Psykolog på Smerteklinikken

Av: Monica Strøm

De fleste nikker anerkjennende og har hørt lignende tidligere. For mange er det likevel ikke så lett å sette seg inn i. Derfor vil jeg skrive om hvordan det er å være psykolog på Smerteklinikken HUS.

Jeg gikk rett fra skolebenken og inn på Smerteklinikken på Haukeland universitetssjukehus (HUS) som rykende fersk psykolog. Det var både spennende, uvirkelig og litt skummelt samtidig. Litt over 2,5 år etter sitter jeg et lite stykke oppi en ganske bratt læringskurve, og jeg ser frem til å tråkke videre oppover. Med trygge og kompetente fagfolk rundt meg har jeg fått muligheten til å bryne meg på rollen som psykolog i somatikken. Jeg lærer noe nytt hele tiden i møte med en bred pasientgruppe.

Psykologen som viktig del av teamet

Jeg er psykolog på poliklinikken hvor jeg jobber tett med leger og fysioterapeuter i tverrfaglig team med pasienter med langvarige smerter. Jeg får være med på alle de ulike delene av Smerteklinikken. Jeg har vært psykolog i Akuttsmerte team hvor jeg jobbet tett med sykepleiere med videreutdannelse i anestesi og intensivsykepleie, anestesileger og fysikalskmedisinere. Jeg er også psykolog i Palliativt team hvor jeg jobber side om side med psykologspesialister, fysioterapeut, sykepleiere, leger, sosionom og prest i møte med personer med alvorlig sykdom og kort forventet levetid. I tillegg får jeg jobbe med et forskningsprosjekt hvor fire smerteklinikker samarbeider om å forske på gruppebehandling for smertepasienter.

Jeg har mildt sagt en mangefasettert og allsidig arbeidshverdag, og jeg trives med alt sammen. Det som gjør det hele mulig, er de erfarne fagpersonene rundt meg. Alle har en holdning om at vi sammen blir sterkere, og at vi ved å spille hverandre gode kan gi pasientene det beste tilbudet.

For meg som nyutdannet har det vært avgjørende med veiledning fra kompetente psykologkollegaer. Det begrensede fokuset profesjonsutdannelsen hadde på helsepsykologi og sammensatte tilstandsbilder var på ingen måte vært tilstrekkelig. Imidlertid jobbes det nå med utviklingen av videreutdanning i klinisk helsepsykologi. Jeg anser denne videreutdannelsen som helt essensiell for psykologer i somatikken og gleder meg til å begynne på den.

Grunnen til at jeg har muligheten til å gjøre så mye som nyutdannet er fordi jeg kan støtte meg på psykologer og andre fagprofesjoner med lang fartstid innenfor feltet. Det finnes flere som jobber mer selvstendig og ikke har samme teamet rundt seg. En videreutdannelse vil kunne bidra med nettverket psykologer som jobber mer alene trenger for å forstå og utvikle seg videre innenfor feltet.

Hva kan en psykolog gjøre på Smerteklinikken?

På poliklinikken kommer jeg i kontakt med personer i alle aldre som har ulike sykdomsbilder. Felles for dem alle er at de har en langvarig smerteproblematikk. Dette kan være smerter som følge av en ulykke eller skade, muskel- og skjelettplager som følge av belastning, slitasje eller alderdom. Det kan være smerter som følge av fordøyelsessykdommer, operasjoner og inngrep gjennomført i forbindelse med annen sykdom, eller det kan være smerter som følge av flere årsaker som virker sammen.

Uavhengig av utløsende årsak møter vi pasientene på samme måte, med nysgjerrighet og med anerkjennelse av de smertene de forteller at de har. Pasientene får en grundig vurdering av de faggruppene vi tenker har noe å tilføre pasientens situasjon. Etter vurderingene tilbys det ofte en tilbakemeldingssamtale hvor fagpersonene møter pasienten sammen, gjerne med pårørende til stede. I disse samtalene forklarer vi sammenhenger mellom faktorer som påvirker smerteopplevelsen og foreslår tiltak som kan hjelpe pasienten til å leve bedre med smertene. Formålet med en slik utredning, vurdering og tilbakemelding er ikke at pasienten skal bli kvitt smertene sine. Ofte kan vi finne noe som kan redusere smertene, men målet er hovedsakelig å øke funksjon og livskvalitet.

Som psykolog vurderer jeg potensielle utløsende, opprettholdende, forebyggende- og risikofaktorer knyttet til smerteopplevelse. Jeg ser på det psykososiale miljøet rundt pasienten, erfaringer knyttet til smerte, møter med helsevesenet og arbeid, samt tidligere og nåværende psykisk symptomtrykk. I noen tilfeller tilbyr jeg også kortvarig oppfølging for psykiske plager knyttet til smertene.

Psykologen i akutteamet

I Akuttsmerte-team møter jeg pasienter i ulike aldre når de er i en akuttsituasjon. Teamet kontaktes internt av avdelinger på sykehuset i situasjoner der pasientene opplever smerter som vanskelig lar seg lindre. I teamet jobber leger og sykepleiere, samt psykolog.

Pasientene kan befinne seg i en postoperativ situasjon etter en ulykke eller alvorlig sykdomsutvikling. Dette er pasienter som hovedsakelig har nytte av smertelindring i et korttidsperspektiv, og det forventes som regel at smertene vil forsvinne når krisen er over og skaden er helet.

Kanskje tenker du nå: «Hva har psykologer å bidra med i en slik setting?» Det er ikke så rart, for på mange måter er det medikamenter og profesjoner med medisinsk kompetanse som har den viktigste rollen. Likevel har vi psykologer en viktig rolle med hensyn til å se andre aspekter ved mennesket: personlige ressurser, sårbarheter og psykososiale miljø. Vi har også kunnskap om hva som er viktig for mennesker i akutt krise, samt ikke-medikamentelle tiltak for smertelindring. Dermed blir psykologens rolle ofte psykologisk førstehjelp, psykoedukasjon og normalisering i møte med pasienten, ivaretakelse av pårørende og veiledning av postpersonale.

Psykologen i palliativt team

I Palliativt team jobber psykologer, leger, sykepleiere, fysioterapeuter, sosionom og prest for å møte og ivareta personer i alle aldre som har fått påvist alvorlig sykdom. Vi tilkalles av avdelinger på sykehuset når pasientene har alvorlige sykdommer og smerteproblematikk knyttet til disse. Mange av pasientene vi møter her, blir ikke friske av sykdommen sin og har derfor kortere forventet levetid. Andre befinner seg i et kurativt forløp hvor det forventes at de vil overleve sykdommen. Noen av pasientene vi møter, befinner seg i livets siste dager.

Psykologens jobb i møte med denne brede pasientgruppen er ofte sorgarbeid og hjelp til å møte eksistensielle problemstillinger. Også her kommer vår kunnskap om krise og sorg inn som viktig informasjon både til pasienten selv, til pårørende, til behandlere og postpersonale. Vi jobber mye med angstproblematikk knyttet til sykdom og medisinske prosedyrer, samt depresjon knyttet til tapt livskvalitet og funksjon.

Palliativt team jobber også spesifikt med ivaretakelse av pårørende og bidrar med samtalestøtte. Ikke sjeldent er vi også viktige aktører i familiesamtaler hvor tunge beskjeder skal overbringes til pasienter og deres familier. Vi møter personer fra ulike kulturer, både med norsk og utenlandsk etnisitet. Fordi folk har ulike syn på behandling og vekter forskjellige aspekter ved livet på ulik måte, havner vi ofte i etiske dilemmaer om behandling og lindring. Dette kan være krevende, men det er verken psykologen eller annet helsepersonell sin jobb å bestemme hvordan en person skal dø. Vi skal heller hjelpe dem til å finne sin egen vei.

Psykologen som både forsker og kliniker

I tillegg til disse spennende delene av Smerteklinikken kan psykologen også ta aktivt del i forskning og kompetanseheving. Jeg er lokal koordinator for MUST-studien (mestring, utredning, smerte, tilstand) ved Smerteklinikken i Bergen. Jeg har en koordinerende rolle overfor leder og klinikere på egen seksjon og har kontinuerlig kontakt med koordinatorer ved de andre klinikkene. Jeg har ansvar for å lage tentative planer over grupper og logistikk i prosjektperioden sammen med avdelingsleder.

Ved å være med på dette får jeg et innblikk i forskningens verden, samtidig som jeg har hovedfokus på det som foreløpig ligger mitt hjerte nærmest – klinisk arbeid. I dette prosjektet forsker vi nemlig på gruppebehandling gitt til pasienter med langvarige smerter som har gjennomgått en vurdering ved seksjonen. Jeg er også behandler for en av gruppene. Formålet er å se om en av intervensjonene har mer effekt på en type smerteproblematikk, eller en pasientgruppe, sammenliknet med en annen. Alle deltakerne har til felles at de har langvarige smerter og er mellom 18 og 70 år, ellers er de ulike på stort sett alle måter.

Prosjektet er spennende da det bidrar til å heve fagkompetansen ytterligere på de ulike klinikkene. Vi kan tilby smertepasienter god behandling for å øke livskvalitet og funksjon i en gruppesituasjon, i tillegg til at vi kommer ut på andre siden med mer informasjon om hvordan å ytterligere spisse tilbudet til denne sammensatte pasientgruppen.

Tverrfaglighet og teamarbeid er viktig!

På Smerteklinikken på HUS får jeg muligheten til å jobbe i tverrfaglige team og møte pasienter i alle livssituasjoner med alle mulige sammensatte problemstillinger som gir dem smerter. Innenfor disse rammene får jeg bruke psykologkunnskap til å hjelpe pasienter til å jobbe seg gjennom psykologiske plager, hjelpe de til å bedre mestre smertene og finne sin vei for å leve et mer genuint og meningsfylt liv.

Jeg opplever dette som en veldig spennende og meningsfull arbeidshverdag. Og det er særlig givende at jeg får gjort alt dette sammen med fantastisk kompetente, gode personer og kollegaer som alle brenner for å hjelpe pasienter som henvises til Smerteklinikken.