Seier for Akademikerne i Rikslønnsnemnda

– Akademikernes avtale er helt avgjørende for at staten skal kunne rekruttere og beholde høyt utdannede – og dermed sikre seg helt nødvendig kompetanse for å levere gode tjenester, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.

Onsdag kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter vårens streik i staten. Nemnda falt ned på en videreføring av Akademikernes og Unios tariffavtaler, og organisasjonene fikk dermed fullt medhold.

Ivaretar medlemmenes interesser

– Jeg er glad for at Rikslønnsnemnda falt ned på at vi får beholde tariffavtalen vår uten endringer, sier Psykologforeningens visepresident Hanne Indregard Lind.

– Vi ser at lokale, kollektive forhandlinger er det som tjener våre medlemmers interesser best, og mener at lokale forhandlinger i virksomhetene bidrar til at staten bedre kan rekruttere og beholde nødvendig kompetanse.

En viktig seier

– Dette er en viktig seier både for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer. Vår avtale er det beste verktøyet for sikre at folk med høy utdannelse velger staten som arbeidsplass. Uten den vil staten få problemer med å levere de tjenestene vi alle trenger og forventer, sier Tønnessen Nordli.

Akademikernes system innebærer at den økonomiske rammen forhandles sentralt, men at selve forhandlingene skjer ute i de enkelte virksomhetene.

– Det er ikke slik LO forsøker å tegne et bilde av – en sektor med galopperende ulikhet. Tvert imot, staten har en veldig sammenpresset lønnsstruktur. Ingen steder i arbeidslivet er lønnsforskjellene mellom dem med lav og høy utdanning så liten, sier Tønnessen Nordli. 

Beste løsninger lokalt

Akademikerne gikk til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata Akademikerne deres tariffavtale gjennom nærmere ti år. Streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd.

– Lønn er det viktigste personalpolitiske virkemiddelet. Det er de lokale partene som best kjenner sine behov, og som de beste forutsetningene for å finne gode løsninger. De sitter tett på de ansatte, og vet hvilken kompetanse virksomheten trenger for å levere de tjenestene befolkningen forventer, sier Tønnessen Nordli.

Lønnsgapet til privat sektor for høyt utdannede har resultert i at staten sliter med å rekruttere og beholde denne gruppen. De kan tjene opptil 40 prosent mer i privat sektor.

– Avtalen vår har blitt utviklet gjennom mange års arbeid, i samarbeid med staten. Nå ser vi frem til å videreutvikle avtalen for å møte behovene for høy kompetanse i offentlig sektor i årene fremover, sier Tønnessen Nordli.

Les også: Spørsmål og svar: Etter avgjørelsen i Rikslønnsnemnda — hva skjer nå?