Psykologforeningen har stått på folkets og psykologenes side gjennom 90 år. Her er et tilbakeblikk på noen av våre milepæler, fra 10. april 1934 og fram til i dag.
Norsk psykologforening har vært en sentral aktør i utviklingen av psykisk helsevern i Norge. Fra sin spede begynnelse i 1934 med kun 28 medlemmer, har foreningen vokst betraktelig og vært en viktig stemme i utviklingen av fagfeltet.
I dag har vi mer enn 11.000 medlemmer, og et sekretariat med over 50 ansatte som jobber for å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser, og for å bidra til å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet.
I anledning at Psykologforeningen fyller 90 år, har vi samlet noen viktige historiske milepæler, som viser hvordan vi sammen har vært med på å sette psykisk helse på dagsorden gjennom ni tiår.
Dette er ikke en uttømmende oversikt over foreningens mange høydepunkter og viktige gjennomslag, men gir et bilde av den store utviklingen vi har vært med på sammen med våre medlemmer.
Norges første professor i psykologi, Harald Schjelderup, tok initiativet til å stifte Norsk psykologforening. 10. april 1934 ble foreningen etablert, med Schjelderup som første formann.
En annen sentral person i Psykologforeningens første år var Åse Gruda Skard. Hun ble foreningens første sekretær, og senere formann. Skard var en aktiv forkjemper for utviklingen av psykologi som fagfelt i Norge, og bidro til å fremme forståelsen og anerkjennelsen av psykologers arbeid i samfunnet.
Hun var også en pioner innenfor barnepsykologi og bidro sterkt med å øke bevisstheten rundt barns psykiske helse, og viktigheten av å forstå og ta barna på alvor.
Målet med å danne foreningen var «Å ivareta interessene åt psykologane fagleg og økonomisk, fremje samarbeid og forståing psykologane imellom, og skape betre vilkår og auka interesse for psykologisk gransking» (Skard 1959).
Gjennom årene har Psykologforeningen hatt en avgjørende rolle i å forme politikk, forbedre utdanningen og profesjonalisere psykologisk praksis. I tillegg til å være den eneste profesjonsforeningen for autoriserte psykologer og profesjonsstudenter i Norge, er vi en fagpolitisk og en samfunnspolitisk organisasjon.
Psykologforeningen utarbeider forslag til studieplan for studenter som vil utdanne seg som
psykolog innen en praktisk retning. Det fører til en midlertidig godkjenning av embetsstudium i psykologi, og blir begynnelsen på Norges første profesjonsutdanning for psykologer, ved Universitetet i Oslo.
I 1969 etablerer Universitet i Bergen også embetsstudium i psykologi. Senere ble utdannelsen utvidet til Tromsø i 1991, og til NTNU i Trondheim i 1995. I dag har Psykologforeningen 1379 studentmedlemmer, fordelt på profesjonsstudiet ved de fire universitetene.
Fikk du med deg? Universitetet i Stavanger anbefalt godkjent for psykologutdanning
Randi Jærger begynner som den første fast ansatte i Psykologforeningen. Hun ansettes som sekretær for styret, og jobber som kontorsjef fra 1957 til 1987.
I 12 år er hun den eneste som er fast til stede i foreningens små lokaler hos Psykologisk institutt i Oslo. Her hjelper hun psykologene med informasjon om spesialistutdanningen, jobbsøknader, lønn og rettigheter og fungerer som referent på alle møter.
– Jeg kunne lett svare på spørsmål om de fleste temaer. De tillitsvalgte jobbet jo frivillig uten lønn, og var ikke daglig til stede i foreningen, så det var enklere å spørre meg, fortalte Jærger i et intervju med Tidsskrift for Norsk psykologforening i 2009.
Spesialistreglement for klinisk psykologi vedtas i 1958, og iverksettes fra 1959. Spesialistutdanningen er en helt sentral suksessfaktor i foreningens historie, og per januar 2023 er 4591 av Psykologforeningens medlemmer spesialister.
– Trolig var vi først ute i verden med en spesialistutdanning for psykologer, sa Anders Skuterud, psykologspesialist og tidligere fagsjef i Psykologforeningen i et intervju med Psykologtidsskriftet.
– Det at generalforsamlingen i 1958 vedtok en spesialistordning, er trolig et av de viktigste strategiske grepene som gjorde det mulig å utvikle den sterke posisjonen psykologene har i helsevesenet i dag, sa Skuterud den gangen.
I dag tilbyr Psykologforeningen 12 ulike spesialiteter.
Les mer om spesialistutdanningen her
Foreningens første medlemsblad «Psykologen» utgis.
Psykologforeningen slår seg sammen med Norske Skolepsykologers Forening. Alle norske psykologer er nå samlet i én forening.
Stortinget vedtar Psykologloven i 1973, og Psykologrådet opprettes. Foreningens tidlige år har vært preget av å etablere psykologien som en selvstendig vitenskap og profesjon, og mens legene og pedagogene går imot lovforslaget, er loven en seier for psykologene. Loven trer i kraft i 1974, og står seg som en av foreningens første store milepæler.
Den nye loven faller imidlertid ikke i like god jord hos skolepsykologene. Flere av dem har en såkalt cand.paed.-grad, som ikke lenger godkjennes etter den nye loven. Noen av de mer erfarne psykologene får dispensasjon, mens mange nyutdannede mister tittelen sin.
«Psykologen» endrer navn til «Tidsskrift for Norsk psykologforening».
Akademikerne opprettes som hovedorganisasjon, og Psykologforeningen blir medlem. I 2024 representerer Akademikerne 265 000 medlemmer fra 13 medlemsforeninger.
På 1980-tallet er Psykologforeningen aktiv i kampen for bedre psykisk helsevern, og det bidrar til etableringen av psykisk helsevernloven i 1999, som styrket pasientenes rettigheter.
Stortinget opphever Psykologloven og vedtar Helsepersonelloven, der psykologer inkluderes. Psykologrådet blir nedlagt og de viktigste funksjonene overføres til den nye Helsepersonellnemnda.
Mot slutten av 1900-tallet og inn i det nye årtusenet fortsetter foreningen å påvirke både helsepolitikk og offentlig debatt rundt psykisk helse. Vi er en pådriver i arbeidet med å implementere evidensbasert praksis, og jobber aktivt for å øke tilgangen til psykologisk hjelp, uavhengig av hvor i landet du bor.
Regjeringen vedtar å unnta blant annet profesjonsstudiet i psykologi fra ny gradsstruktur i høyere utdanning (Bologna-modellen). Studiet blir opprettholdt med seks års varighet og integrert praksis.
«Scientist-Practitioner-modellen», med integrert erfaringslæring i studiet, videreføres. Slik kan universitetene fortsette å levere psykologer som kan arbeide selvstendig fra første dag.
Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester gir kommunene lovfestet plikt til å sørge for psykiske helsetjenester til befolkningen.
Psykologer får henvisningsrett. Det gir alle autoriserte psykologer rett til å henvise pasienter til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
«En lettelse for både fagfolk og pasienter», sier Psykologforeningens daværende president Tor Levin Hofgaard, i et intervju med Psykologtidsskriftet. Med dette får Psykologforeningen gjennomslag for en endring vi har kjempet for i 15 år.
Stortinget lovfester psykologisk kompetanse i kommunene med ikrafttredelse i 2020. Dette betyr at alle norske kommuner skal ha tilgang på en psykolog. Psykologforeningen lanserte «Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen» som hovedsatsingsområde allerede i landsmøteperiodene 2008 til 2010 og i 2010 til 2013. Lovfestingen er nær knyttet til foreningens vedvarende innsats.
Opptrappingsplanen for psykisk helse for 2023 til 2033 lanseres. Dette er regjeringens plan for å styrke og utvikle helsetilbud innen psykisk helse de neste ti årene. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol lover tre milliarder kroner til satsingen over ti år.
Psykologforeningen tar til orde for at tiltakene og finansieringen ikke er tilstrekkelige, og at det finansielle regnestykket ikke går opp med alle målene planen inneholder.
Vi fortsetter arbeidet for psykologenes faglige og økonomiske interesser og for folks psykiske helse. Vårt hovedsatsingsområde er «Helse gjennom arbeid». Samtidig jobber vi videre med flere av våre kjernesaker, som for eksempel tverrfaglig samarbeid i kommunen, klinisk helsepsykologi og reduksjon av tvang i psykisk helsevern.
Les mer om våre kjernesaker her
Hurra for 90 år med felles innsats for noen av de svakeste i samfunnet vårt. Vi gleder oss til de 90 neste sammen med våre dyktige medlemmer.
