I en hverdag med stadig mer skjerm har engasjerte psykologer samarbeidet om fem konkrete råd for barns bruk.
Med en teknologi som raskt utvikler seg, kan det være vanskelig å navigere i jungelen av råd og anbefalinger. Derfor har flere psykologfaglige krefter gått sammen for å lage en plakat med fem råd som kan hjelpe småbarnsforeldre.
Last ned plakatene her. Siden vil oppdateres så fort plakatene blir oversatt til flere språk.
– Skjermbruk er ennå noe vi forholder oss til nokså automatisk, og det skjer nærmest ubevisst for mange av oss, forteller Kjersti Kjerschow Lohne.
Hun er psykologspesialist i nevropsykologi og jobber ved Kapellveien habiliteringssenter i Stiftelsen Nordre Aasen, samt styremedlem i Oslo lokalavdeling i Psykologforeningen. Hun er en av de engasjerte psykologene bak rådene om barn og skjermbruk.
– Jeg tror det er nyttig å ha slike råd eksplisitt også for fagpersoner. Rådene er enkle og konkrete, og alle kan gjenfortelle dem eller dele dem ut til foreldre de møter i forbindelse med jobben, sier hun.
Samtidig understreker Lohne at rådene ikke bør gis på en bombastisk måte, og at psykologer alltid bør være lyttende og tilpasse rådene til den enkelte situasjonen.
Lohne forteller at hun i jobben sin møter barn som har fått bruke mye skjerm fra tidlig alder. I en del tilfeller mistenker hun at barn har blitt negativt påvirket av skjermbruk hjemme, og at bruken har stjålet tid fra essensielle erfaringer og læringsmuligheter.
Hun er tydelig på at omfattende og tidlig skjermbruk kan påvirke barn senere i livet, både i møte med skolen og påvirke ferdighetene til å være sosial med andre:
– Vi mistenker at noen barn får dårligere evne til kontakt med andre. Noen får dårligere språkutvikling, problemer med å regulere følelser, svekkede lekeferdigheter og dårligere evne til å holde fokus.
Lohne mener mangel på slik utvikling gir dårligere forutsetninger for barna når de begynner i barnehagen, på skolen og videre i oppveksten. Hun påpeker at flere barn vil trenge mye ekstra hjelp.
Som følge av dette kan det være behov for spesialundervisning i barnehagen eller skolen og oppfølging i spesialisthelsetjenesten og andre steder.
– Det gir stor belastning for barnet selv, hele familien, og det er dyrt for samfunnet.
Det er ikke bare samfunnets lommebok som vil merke konsekvensene. Også forskjellene mellom folk vil øke som følge av hvilke ressurser barnefamiliene har:
– De foreldrene som har overskudd og kunnskap om skjermbruk, klarer bedre å tilrettelegge for barna sine, sier Lohne.
Om vårt arbeid Nysgjerrig på hva Psykologforeningen mener om skjermbruk? Se vår faktasideLohne håper at økt bevissthet og kunnskap om bruk av skjerm vil påvirke de voksne til å ta bedre valg overfor barna og at flere får en bedre start på livet.
Den tidligste tida i barnets liv skal ifølge psykologen ikke undervurderes:
– Kontakt og språklig stimulering de første årene legger grunnlaget for all annen kommunikasjon gjennom livet.
– Barn fødes med et stort potensial for kontakt og kommunikasjon, noe som må støttes og stimuleres.
Kjersti Kjerschow Lohne
De fem rådene har vokst ut av motivasjon og vilje fra flere psykologer. Også lokalavdelinga til Psykologforeningen i Akershus har vært involvert i arbeidet.
Lokallagsleder i Akershus, Andrea Wister, forteller at tematikken rundt barn og skjerm opptar flere psykologer lokalt:
– Vi i lokallaget er opptatt av effektene av skjermbruk. Vi har både arrangert temakveld for medlemmer og meldt det som forslag til hovedsatsningsområde til foreningen sentralt, sier hun.
Wister tar nå spesialisering i klinisk helsepsykologi, har doktorgrad og jobber som psykolog og forsker ved barnehabiliteringen ved Akershus universitetssykehus. Hun forteller at Lohne i Oslo lokalavdeling var initiativtaker og tok kontakt med lokalavdelinga i Akershus for å inngå samarbeidet:
– Vi var ikke vanskelig å be. Plakaten passet rett inn med vårt fokus og engasjement i styret, samtidig som det var et prosjekt med klare og realistiske mål.
– Kjersti har vært enestående i å drive prosjektet fremover og nå ut til samarbeidspartnere, mens jeg har håndtert kommunikasjonen med Psykologforeningen sentralt. Samtidig har vi jobbet tett med utviklingen av selve plakaten, alt fra ordlyd til det visuelle, fortsetter Wister.
Hun er glad for at plakaten nå er ferdigstilt og kan bli et verktøy på arbeidsplassen.
– Som psykolog i barnehabiliteringen kjente jeg selv på ønske om å kunne dele ut noe enkelt og konkret til foreldre når det gjaldt skjermbruk for små barn. Med teknologi som stadig utvikler seg, merker jeg at flere foreldre blir overveldet og usikre av all informasjonen som finnes og at de strever med å vite hva de skal stole på.
– Rådene er ikke revolusjonerende, men de samler viktig informasjon på en kort og konsis måte og kommer fra organisasjoner man kan stole på.
Også Norsk fysioterapeutforbund og Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus har vært med på å feste sine logoer på plakaten. Ved Barne- og ungdomsklinikken, som består av elleve store avdelinger, har avdelingsoverlege og barnepsykiater Trond Diseth gått i front og fått til enighet om rådene.
Med tre fagsterke avsendere er målet at rådene får stor spredning og troverdighet.
Rådene om skjermbruk for barn er laget i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet og Skjermbruksutvalget. Sistnevnte overleverte sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet i november i fjor.
Både Lohne og Wister påpeker likevel at disse allerede lanserte anbefalingene særlig legger vekt på alt foreldre bør unngå. Derfor går de et skritt videre med den lanserte plakaten:
– Vi fokuserer ikke bare på hva man ikke skal gjøre, men enda viktigere, vi gir enkle grep til hva man bør gjøre istedenfor.
På baksida av plakaten gis litt mer detaljerte forklaringer om hvorfor det er lurt å følge rådene. Her har helsesykepleierne ved Bjerke bydel helsestasjon gitt innspill og blant annet tipset om å bruke farger og symboler for å gjøre formidlinga enklere.
Helsesykepleierne har fortalt at de ser en massiv bruk av skjerm i en del småbarnsfamilier. De kan fortelle at det ikke er uvanlig at skjermen brukes fast under måltider og at en stor TV står på med høy lyd hele dagen.
På Bjerke har de stadig samtaler om skjermbruk med foreldrene, men de har vært ivrige på å ta plakaten i bruk fordi den vil bidra til å gjøre rådene tydeligere og enklere å forstå.
Slikt materiell har ikke vært tilgjengelig på helsestasjonene før nå. Wister håper dette vil endre seg nå, og at rådene kan hjelpe folk.
– Vi håper rådene skal gi klarhet og trygghet for foreldrene, som vi tror vil bidra til utviklingen for mange små barn fremover.
Andrea Wister
– Psykologer har kunnskap om hvorfor det er viktig for barns utvikling å få tilstrekkelig kontakt gjennom å snakke, leke, få hjelp til følelsene sine og hvordan det kan hindre følelsesmessige utfordringer senere, utdyper Lohne.
De jobber begge med barnehabilitering og kan fortelle at foreldre ofte er usikre på barnas skjermbruk. Det er en av grunnene til at Wister mener at rådene er verdifulle:
– Plakaten er viktig fordi den gir enkle og overkommelige råd som er med på å styrke barnets utvikling.
Allerede nå finnes rådene i en norsk og engelsk versjon. Lohne og Wister sier seg likevel ikke fornøyd, og de er snart klare med plakater på både russisk, urdu, arabisk, litauisk, polsk, nordsamisk, somali, tigrinja og ukrainsk.
– Det tar litt tid å få i havn, men allerede nå har jeg mottatt to av oversettelsene. Etter kvalitetssjekk og design blir de og resten raskt klare, forteller Lohne.
De er enige om at det å ha rådene på mange språk er en sentral del av at de skal bli tilgjengelige for innbyggerne.
– Vi har vært opptatt av at de skal være enkle å forstå for så mange som mulig, og at alle foreldre skal forstå hvorfor de bør følge rådene.
Andrea Wister
For at foreldre skal se, bli opplyst om og følge rådene, trengs det felles innsats i fagmiljøet. Wister forteller at hun håper psykologer vil benytte seg av muligheten til å dele plakaten og sikre at foreldre får med seg rådene på papir, slik at de kan slå dem opp senere.
– Vi ønsker hjelp fra psykologer til å dele rådene på psykologkontorer, helsestasjoner og barnehager, og andre steder med små barn, sier hun.
Målet er at rådene blir spredt i mange instanser, at de deles ut og brukes av småbarnsforeldre. Gjennom sitt samarbeid, håper representantene fra Oslo og Akershus lokalavdelinger at de bidrar til reell folkeopplysning og spredning av psykologisk kunnskap.
– Vi har dratt av hverandres erfaringer, kunnskap og nettverk, og sammen får vi spredd kunnskapen enda bredere. Ikke minst blir vi bedre kjent på tvers av lokalavdelingene, noe som er med på å sikre enda mer samarbeid fremover, avslutter Wister.