Medlemsundersøkelsen 2020
Norsk psykologforenings undersøkelse blant medlemmer i kommunene.
449 psykologer og psykologspesialister svarte på hele eller deler av undersøkelsen.
Svarprosenten er 50 prosent.
Mens psykologer på sykehusene fortviler over for lite og kort behandling, sier psykologer i kommunene at de får rom til å gi god psykisk helsehjelp. Men de klarer ikke å dekke lokalbefolkningens behov.
Av: Anette Clausen, Ida Kvittingen
Psykologer jobber i mange ulike kommunale tjenester og med varierte oppgaver – i lokalt folkehelsearbeid, forebyggende arbeid, tjeneste- og kvalitetsutvikling og med utredning og behandling.
Psykologene i kommunene bruker mer tid på utredning og behandling enn forebygging, viser Psykologforeningens medlemsundersøkelse i kommunene 2020.
Flest jobber med pasienter med milde eller kortvarige problemer (forløp 1 og 2).
Det ser ut til at færre enn før bruker tid på folkehelsearbeid. I en lignende medlemsundersøkelse fra 2017, svarte 26 prosent av psykologene at de jobber med folkehelsearbeid, mot 20 prosent i 2020.
Norsk psykologforenings undersøkelse blant medlemmer i kommunene.
449 psykologer og psykologspesialister svarte på hele eller deler av undersøkelsen.
Svarprosenten er 50 prosent.
Les visepresident Arnhild Lauvengs kommentar til medlemsundersøkelsen
Psykologer som jobber i kommunen, synes som regel de har gode muligheter til å hjelpe.
Det hender at de ikke får møtt pasientene ofte nok til å gi god behandling. Men de fleste psykologene anslår at det skjer i hvert tredje behandlingsforløp eller sjeldnere.
Psykologer (i prosent) vurderer hjelpen de får gitt pasientene.
Dette står i kontrast til svarene fra Psykologforeningens medlemsundersøkelse i spesialisthelsetjenesten 2021. Der sier én av tre psykologer at de ofte ikke får møtt pasientene nok til å gi god behandling. Spesialisthelsetjenesten jobber i større grad med pasienter med alvorlige og langvarige problemer (forløp 3).
Psykologer i kommunen synes oftere at de får gitt god behandling.
Psykologer (i prosent) vurderer hjelpen de får gitt pasientene der de jobber.
De lokale psykologene opplever likevel at de ikke klarer å hjelpe alle som trenger det.
Mer enn halvparten av psykologene mener befolkningens behov for psykologtilbud i deres kommune ikke er dekket.
Hver fjerde psykolog i begge grupper vet ikke om behovet er dekket. Ingen av psykologene mener befolkningens behov blir dekket blant dem som jobber mest med pasienter i forløp 3 (alvorlige og langvarige problemer) uten kolleger som jobber med det samme.
Et udekket behov kan skyldes blant annet mangel på psykologer lokalt. Det er store forskjeller mellom kommunene, ifølge Psykologforeningens medlemsregister.
Et eksempel er to kommuner med om lag 42 000 innbyggere hver. Den ene har 20 psykologer som er medlemmer av Psykologforeningen, den andre har to. Dette gir ulik tilgang til psykologkompetanse både for innbyggerne og de som jobber for dem, fra skoler til fastleger.
Psykologenes inntrykk av kommunen(e) de jobber i.