– Ingen bryr seg om at pasienten kommer i jobb

I panelet på Litteraturhuset i Oslo satt en avdelingsleder i Nav, psykologer fra spesialisthelsetjenesten og kommunen og en fastlege.

Det var tydelig at de bryr seg om både folks jobb og helse. Likevel var flere av deltakerne enige i at det er vanskelig å gi et godt helhetlig tilbud på tvers av tjenestene.

– Arbeid og helse er et fagfelt som er i gråsonen til flere fagfelt, noe som gjør at ingen egentlig tar ansvar, sa Beate Brinchmann på fagseminaret 21. september .

Se fagseminaret om arbeid og psykisk helse

Psykologspesialisten leder regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse i Nordlandssykehuset. Brinchmann har jobbet i 16 år med arbeidsrehabilitering som en del av helsetjenesten.

– I spesialisthelsetjenesten har vi ikke ansvar for å få folk i jobb. Ingen spør oss om det. Og Nav har ikke ansvar for å skaffe alle med alvorlige tilstander jobb, sa hun.

Det er satt på spissen at ingen egentlig bryr seg om at pasienten kommer i jobb, vedgikk Brinchmann. Men hun mener mye må endres, blant annet i lovverket og finansieringssystemet.

– I tillegg trenger vi å bli målt. Jeg skulle ønske regjeringen sa at vi skulle rapportere inn til Norsk pasientregister om folk kommer i arbeid. Jeg tror det kunne gjort vei i vellinga.

Elefanten i rommet

– Det er på tide å snakke om elefanten i rommet: samhandling, sa Håkon Skard. Presidenten i Psykologforeningen ledet panelsamtalen.

– Samhandlingsarenaer finnes, det gjelder å bruke dem, sa Ståle Sagabråten, fastlege i Nesbyen og leder for fagstyret i Legeforeningen.

Han viste til dialogmøter mellom den sykmeldte, arbeidsgiver, Nav, fastlegen og terapeuten.

Fastlegen er ikke så vanskelig å få ut av kontoret som mange tror, hevdet Sagabråten. Han vil gjerne ha kontakt med arbeidspsykologer.

På seminaret var det også lansering av boka Klinisk arbeidspsykologi i samarbeid med Universitetsforlaget.

Under boklanseringen fortalte en av forfatterne, Anette Høy Dye, hva arbeidspsykologen gjør og om spesialiteten i arbeidspsykologi. Dye leder Psykologforeningens fagutvalg for arbeidspsykologi.

Dette er arbeidspsykologi

Vennlige tiltak

Hvorfor er det egentlig så viktig for oss å jobbe?

Blant mange grunner: identitet, mestring og det å føle at du betyr noe.

– Det er ganske få som ikke ønsker å gi noe, sa Arnhild Lauveng, visepresident i Psykologforeningen.

Hun fortalte om Psykologforeningens hovedsatsing akkurat nå: arbeid og utdanning.

Hva skal til for å inkludere flere?

– Vi skal komme inn tidlig. Vi skal forebygge frafall fra videregående skole allerede i barnehagen. Vi skal sørge for at folk kjenner tilhørighet, sa Lauveng.

Hun ønsker seg gode fellesskap og at vi forebygger mobbing gjennom hele skolegangen.

I arbeidslivet vil hun ha raske avklaringer og vennlige tiltak.

– Selvfølgelig skal vi gi behandling. Men ikke minst skal vi gi fleksible tiltak som handler om utdanning, utredning, kognitiv fungering og vennlighet.

– Ikke noen som dømmer deg og sier: Nå må du komme deg opp om morgenen. Men noen som sier: Hva skal til for at du skal delta sammen med oss andre så godt som mulig? Det er det viktigste.