Hvordan unngår vi at folk blir syke av jobben?

– Hvordan skaper vi organisasjoner som ivaretar folka våre og samtidig skaper positive ressurser som gjør at folk klarer å komme tilbake til jobb? Og hvordan lager vi arbeidsplasser der folk ikke blir syke av jobben? Dette var spørsmål vi stilte oss i prosjektet.

Det forteller Marit Christensen, professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved NTNU.

Hun har de siste årene vært med på å lede et stort, europeisk forsknings- og utviklingsprosjekt som har fått navnet «H-WORK: Multilevel interventions to promote mental health in SMEs and public workplaces», eller helsefremmende arbeidsplasser på norsk.

Prosjektet er forankret i psykologisk teori og psykologiske metoder, og målet var å utvikle verktøy og modeller til å forebygge psykisk uhelse og fremme psykisk helse på arbeidsplassen.

H-WORK er kåret til «Best Practice» av EU, for styrking av psykisk helse på arbeidsplassen, gjennom kartlegging, intervenering og evaluering. Denne uken ble resultatene presentert.

Økende sykefravær og uførhet 

Det som skjer på jobb påvirker helsen vår både fysisk og psykisk, det har betydning for den økonomiske og sosiale velferden, og det påvirker dermed også familien vår og lokalsamfunnet.

De siste årene har det vært en økning i psykiske helseproblemer i befolkningen, både i omfang og alvorlighetsgrad. Det viser både europeiske og globale rapporter. 

Ifølge EU-prosjektet forventes det at så mye som en fjerdedel av arbeidsstyrken i de europeiske landene vil få psykiske vansker i løpet av livet, i form av angst, depresjon, utbrenthet eller tilpasningsforstyrrelser. Dette har betydelig påvirkning på enkeltpersoner, samfunnet og økonomien vår.

Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til uførhet, og det har vært en markant økning i antall unge uføre på grunn av psykiske lidelser de siste årene. Mer enn en tredjedel av alt sykefravær skyldes psykiske helseplager, ifølge NAV.

Ifølge det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) kan vanlige psykiske lidelser, fravær, arbeidsledighet og langvarig uførhet knyttes direkte til arbeidsrelatert stress, og økningen er dramatisk på tvers av landene i Europa.

Fikk du med deg denne? Tverrfaglig rehabilitering med jobbfokus gir resultater

Europeisk samarbeidsprosjekt

Sammen med 14 partnere fra ni ulike land har en arbeidsgruppe ved NTNU utviklet og testet modeller, verktøy og tiltak for å fremme psykisk helse og arbeidsmiljø i Europa, og forebygge psykisk uhelse på arbeidsplassen. Også Norsk psykologforening har bidratt gjennom EFPA, den europeiske organisasjonen for psykologforeninger.

Arbeidet har resultert i et e-læringskurs og flere konkrete verktøy og videoer som forklarer hvordan arbeidsgivere kan beskytte og fremme arbeidstakerens helse, sikkerhet og velvære gjennom ulike intervensjoner, i tillegg til å tilrettelegge for gode prestasjoner og bærekraft i egen organisasjon.

– Vi håper at mange får brukt dette. Målgruppen for disse verktøyene er små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor, som ikke har store HR-avdelinger eller mulighet til å leie inn store ressurser. De sitter dermed på mindre kunnskap om hvordan de skal håndtere denne problematikken, sier Christensen.

Helse gjennom arbeid: – Sammen holder vi folk i jobb

Praktiske verktøy til fri bruk

Forskerne har blant annet utviklet et veikart som sier hvordan du går frem for å gjøre en behovsanalyse. De har også laget en økonomisk kalkulator som hjelper deg med å kalkulere såkalte well being-effekter, og finne ut hvor mye penger din egen organisasjon kan spare ved å gjennomføre tiltak rettet mot psykisk uhelse på arbeidsplassen - en såkalt kostnadseffektivitetsanalyse.

Et interaktivt verktøy for beslutningsstøttesystem hjelper deg med å lage et øyeblikksbilde av situasjonen i din egen organisasjon, og se hvilke forbedringstiltak som kan iverksettes. Verktøyet kan gi inspirasjon til valg av type intervensjon, avhengig av hvordan organisasjonens profil på det psykososiale arbeidsmiljøet ser ut.

Benchmarkingsverktøyet gir deg muligheten til å finne ut hvordan jobben din gjør det sammenlignet med lignende organisasjoner, både på landsbasis og i andre europeiske land.

H-WORK er finansiert av EU under paraplyen Horizon 2020 med fire millioner euro. NTNU har tilpasset og videreutviklet verktøyene og modellene med støtte fra Forskningsrådet, slik at de er mer tilgjengelige for det norske arbeidsmarkedet gjennom oversettelser og kontekstuelle tilpasninger. Alt er gratis og tilgjengelig for alle digitalt.

Christensen håper det vil bli tatt i bruk av ledere og HR-ansvarlige, og mener samtidig psykologer kan spille en viktig rolle i implementeringen.

– Satsningen til Psykologforeningen «Helse gjennom arbeid» er viktig, for den viser at psykologene har et større nedslagsfelt, og ikke bare jobber med individet, men med strukturene rundt og organisering av arbeidet. Det er viktig å få frem at vi kan jobbe mer systemisk, sier hun. 

Hun mener særlig NAV-psykologer, arbeidspsykologer, kommunepsykologer og organisasjonspsykologer vil kunne bistå bedrifter og arbeidsgivere med å bli kjent med og ta i bruk verktøyene. 

Nysgjerrig på å teste? Alle verktøyene finner du her

Preget av pandemien

Prosjektet startet med et kick-off i Bologna i Italia, i januar 2020. Så ble det global pandemi.

Forskerne jobbet etter en modell som har fått navnet IGLO, som er en forkortelse for individ-, gruppe-, leder- og organisasjonsnivå. De så på behovet for å diagnostisere og iverksette tiltak på flere nivåer for å møte de ansattes behov og ta hensyn til deres utfordringer. 

Christensen forteller at nedstenging og hjemmekontor tvang forskerne til å tenke annerledes og gjøre noen endringer i prosjektet. Det ble mer fokus på tiltak på individnivå og litt mindre på organisasjons- og ledernivå, samt på synergien av å sette inn tiltak på flere nivåer samtidig.

Samtidig tror hun de opplevde noen uventede fordeler ved å måtte løse ting på en annen måte enn først planlagt.

– Noen synes det er godt å snakke om vanskelige ting digitalt i stedet for i et fysisk rom, når man kanskje opplever stigma. Så for noen var det nok lettere å være åpen på denne måten, sier hun.

Resultatene fra forskningsprosjektet viser likevel at de organisasjonene som gjorde grep for å bedre well being og psykisk helse på arbeidsplassen gjennom pandemien holdt seg mer stabile når det gjaldt opplevelsen av sitt psykososiale arbeidsmiljø enn de som ikke gjorde noen grep.

Les mer om hvordan prosjektet kan bidra til å skape helsefremmende arbeidsplasser