– Sammen holder vi folk i jobb

– Hun har færre bekymringer nå etter samtalene våre, og etter at dere besøkte arbeidsplassen hennes og fikk tilrettelagt der. Jeg traff henne sist for et par dager siden, sier psykologspesialist i voksenpsykologi Ola Halse Kneppe til de andre rundt bordet. 

Sammen med ham sitter jobbspesialist Mari Mee Elstad og NAV-veileder Federico Berro. Psykologforeningen får være med i et av NAV og kommunepsykologen i Nannestad sine jevnlige samarbeidsmøter. 

Her drøfter de situasjonen til folk de hjelper som på ulike måter har vanskeligheter med å stå i jobb. De to NAV-ansatte og psykologen forteller hverandre om hvem de har møtt og hvordan det har gått siden sist. De er tydelige på at det blant annet er privatøkonomi, konflikter på jobben eller vanskeligheter hjemme som er vanlige grunner til hvorfor folk får hjelp av dem.

---

– Det vi i NAV vanligvis bruker et halvt år på, kan vi nå gjøre på tre uker. Vi følger folk fra tre ulike hold på en gang. 

---

Federico berro, nav-veileder

– Folka vi hjelper har ulike liv og utfordringer. Kanskje er det ikke bare noe hjemme eller bare på jobb som er vanskelig, men en kombinasjon av disse, forteller NAV-veileder Berro. 

– Det er derfor en fordel at vi har kontakt fra flere sider, og kan hjelpe på ulike måter.

Sparer folk for flere runder i ulike tjenester 

Nesten en tredjedel av alt sykefravær skyldes psykiske helseplager, ifølge rapporter fra NAV. Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til uførhet, og de siste årene har det vært en sterk økning i unge uføre på grunn av psykiske lidelser. 

Nå tar myndighetene grep for å hjelpe folk med psykiske plager og motvirke sykefravær. 

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet satte i fjor i gang et prøveprosjekt i daværende Viken. Målet er å bedre hjelpe folk med å stå i arbeidslivet, gjennom et tettere samarbeid mellom NAV og primærhelsetjenesten. Oxford Research følger og forsker på prosjektresultatene. 

– Dette er en utrolig spennende satsning. Det blir en samtidighet i tjenestene, vi kommer tidlig inn for å kunne hjelpe folk, og alt blir inkludert i ett behandlingsløp, forteller Yvonne Bjønness. 

Hun er virksomhetsleder i NAV Nannestad og Gjerdrum, og er svært positiv til prosjektet. Hun mener det er en viktig utvikling på tvers av tjenestene.

Det er fastlegene i kommunen som henviser folk til psykologen. Deretter er det psykologspesialist Kneppe som vurderer om det er hensiktsmessig for personen å koble på NAV. 

– Legene sier også at de ønsker å være tverrorganisert, så dette er jo en drømmesituasjon. 

Hvor gode er fastlegene til å fange opp at pasienten kunne trenge deres hjelp? 

– De blir bedre hele tiden, sier psykologspesialist Kneppe. 

– I begynnelsen oppsøkte jeg fastlegene for å fortelle mer om min rolle og mulighetene som ligger her for å få hjulene i gang. Nå begynner det å bli litt ventetid. 

I januar hadde psykologen mottatt 40 henvisninger, og jobbet med 18 saker i samarbeid med NAV. Når fastlegen henviser en pasient til Kneppe, setter han raskt opp time, og kobler på NAV om han tenker at det er hensiktsmessig. Dermed trenger de ikke å henvise folk videre hvor det er omtrent fire uker ventetid. 

Hjelper raskere og mer helhetlig

Rundt 15 prosent av alle yrkesaktive i Norge oppgir at de har hatt psykiske plager i løpet av siste måned, og om lag halvparten av alle yrkesaktive med psykiske plager oppgir at plagene har sammenheng med arbeidssituasjonen. Det viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– Det er ofte ikke bra å være hjemme med en hundre prosent sykemelding om man har en depresjon, sier Kneppe. 

Fastlegeprosjektet i NAV

• Samarbeidsprosjekt mellom psykologer eller terapeuter, NAV og fastlegekontor.
• Undersøkes av Oxford Research.
• Foregår på Sørumsand legesenter, i Nannestad kommune og Varden legesenter i Akershus, i tillegg til i Sarpsborg og Fredrikstad i Østfold. 
• Undersøker hvordan samarbeid mellom NAV og fastlegekontor fungerer, og om det er en modell som kan redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. 
• Målgruppen er folk som står i fare for å bli sykmeldt eller er blitt sykmeldt på grunn av psykiske helseutfordringer og/eller muskel-skjelettlidelser, og som ønsker å komme raskere tilbake til, eller stå i, jobb. 
• Foreløpig er resultatene gode, både med hensyn til samhandlingen mellom de ansatte og for pasientene.

Gjennom samarbeidet mellom NAV og allmennhelsetjenesten ønsker de i Nannestad å forebygge langvarige sykemeldinger. Ved å raskt komme i kontakt, vil de tidlig kunne snu en dårlig utvikling. 

– De som har slike utfordringer blir ofte glemt. De har kanskje en gradert sykemelding, og så blir det ikke oppdaget at de også har psykiske problemer før det har gått mange måneder. Og da kan folk føle at de er for sent ute, både for å få psykisk eller arbeidsrettet hjelp. 

Det forteller NAV-veileder Berro. Han ser en tydelig endring etter at prosjektet startet opp: 

– Det vi i NAV vanligvis bruker et halvt år på, kan vi nå gjøre på tre uker. Vi følger folk fra tre ulike hold på en gang. 

– Vi får rett og slett brukt ressursene mer effektivt. Ola, Mari og jeg jobber med prosjektet to dager i uka, fortsetter han. 

De tre er enige om at det er viktig å hjelpe folk med utfordringer på jobb og sykemelding tidlig. En følge av sykefravær er dårligere økonomi, noe som øker risikoen for psykiske helseplager. 

Du kan motta sykepenger i inntil ett år. Hvis du fremdeles er syk etter maksdato på sykepenger, kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger (AAP), hvis du oppfyller vilkår om nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent. I motsetning til sykepenger, er AAP en ytelse som bare dekker 66 prosent av inntekten du har hatt.

– Dette vil naturligvis være en stor bekymring for mange, sier Berro, og legger til:

– I prosjektet har vi fokus på å være tidlig inn, og dette bidrar til å redusere den økonomiske bekymringen.

Prøver ulike former for samarbeid

Der psykologen i Nannestad arbeider i kontorlokalene til NAV, er psykologspesialist i arbeidspsykologi Ann-Elizabeth Wiig i Sørumsand plassert på kommunens legekontor. Dette er godt for pasientene, mener hun: 

– Pasientene opplever det at jeg er til stede på legekontoret som trygt. Når legene henviser folk til meg, får de time uka etter, alt på samme sted, forteller Wiig. 

Wiig understreker at hennes tilstedeværelse på legekontoret skaper en god flyt mellom henne og legene. De snakker sammen hver dag, og oppdager raskt når pasienter kan ha behov for psykologens hjelp. 

– Vi får fanget opp folk tidlig, før de faller ut av arbeidslivet eller til og med før de blir sykemeldt. 

Fastlege og legespesialist i allmennmedisin, Martine Jacobsen Høye, er overbevist om at psykologens tilstedeværelse, involvering og rolle som bindeledd mellom fastlegene og NAV gjør en stor forskjell for pasientene og de ansatte: 

– Før prosjektet måtte vi henvise pasienter vekk, til for eksempel Distriktpsykiatrisk senter (DPS) i kommunen. Der er det lange ventetider, og flere får kanskje avslag. 

– Om finansieringen hadde vært på plass, hadde nok denne løsningen bredt om seg i Norge. For det fungerer svært godt for alle involverte. Både vi og pasientene er fornøyde, forteller Høye.

---

– Det er vanlig å først snakke om sykdom og begrensinger. Her snakker vi heller om arbeid og muligheter.

---

Ann-Elizabeth Wiig, psykologspesialist

Prøveprosjektet har foreløpig blitt utvidet for 2024, og planlegger å prøves ut også i Sarpsborg og Fredrikstad. Psykologspesialist Wiig er allerede positiv til de foreløpige effektene: 

– Det er flere som tar imot hjelp nå som ellers kanskje ikke ville gjort det. Fokuset på arbeid gir den psykiske behandlingen en ekstra dimensjon.

Hun forklarer videre at fokuset på arbeid er det aller viktigste gjennom dette samarbeidet, og at de hjelper folk tilbake i arbeid uten å henvise videre til spesialisthelsetjenesten. 

– Det er vanlig å først snakke om folks sykdom og hvilke begrensinger de har. Her snur vi om på problemstillingen, og snakker heller om arbeid og muligheter, sier Wiig. 

– Vi bidrar rett og slett til å normalisere sammenhenger mellom arbeid, økonomi og psykisk helse, alt gjennom et godt og tverrfaglig samarbeid, avslutter hun.

Tverrfaglig allmennhelsetjeneste

• En allmennhelsetjeneste som består av flere faggrupper som kan gi helhetlig helsehjelp, , fastleger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter og andre.
• Et pilotprosjekt med 17 primærhelseteam pågår i perioden 2017-2024.
• Teamene består hovedsakelig av fastleger, sykepleiere. Tre av teamene har også psykolog tilknyttet fastlegens kontor, med positive erfaringer.
• Formålet er å gi bedre hjelp og oppfølging til pasienter som trenger det mest gjennom tverrfaglig samarbeid og oppgavedeling.
• Evalueringer viser gode resultater, og sluttrapport lanseres 6. februar 2024.
• Basert på disse erfaringene har Ekspertutvalg for allmennlegetjenesten anbefalt utvikling av en tverrfaglig allmennhelsetjeneste der fastlegen har flere faggrupper å samarbeide med – deriblant psykolog, sykepleier og fysioterapeut. Hvordan dette kan gjøres utredes videre av Helsedirektoratet nå.