– Landsmøtet 2019 vedtok opprettelsen av en ny spesialitet, og nylig ble den første spesialisten i klinisk helsepsykologi godkjent.
Av: Hanne Indregard Lind
Dette er en milepæl! Spesialiseringen representerer muligheter for mer helhetlig forståelse, utredning, behandling og rehabilitering, hvor somatiske, psykiske og sosiale forhold sees i sammenheng.
Den bringer også mer psykologfaglig kompetanse inn i ulike tjenester. Inn i tverrfaglige og koordinerte tjenester i somatiske sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, psykisk helsevern, brukerorganisasjoner, privat praksis, helsestasjon, NAV, kommunale lavterskeltiltak eller andre steder i primær- helsetjenesten.
– Fagfeltet og det at psykologer nå kan spesialisere seg innen det, gir utvidede muligheter for bredde i psykologifaget og i psykologers arbeidsmarked.
Mange psykologer brenner for feltet og det finnes allerede psykologer som jobber på helsestasjon, på frisklivssentraler, i den somatiske delen av sykehus, innenfor rehabiliteringstilbud, med palliasjon, på smerteklinikker og så videre. Disse psykologene benytter psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter, ofte i tverrfaglig samarbeid, i møte med pasienter med somatisk sykdom, somatiske symptomer, skade eller funksjonsnedsettelse, og deres pårørende.
De jobber med mennesker i alle aldre, i ulike sykdomsforløp og driver med svært varierte oppgaver, som kartlegging av psykisk helse, vurdering av psykisk helse opp mot somatisk tilstand og identifisering av hensiktsmessige tiltak, behandling av langvarige smerter, veiledning, samt samarbeid på tvers av tjenestenivåer.
Arbeid med identitet og eksistensielle spørsmål kan være en del av hverdagen, da pasientene man møter kan stå i en stor livsomveltning eller krevende, langvarige belastninger.
– For pasientene betyr bidraget fra psykologer med kompetanse på klinisk helsepsykologi en mer helhetlig tilnærming, og mer fokus på livet de skal leve med sykdom eller skade, ikke bare symptomene i seg selv.
For pårørende betyr det større muligheter for støtte, medvirkning og økt kunnskap i en situasjon hvor livet kan ha endret seg brått, eller hvor sykdom har medført store belastninger i familien over tid.
Psykologforeningen var medarrangør på en debatt på Litteraturhuset for noen år siden, hvor en ung mann som hele livet hadde levd med hjerteproblemer, beskrev hvordan det å møte en psykolog i somatikken hjalp ham å bearbeide frykten han følte som hjertepasient og gav ham økt selvforståelse. Han skjønte nå at frykten var en helt normal reaksjon på å leve et liv med sykdom og usikkerhet knyttet til egen helse.
En slik endret selvforståelse kan bidra til bedre tilpasning til sykdom og/eller skade, deltakelse i utdannelse eller arbeid, og det kan forebygge fremtidige psykiske plager eller lidelse.
I en somatisk tjeneste kan psykologens kunnskaper og kliniske ferdigheter bidra til å identifisere de som trenger intervensjoner knyttet til psykisk helse, bidra til bedre behandling under innleggelse, og også til å identifisere de som kan trenge ekstra oppfølging fra kommunen når de skrives ut, eller som trenger en plan og ekstra struktur for å klare å følge opp for eksempel medisinering eller trening etter utskrivelse.
For tjenestene og samfunnet vil bidraget fra spesialistene i klinisk helsepsykologi kunne medføre bedre, mer helhetlig og tilpasset behandling av pasienter med fysisk sykdom eller skade, og det vil også kunne føre til bedre forståelse og behandling av mennesker med psykiske lidelser eller ruslidelser i psykisk helsevern og i den somatiske delen av helsetjenesten.
Dette vil igjen kunne medføre mindre trykk på tjenestene og mer fornøyde ansatte. Andre faggrupper vil også, i et godt tverrfaglig miljø, kunne oppleve psykologens kunnskap som nyttig når de selv skal vurdere og behandle pasienten. En god, tverrfaglig drøfting vil sette både psykologen og andre faggrupper i bedre stand til å møte pasienten der den er, og kunne tilpasse tilnærming og behandling etter dette.
For psykologer som allerede jobber i somatikken, betyr spesialiseringen innen klinisk helsepsykologi en anledning til å spesialisere seg innen det de faktisk jobber med og med tellende praksis på det stedet de jobber. For nye psykologer og andre psykologer som kunne være interessert i å arbeide innen somatiske tjenester, representerer spesialiseringen utvidede muligheter både faglig og arbeidsmarkedsmessig.
For arbeidsgivere gir spesialiseringen en bedre oversikt over hva psykologer med klinisk helsepsykologikompetanse kan bidra med, og økt anledning til å ta i bruk denne viktige kompetansen i sitt pasienttilbud. Rett og slett et godt og nødvendig bidrag til et moderne helsevesen!
(Denne teksten ble først publisert i Psykologforeningens medlemssider i Tidsskrift for Norsk psykologforening)
