilde» har lest gjennom teksten og godkjent den for publisering.

Les også:

Nødvendig hjelp til den som må "leve med"