– PPT må tørre å tenke utenfor boksen

Av: Ida Kvittingen

Les rapporten Psykologens rolle i pedagogisk-psykologisk tjeneste.

«Camilla» går i sjette klasse. Hun har mye vondt i magen. Den siste tida har hun også begynt å være mer borte fra skolen.

Kan pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) hjelpe henne?

Psykolog Andrea Kanavin Grythe tar saken sammen med en pedagog i PPT i Nittedal kommune.

De finner ut at flere ting er utfordrende for Camilla. I klassen er det mye uro og utrygghet. Klassen har byttet lærer, og det viser seg at Camilla har dysleksi som ikke har blitt fanget opp.

Camilla får tilrettelegging i skolearbeidet. Hun får også behandling for angst hos kommunen. Hos Camilla sitter nemlig angsten i magen.

Stressa lærer påvirker klassen

Men det er ikke bare Camilla som trenger hjelp.

Grythe hjelper læreren med å forstå hva som kan føre til stress for både voksne og elever, og hvordan læreren virker inn på klassen.

– Vi jobbet mye med kroppsspråk. Læreren mente selv at hun var regulert, men det syntes veldig godt at hun var stressa, sier PPT-psykologen.

PPT-pedagogen bruker på sin side ulike verktøy for å skape ro i klassen.

– ​Klassen gjorde samarbeidsoppgaver som handler om å leke sammen uten konkurranse. De innførte også røde, gule og grønne lapper for når elevene kunne snakke ​og når det skulle være stilletid, sier Grythe.

Til sammen fører dette til at Camillas mageproblemer blir mindre.

Se flere eksempler på hva psykologer kan gjøre i skolen

Hjelper de voksne med å hjelpe

Nettopp slik vil Grythe at psykologene i PPT skal jobbe i større grad, med både barnet og miljøet rundt i skoler og barnehager.

---

– Det å påvirke omgivelsene er noe av det mest betydningsfulle vi kan gjøre. Vi kan jobbe med de voksne slik at lærere og foreldre klarer å hjelpe barna i hverdagen, framfor at vi justerer noe inne på vårt kontor.

---

Andrea Kanavin Grythe

Det er to p-er i pedagogisk-psykologisk tjeneste, men både kommunen og psykologen selv kan lure på hvordan den psykologfaglige kompetansen best kan brukes.

Derfor har Grythe i samarbeid med Psykologforeningen ​og andre psykologer i PPT skrevet en rapport for å oppklare og inspirere.

– Jeg håper den bidrar til at PPT tør å tenke utenfor boksen. At den utfordrer psykologer til å tenke på hvordan vi kan bidra til ​å bedre oppvekstvilkårene på en litt utradisjonell måte. Den kan også være nyttig for ledere som lurer på hva de skal bruke psykologen til.

Vil jobbe mer med miljøet

Psykologene i PPT gjør mye forskjellig, fra sakkyndige vurderinger av barn og unges behov til å forebygge et dårlig klassemiljø.

Det er lovfestet at de skal drive med begge deler – individ og system, oppfølging og forebygging. Likevel:

– Jeg har erfart når jeg ansetter psykologer at mange først og fremst ønsker å ha individuelle samtaler med elever, sier Grythe.

Psykologer har mye kunnskap om hvordan mennesker forholder seg til hverandre. De kan både tilrettelegge for enkeltelever som sliter og jobbe med å skape et miljø som har plass til alle, forklarer hun.

– Som leder ser jeg at det er fristende å avgrense oppdraget vårt, men det passer ikke så godt til de sammensatte problemstillingene der ute. Vi må tørre å være en litt rotete tjeneste, sånn at vi kan bidra med hjelp som faktisk hjelper – ikke bare huke av for at vi har gjort en vurdering.

Ny verktøykasse for lærere

Psykolog Connie Davik er også opptatt av å skape helsefremmende læringsmiljøer.

Sammen med en kollega har hun vært prosjektleder for en veileder om hvordan videregående skoler kan få til nettopp det.

– Vi ønsker å bidra til forebygging blant ungdom, før de får en psykisk lidelse, sier Davik.

Hun jobber i PPT for videregående opplæring i Trøndelag fylkeskommune. De fikk oppdraget med å lage veilederen etter at Fylkesrådmannen i 2018 slo fast at et godt læringsmiljø er en grunnleggende forutsetning for god psykisk helse.

Se veilederen for psykisk helse og læring

Angst og selvfølelse

Lærere fra hele fylket har i et spørreskjema fortalt hvordan de ønsket at en slik veileder skulle se ut og hvilke temaer som skulle være med.

– De ønsket seg konkrete verktøy, kort beskrevet og tilgjengelig digitalt. Vi har tatt ønskene på alvor, sier Davik.

– Veilederen skal være mest mulig praksisnær og brukelig for lærerne i hverdagen. Det skal være lett å klikke seg inn og finne det de lurer på med en gang.

Veilederen er delt i tre. Den første delen forklarer sammenhengen mellom psykisk helse og læring. Den andre viser hvordan skolen kan jobbe med psykisk helse, for enkeltelever, klasser og hele skolen.

Tredje del er en verktøykasse. Der finner lærerne alt fra beskrivelser av hvordan de kan hjelpe en elev med angstanfall til råd om selvfølelse de kan gi elevene sine. Blant annet disse:

«Følg kontoer på sosiale medier med de samme interessene som du har, eller som gir deg inspirasjon. Slutt å følg influensere som gir deg en dårlig følelse.»

«Når du kjenner at du ikke har det godt med deg selv, prøv å legg merke til hvordan du snakker til deg selv når du har det sånn. Ville du sagt det samme til en god venn? Hva ville du sagt til noen du var glad i som hadde det vanskelig?»

Hvordan forebygge stress

I verktøykassa ligger også andres gode ideer, som stressmestringsverktøyet SMART-appen fra Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – region Øst.

Det er et selvhjelpsverktøy med tips, råd, øvelser og informasjon om hva som skjer med oss når vi er stresset. Målet er å øke ungdommenes robusthet mot stress.

– Vi i PPT jobber ofte med stressmestring. Vi har blant annet holdt kurs for ansatte og elever om stressmestring og studieteknikk, to temaer som gjerne henger sammen, sier Davik.

Hun mener det er en viktig rolle for psykologen i PPT å bidra enda mer på systemnivå.

– Vi når ut til så mange flere når vi jobber på denne måten enn når vi sitter med individuelle saker. Vi vil kunne hjelpe mange flere.

Connie David

Skoler tar kontakt

Gjennom veilederen blir også skolene bedre kjent med hvordan PPT jobber, tror hun.

– Etter at vi lanserte veilederen i desember har det kommet mange forespørsler fra skoler i Trøndelag som ønsker at vi skal komme og snakke om hvordan de kan bruke den.

Også andre psykologer kan hjelpe skolene med å jobbe med psykisk helse. PPT samarbeider gjerne med både spesialisthelsetjenesten og kommunepsykologer.

Men disse har ikke den samme posisjonen som PPT-psykologene på skolene og i barnehagene.

– Vi er der barn og ungdom vokser opp, der det skjer i livet til ungdommene. Det er ganske unikt.