Eldrepsykologer vil spille en viktig rolle de neste årene

– Hvor blir det av eldrebølgen? Folk har snakket om den siden jeg gikk på ungdomsskolen. Men dere - nå er den her, sier Bjørn-Eivind Kirsebom, spesialpsykolog ved nevrologisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge. 

Sammen med psykolog Lars Petter Lopez-Røed er han på plass på Verdensteateret i Tromsø for å snakke om behovet for eldrepsykologer for psykologistudentene her.

– Det er mange fordommer knyttet til at det er vanskelig å jobbe med eldre. Sannheten er at det er en kompleks, inspirerende og interessant jobb, forteller Lopez-Røed til studentene. 

Han jobber på alderspsykiatrisk døgnavdeling ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, er nestleder i fagutvalget for eldrepsykologi i Psykologforeningen og har tatt turen til Tromsø for å fortelle om psykologens rolle i arbeidet med den eldre befolkningen. 

– Vi vet ikke hvordan vi skal løse eldrebølgen vi står overfor, men det kommer til å kreve et skifte i samfunnet. Det er store mangler i helsetilbudet til eldre, de får ikke et like godt utviklet tilbud innenfor psykisk helse, og det er store geografiske forskjeller, sier Lopez-Røed. 

Når blir vi flere eldre enn unge? 

I dag finnes det bare 42 utdannede eldrepsykologer i hele Norge, og spesialistutdanningen har ligget brakk i flere år som følge av for få søkere. 

Allerede i 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn i Norge, ifølge Helsedirektoratet. Nylig presenterte Statistisk sentralbyrå (SSB) de nye beregningene om hvordan Norges befolkning ser ut om få tiår. Befolkningsframskrivingene har mye å si for hvordan vi planlegger samfunnet vårt. 

Befolkningen fortsetter å øke, og ifølge SSB vi vil passere seks millioner nordmenn i 2050. Samtidig som vi får færre barn enn før, øker gjennomsnittsalderen som følge av bedre levekår, livsstil og andre faktorer, og i 2050 vil hver fjerde nordmann være over 70 år. 

Disse endringene vil true velferdsstaten og helsetjenestene våre, og tvinge frem nye måter å organisere oss på. I 1950 var det mer enn syv personer i yrkesaktiv alder per pensjonist, mens vi i 2050 kan forvente oss om lag to yrkesaktive per pensjonist, ifølge SSB.

Lopez-Røed mener vi må lage et mer aldersvennlig samfunn, og at fremtidens psykologer vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

– Det beste med jobben som eldrepsykolog er å jobbe i tverrfaglig team. På min arbeidsplass er vi et bredt tverrfaglig team, bestående av overlege, psykologspesialist, psykolog, ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleiere, helsefagarbeidere og en sosionom, som jobber tett sammen. Det gjør at vi kan gi en veldig helhetlig behandling, sier han. 

Ifølge Lopez-Røed er det mange eldre som ønsker terapi, men som ikke får det fordi det ikke finnes et eksisterende tilbud. 

– Det er store mangler i helsetilbudet til eldre. Mange eldre blir gående hjemme alene, uten noe tilbud. Hvis du gjør det over mange år, går det én vei, sier han, og fortsetter: 

– Eldre er ofte en veldig takknemlig gruppe å jobbe med. Personligheten til folk forsterker seg gjerne gjennom livet, og jeg har mange gode samtaler med eldre pasienter. 

---

– Det er store mangler i helsetilbudet til eldre. Mange eldre blir gående hjemme alene, uten noe tilbud. Hvis du gjør det over mange år, går det én vei.

---

Lars Petter Lopez-Røed, psykolog og nestleder i fagutvalget for eldrepsykologi

Eldre som en ressurs 

Når vi blir flere eldre, får vi også flere ressurssterke personer med lang erfaring og innsikt, og mer tid. 

Nylig var Psykologforeningen samarbeidspartner på «Generasjon – en aldringsfestival», i Bergen. Festivalen har til hensikt å legge til rette for et mer aldersvennlig samfunn.

Eldre sine menneskerettigheter, likestilling, fellesskap og fremtidens velferdssamfunn var noen av temaene som ble diskutert, gjennom 25 ulike arrangementer på seks scener, for rundt 850 publikummere.

For å kunne utnytte ressursene som ligger i de eldre generasjonene på en bedre måte i fremtiden, må vi også sørge for at de har et godt helsetilbud, både fysisk og psykisk. Ifølge Lopez-Røed har vi mye å gå på før vi kan tilby et likeverdig tilbud uavhengig av hvor du bor. 

– Særlig flere små kommuner mangler et godt psykisk helsetilbud. I tillegg opplever vi manglende samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Alderisme er også en utfordring, sier han. 

---

– Det er mange fordommer knyttet til at det er vanskelig å jobbe med eldre. Sannheten er at det er en kompleks, inspirerende og interessant jobb.

---

Lars Petter Lopez-Røed, psykolog og nestleder i fagutvalget for eldrepsykologi

Alzheimers på dagsordenen 

Bjørn-Eivind Kirsebom er utdannet klinisk psykolog, og har gjennom sin doktoravhandling ved Institutt for psykologi ved UiT forsket på hvordan vi kan avdekke Alzheimers sykdom så tidlig som mulig. 

– Sykdommen Alzheimer har et langt forløp, og kan starte 15 til 20 år før de første symptomene oppstår. 

Håpet er at forskningen kan bidra til en mer effektiv behandling i fremtiden, slik at vi kan bremse eller stoppe sykdomsutviklingen. 

Men hva har dette med meg som psykolog å gjøre? 

Ifølge Kirsebom kan psykologer ha en viktig rolle i å bidra til å skille psykisk sykdom fra det som kalles nevrodegenerativ demenssykdom. Hukommelsestap er også et vanlig symptom ved depresjon og enkelte angstlidelser, særlig blant eldre, ifølge NHI. 

---

– Vi trenger psykologkompetanse for å fange opp pasientene tidlig nok. 

---

Bjørn-Eivind Kirsebom, spesialpsykolog og forsker

– Senil betyr gammel, men er ikke synonymt med demens. Demens skyldes sykdom i hjernen, og er ikke en naturlig side ved aldring. Korrekt diagnose tidlig nok har konsekvenser for hva slags behandling du skal velge, og for om behandlingen har effekt, sier han. 

De siste årene har det skjedd mye på forskningsfeltet, og en ny medisin for å fjerne plakk i hjernen viser lovende resultater, forteller Kirsebom. 

– De nye medisinene kan være en potensiell «game changer» i behandlingen av Alzheimers sykdom. 

Kirsebom mener psykologer også vil spille en større rolle for hvem som skal få de nye medisinene dersom eller når de blir godkjent og tilgjengelige. 

– Medisinene vil trolig ha bedre effekt i en tidlig fase av sykdommen. Screeningtester hos fastlege vil ikke være tilstrekkelig for å avdekke fasen med mild kognitiv svikt (MCI). Jeg er redd mange blir avskrevet som aldersrelatert glemsel. Vi trenger psykologkompetanse for å fange opp pasientene tidlig nok. 

Inspirerende foredrag 

Blant studentene i salen finner vi Ingunn Aasen, 2. nestleder i Studentpolitisk utvalg (SPU), Runar Selaas, utvalgsmedlem i SPU og Kristiane Lenning. De synes det var interessant å høre om arbeidshverdagen som eldrepsykolog, og om utfordringene vi står overfor med en eldrebølge som så vidt har begynt å skylle inn over landet vårt.

– Jeg synes det var fint å høre mer om hvordan fremtiden kan se ut, og hvordan vi kan angripe dette på en bedre måte enn i dag. Eldre har behov på lik linje med alle andre, samtidig som de er i en tung livssituasjon hvor de går ut av jobb, mister ektefeller og sosial krets, og mister fysisk bevegelse. Det er jo belastende for dem, og noe vi som psykologer kanskje kan hjelpe dem med, sier Ingunn Aasen. 

---

– Eldre har behov på lik linje med alle andre, samtidig som de er i en tung livssituasjon hvor de går ut av jobb, mister ektefeller og sosial krets, og mister fysisk bevegelse

---

Ingunn Aasen, psykologistudent og nestleder i Studentpolitisk utvalg

Lenning mener det må satses mer på kommunale tilbud i årene som kommer, og at det vil kreve betydelige ressurser for å løse mange av utfordringene som ble pekt på i foredraget til Lopez-Røed. 

– Helsetjenestene i Norge er dårlig bygget ut for de eldre. I distriktene hvor du ikke har tilgang på de store sykehusene tror jeg det er viktig å koble på de kommunale helsetjenestene, slik at vi kan legge til rette for at den psykiske helsen til de eldre ivaretas og styrkes, sier hun. 

Runar Selaas forteller at han allerede før foredragene hadde interesse for en spesialisering innen eldrefeltet. 

– Personlig er jeg veldig glad i å jobbe med eldre mennesker, og i deltidsjobbene mine har det kanskje vært den målgruppen jeg har trivdes best med - kanskje fordi jeg er en gammel sjel selv, smiler han. 

– Det er absolutt en retning jeg kunne tenke meg å jobbe innenfor som psykolog.