Kjønnsforskjellene er urovekkende store på flere profesjonsstudier, og psykologi er intet unntak. Årets opptakstall betyr at vi kommer til å ha stadig færre mannlige psykologer framover.
Tallene fra denne sommerens Samordna opptak, viser at andelen menn synker fra i fjor. Kjønnsfordelingen mellom menn/kvinner i årets opptak på psykologi er som følger:
75,9 % kvinner / 24,1 % menn
Det vil si at mindre enn en av fire nye psykologer fra denne høstens kull er menn. Og i år er andelen gutter færre enn i fjor da kvinnene utgjorde 74,1 prosent, mens mannsandelen var 25,9 prosent.
– Det er et samfunnsproblem at jentene danker ut gutta. Men også et problem i møte med pasientene, der vi psykologer bør speile hele den norske befolkningen, og ikke minst et tapt gode for arbeidsmiljøet og det produktive mangfoldet på arbeidsplassene.
Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen
Samtidig som at rekrutteringen til psykologyrket er stadig mer skjevt på kjønn, er behovet for hjelp i befolkningen betydelig. Flere menn dør av selvmord enn kvinner, og færre menn søker hjelp for sine psykiske helseplager. De siste årene har mer enn 70 prosent av alle som har begått selvmord i Norge vært menn.
– Vi trenger rett og slett å rekruttere flere gutter. Det gjelder i yrket vårt som psykologer og i hele helsesektoren for øvrig, ifølge Skard.
Også på andre profesjonsstudier er kjønnsforskjellene urovekkende store. For få menn kommer inn på studier som juss, medisin, tannlege, psykolog og veterinær. Norges mest populære utdanninger har nå den laveste mannsandelen på 15 år.
Ikke siden 2008 har en så liten andel menn fått tilbud om høyere utdanning. Ved årets opptak er mannsandelen på 38,7 prosent.
Når universitetene åpner dørene denne høsten er tre av ti eller færre av studentene i medisin, psykologi og odontologi menn. Kun tre av ti nye jurister er menn. Av alle studieområder er mannsandelen lavest på veterinærstudiet, der bare 7,3 prosent av de som har fått tilbud, er menn.
– Det er altfor få menn som kommer inn på studier som juss, medisin, tannlege, psykolog og veterinær, mener leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.
Akademikerne mener vi for lengst er forbi diskusjonen om hvorfor kjønnsbalanse er viktig og mener det er på høy tid at det iverksettes kraftige tiltak for å utjevne den enorme kjønnsskjevheten i de lange helseutdanningene.
Profesjonsstudiet i psykologi er blant de vanskeligste studiene å komme inn på i Norge. Med karakterkrav fra 68,5 i poenggrenser, er det skolevinnerne alene som kvalifiserer seg for yrket. Fra første skoledag til videregående viser undersøkelser at jentene er skolevinnerne.
Det høyest karakterkravet på profesjonsstudiet i psykologi, finner man i år ved Universitetet i Oslo der poenggrensen for å komme inn var 68,5. Medisin i Oslo satt i år ny rekord med en grense på 70,02 poeng i det ordinære opptaket. Også på dette studiet dominerer kvinnene.
– Dagens opptakssystem ligger ensidig på poenggrensene. Det fører til at vi går glipp av det mangfoldet vi trenger for å gjenspeile befolkningen vi skal hjelpe, sier Psykologforeningens president.
– At vi har studieprogram med poengkrav på over 70 er helt vilt, sa Oline Sæther, leder av Norsk studentorganisasjon til NTB i sommer.
Organisasjonen tok til orde for et nytt system der karakterer fortsatt skal være hovedgrunnlaget for opptak, men at det også skal være en alternativ vei for dem med andre kvalifikasjoner og kompetanse.
I fjor gikk opptaket profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU motsatt vei med en oppgang i andel menn på 4,5 prosent. Tallene for i år viser imidlertid at selv med flere studieplasser enn i fjor, fikk færre menn tilbud om plass.
Av 142 tilbud om studieplass ved profesjonsstudiet på NTNU var 35 til menn. I fjor fikk 90 søkere tilbud, da var 42 av disse menn.
I 2019 ba NTNU Kunnskapsdepartementet om lov til å innføre en opptakskvote på 30 prosent gutter i for å bedre kjønnsbalansen på studiet.
I stedet ble det hos NTNU og flere universiteter, innført ett kjønnspoeng for menn på profesjonsstudiet i psykologi.
– Dette har ikke ført til store endringer i kjønnsbalansen og har ikke i særlig grad hatt betydning for den nasjonale trenden, skriver leder ved Institutt for psykologi på NTNU, Magne Arve Flaten til avisa Nidaros .
For å gi et best mulig tilbud til hele befolkningen, ønsker Psykologforeningen at profesjonen har en god kjønnsbalanse og speiler samfunnets kulturelle og etniske mangfold.
– Dagens system med kjønnspoeng klarer ikke å motvirke den stadig skjevere kjønnsfordelingen i profesjonen. Derfor er det på tide at vi går over til kjønnskvoter for å få en jevnere kjønnsbalanse i yrket, sier Psykologforeningens president.
Kunnskapsdepartementet er nå i gang med å lage en profesjonsmelding som skal legges fram våren 2024.
Psykologforeningen skriver blant annet i sitt innspill til meldingen: «Innføringen av kjønnspoeng bidro til en svak økning i andelen menn på profesjonsstudiet i psykologi. Effekten er imidlertid svært beskjeden. Psykologforeningen forutsetter at en eventuell kjønnskvotering for psykologstudenter gjøres mer effektiv enn kjønnspoengene.»
Her kan du lese hele innspillet til Profesjonsmeldingen fra Psykologforeningen.
I flere land er opptaksordningene ikke basert på karakterkrav og poenggrenser alene.
– Det er på tide å utrede om profesjonsstudiet i psykologi kunne hatt nytte av en opptaksordning der man også åpner for å teste hvem som kunne egnet seg for vårt yrke, sier Skard
«Psykologifaget og universitetene har forvaltet psykometriske seleksjonsmetoder i over hundre år. Det er et paradoks at denne kompetansen ikke tas i bruk ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi,» skriver Psykologforeningen videre i innspillet til Kunnskapsdepartementet.
