Likeverdige helsetjenester – også i distriktet

Av: Hanne Indregard Lind

Alle har en helse, også de som er bosatt i distriktet. Dette reflekteres i at helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det. Dette skal være uavhengig av flere variabler, også bosted og økonomi. Ikke noen enkel oppgave i et langstrakt land med mye vær, men det er like fullt en viktig oppgave som reflekterer viktige verdier.

Helse Nords omstridte omstillingsplan er nå sendt ut på høring, og etter at akuttfunksjoner og fødetilbud er tatt ut av ligningen, er det psykisk helse-tilbudet og rehabiliteringstilbudet som foreslås omstilt. Forslagene innebærer en rekke endringer i døgntilbudet, og mange med psykiske lidelser som før har kunnet få innleggelse på sitt lokale DPS, vil måtte reise langt ved behov for stabilisering og behandling i en døgnkontekst. Endringsforslagene som ligger i planen som er ute på høring nå, vil kun løse om lag 7 prosent av omstillingsbehovet i Helse Nord, men vil påvirke tilbudet til mennesker med psykisk lidelse betydelig. Man foreslår nedlegging av flere lokale døgntilbud.

Alle har en psykisk helse, også de som er bosatt i distriktet. Helse Nords plan foreslår en styrking av sykehusfunksjonene i Bodø og Tromsø, og medlemmene våre der uttrykker at en styrking er sårt tiltrengt. Likevel er det veldig langt å reise til disse byene for mange med behov for døgninnleggelse. DPS-reformen ga en utvikling fra sykehus til lokalsamfunn, og hensikten var å utvikle helhetlige tjenester som skulle henge sammen.

Mennesker med psykisk lidelse har familie og nettverk der de bor, og involveringen av disse kan være helt sentral i behandlingen. Samhandling med kommunehelsetjenesten likeså. Om man må reise med både bil, buss og fly for innleggelse, vanskeliggjøres dette. Det er en bekymring at den lange reiseveien vil føre til at mange ikke lenger vil ønske innleggelse, selv om behovet er der. Det vil i så fall medføre en risiko for forverring og etter hvert økt tvangsbruk. 

Dreiningen fra sentralsykehus til satsing på distrikt var en grundig prosess som var faglig fundert. Når man nå peker i retning av en mer sentralisert tjeneste, er det grunn til å tenke seg nøye om, og til å lytte godt til lokalbefolkning og fagfolkene i de ulike tjenestene. 

De faglige intensjonene i DPS-reformen om tilgjengelige tjenester som samhandler godt rundt pasienten må ivaretas, og Psykologforeningen skal selvsagt levere høringssvar til de foreslåtte endringene. Situasjonen i Helse Nord er vanskelig og sammensatt, og det er mange faktorer som bør kikkes på, før man tar beslutninger. Helse Nords høye investeringsnivå, inntektsfordelingsmodellen som ikke hensyntar nåværende behov for innleiepersonell, samt behovet for bedre strategier for å rekruttere og stabilisere personell i tjenesten, er eksempler på slike.

En annen ting som påvirker kapasitet og økonomi betydelig, som er spesifikt for psykisk helsefeltet, er at antall som er dømt til behandling har økt svært mye de siste årene. Disse må tas imot av helsetjenestene, og svært mange liggedøgn er knyttet til dette. Det er viktig at mennesker som er dømt til behandling, får behandling.

Økningen påvirker imidlertid kapasiteten i tjenesten, gir en dreining i hvem som får tilbud og ikke, og endrer betingelsene de ansatte jobber under. Den endrede praksisen på justisfeltet bidrar sterkt til at det er behov for styrking av sykehusfunksjonene innen psykisk helsevern. Endring er nødvendig, men all endring må skje med utgangspunkt i pasientens beste og i tråd med prinsippet om likeverdige helsetjenester.

(Denne teksten ble først publisert i Psykologforeningens medlemssider i Tidsskrift for Norsk psykologforening)