Hva mener Psykologforeningen om helsetilsynets utkast til ny veileder?
Statens Helsetilsyn arbeider i disse dager med en veileder for oppfølgning av helsepersonell i tilsynssaker der temaet er rollesammenblanding, og man skal søke om å få innvilget begrenset eller full autorisasjon.
Et krav for å kunne søke tilbake autorisasjonen, er at man har gjennomført veiledning. Helsetilsynet har sendt et utkast på høring som særlig handler om hva veiledningen bør inneholde.
– Veilederen vil kunne ha stor betydning for at en særlig viktig veiledning kan bli god og forsvarlig, sier president Håkon Kongsrud Skard.
Dette er autorisasjonen
Den som skal kunne bruke psykologtittelen, må være autorisert eller ha lisens som psykolog
Autorisasjonen skal ivareta pasienters sikkerhet ved å sikre at helsepersonell har de nødvendige kvalifikasjoner for selvstendig utøvelse av yrket.
Ordningen med autorisasjon har hjemmel i Helsepersonelloven som trådte i kraft i 2001.
Når helsepersonell privatiserer sin profesjonelle rolle eller begår grenseoverskridende atferd, kalles dette rollesammenblanding.
Eksempler på privatisering som nevnes i veilederen, er å ha sosial kontakt med pasienten gjennom sosiale medier, starte en vennskapelig relasjon og i noen tilfeller har gått inn i en intim eller seksuell relasjon.
Grenseoverskridende adferd er oftest handlinger under pågående behandlingen som er grensekrenkende, invaderende eller ydmykende. De kan både være verbale, fysiske eller seksualiserte.
Rollesammenblandingen kan variere med hvor alvorlig den er og hvor stor og skadepotensialet.
Fra psykoterapiforskning vet vi at innsikt og bearbeiding i seg selv ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. Godt endringsarbeid fordrer ofte både innsikt og utvikling av nye ferdigheter.
Vi anbefaler at veilederen blir tydeligere om hvilke økte ferdigheter vedkommende opplever seg ikke-mestrende i når det gjelder det å forebygge nye hendelser.
Når man som psykolog står i egne livskriser, er risikoen for å blande roller større.
– Ved rollesammenblanding som følge av egen livskrise, vil det å utvikle ferdigheter for å ta vare på seg selv i hjelperrollen være relevant, sier Skard.
– Men, like viktig er det å øve opp en bevissthet hos den enkelte om når livskrisen ikke lar seg forene med pasientbehandling, og risikoen for rollesammenblanding er for stor, sier Psykologforeningens president.