Nå vet vi mer om helprivate psykologtjenester

Av: Rune Frøyland

I oktober 2021 skrev jeg at helprivate tilbydere av psykologtjenester er dårlig sikret i arbeidslivet. Vi må intensivere arbeid for bedre tilgang på folketrygdens tjenester for helprivate: sykeavbruddsforsikring og yrkesskadetrygd. Også likeverdige rettigheter for pensjonssparing må sikres.

Jeg tok i oktober til orde også for ny organisering i Psykologforeningen slik at våre medlemmer som jobber i helprivat klinisk virksomhet, får en stemme inn i foreningsdemokratiet.

Vil ha sterkt offentlig helsevesen

Psykologforeningen vil ha et sterkt offentlig helsevesen. Etableringer av helprivate psykologtjenester kan sies å utfordre dette ved at folk som kan betale selv, kjøper seg behandling utenom offentlige køer, og at det offentlige ved dette tappes for kompetente psykologressurser. Det er allikevel ikke et ansvar som kan individualiseres til den enkelte helprivate psykolog. Psykologene har rett til å bo og å etablere seg der de vil.

Arbeidsvilkår i det offentlige er satt under betydelig press og skaper uhelse. Flere vil trenge annen type jobb enn tradisjonelle offentlige poliklinikker. Et sterkt offentlig helsevesen skal også ha akseptable arbeidsbetingelser for psykologer og for faget. Det er mange rapporter på det motsatte, med dessverre utbrenthet som resultat.

Spørreundersøkelse blant private psykologer

Vi har hatt lite kunnskap om private psykologtjenester. Nå har vi mer. Psykologforeningen har bestilt og mottatt fra analysefirmaet Oslo Economics rapporten «Psykiske helsetjenester og tilgang til psykologtjenester i Norge».

Rapporten baserer seg blant annet på en spørreundersøkelse rettet mot private psykologer og psykologer ansatt i kommunene. 180 av respondentene jobber helprivat, det utgjør en stor andel av de antatt om lag 400 helprivate.

Det har vært kraftig økning. I 2012 var det 163 psykologer i 61 selskaper, i 2020 var det 411 i 196 selskaper for kliniske psykologtjenester. En årlig vekst på 13 prosent.

Et Oslo-fenomen?

Over halvparten av alle helprivate er i Oslo og nære omland. Sannsynligvis er det tryggere økonomisk grunnlag for helprivat etablering i en storby som Oslo, og Oslos spesialisthelsetjeneste har i likhet med store deler av landet sterkt pressede arbeidsvilkår.

I andeler i forhold til befolkning er det i Oslo 24 helprivate psykologer per 100 000 innbyggere. I Vestland og i Rogaland er det cirka 8 per 100 000. I Troms og Finnmark er det 6, og ellers i fylkene variasjon fra 1 til 5 per 100 000 innbyggere. Cirka tre fjerdedeler av de helprivate som har svart, er spesialister. Det er betydelig kompetanse i gruppen.

Pasientene oppgis til å være mest depresjonslidelser, affektive lidelser og angst, og det er en høyere andel som er i jobb. Halvparten av psykologene oppgir at ingen eller få av pasientene har gjentatte behandlingsforløp.

Jobber mer med milde og kortvarige lidelser

De helprivate arbeider «i større grad (...) med pasienter med milde og kortvarige lidelser», ifølge rapporten. Dette kan være mennesker som ikke kjøper seg ut av køer i det offentlige. De ville sannsynligvis aldri bli søkt til køen, eller ville blitt avvist til denne. De gjenstår med fastlege og eventuelt å kjøpe seg hjelp hos helprivate tjenester som da kommer tidlig inn i begynnende uhelse.

Rapporten fra Oslo Economics gir ny informasjon, men må suppleres i samarbeid med gruppen av helprivate. Vi trenger enda mer beskrivelser, analyser og diskusjoner.

Rapporten sier ikke noe om økonomi i helprivate praksiser, om det er tilstrekkelig inntjening til å kunne ivareta kostnadene ved forsikringsordninger. Dette følger vi opp ikke minst via Akademikerne sitt arbeid for selvstendig næringsdrivende. Det er ille når vi får rapporter om manglende forsikringer og påfølgende store økonomiske tap ved sykdom og uførhet hos våre medlemsgrupper. Økonomi i private praksiser må være bærekraftig nok til å kunne sikre seg.

Les hele rapporten.