Setter pasientenes erfaringer i system

Av: Ida Kvittingen

Hvorfor spør vi ikke pasientene mer om hva de trenger og hvordan behandlingen virker for dem?

Psykolog Even Halland har ofte lurt på det.

– Vi vet overraskende lite om hvordan det går med pasientene, sier Halland, som jobber ved Lovisenberg distriktspsykiatriske senter i Oslo.

Sammen med kollegaer Mattias Victor og Per Arne Holman fikk han ideen til et elektronisk system som samler tilbakemeldinger fra pasienter. Mange arbeidstimer har gått med til å bygge opp Lovisenberg-modellen LOVePROM (Lovisenberg electronic patient reported outcome measures).

– Dette er et verktøy for å bli nysgjerrig på pasienten og hva som virker i behandlingen, sier Halland.

Han har ledet prosjektet siden starten.

Før og underveis i behandlingen får pasientene spørsmål som «Hva ønsker du at behandlingen skal føre til?» De forteller om helsen sin, livssituasjonen sin og hva som er mest utfordrende for dem.

– Som behandler blir jeg bevisst hva som fungerer og ikke, sier Halland.

Les mer om Lovisenberg-modellen i Tidsskrift for Norsk psykologforening

Vil erstatte myndighetenes mål

Lovisenberg-modellen (LOVePROM)

Et elektronisk, automatisert system for innhenting av pasientrapportering som kan brukes til:

• utredning
• planlegging av behandling
• evaluering og tilbakemelding
• kvalitetsregister og forskning

Myndighetenes kvalitetsmål er ikke laget for å finne ut om pasientene blir friske, mener Halland.

– De oppleves som en pekefinger fra oven. Det er frister, koder, ventetider og prosedyrer. Vi vet ikke om det har sammenheng med bedring for pasientene. Det er egentlig ganske utrolig at vi måler så mye uten å inkludere det som teller mest: pasientenes helse og opplevelser, sier han.

Han håper LOVePROM kan erstatte noen av dagens metoder.

Også juryen bak Psykologprisen legger vekt på at psykisk helsevern trenger et særegent system.

«Dette er nybrottsarbeid som gir mulighet til å erstatte modeller fra somatiske helsetjenester med redskap som gir grunnlag for økt brukermedvirkning, økt kvalitet og mulighet for tjenesteforbedring i psykisk helsevern», skriver juryen i begrunnelsen sin.

Juryleder Håkon Skard delte ut prisen 13. juni i Psykologforeningens lokaler.

Les mer om Psykologprisen

– Fantastisk å gi oppmerksomhet til pasientene

Lovisenberg begynte å utvikle LOVePROM i 2013. Ni år seinere rulles systemet ut flere steder i landet.

Med data fra tusenvis av pasienter blir det mulig å grave etter gull, mener Halland.

– Det kan gi innblikk i det som fungerer i behandling. Inntrykket mitt er at mer tid til pasientene og mer intensiv behandling gir bedre resultater, sier han, men skynder seg å legge til at ingen ennå har undersøkt dette systematisk med utgangspunkt i LOVePROM.

Prisvinneren håper årets Psykologprisen kan minne helsemyndighetene på at pasienten er hovedpersonen.

– Det er fantastisk å få prisen om det betyr at pasientens perspektiv får oppmerksomhet, sier han.

Samtidig synes han andre fortjener den mer.

– Det føles litt som at smøreteamet får prisen for beste skigåing. Det er de som er ute i løypa som fortjener medalje, sier Halland.

Han deler den gjerne med den helt vanlige psykologen i psykisk helsevern.

– De står på hver eneste dag, men den gode jobben de gjør, er ofte usynlig. LOVePROM kan synliggjøre den, sier Halland.

Protester fra psykologer

Juryen berømmer ham for «sin betydelige innsats for et etterlengtet løft i måten man organiserer dagens tjenester innen psykisk helsevern». «Gjennom sitt arbeid med LOVePROM har han klart å ivareta behov og perspektiver fra både brukere, klinikere og myndigheter.»

Men ikke alle er like begeistret.

– Protestene som kommer fra behandlere handler blant annet om at de har manglende tid og høyt arbeidspress. Dette er enda en ting å forholde seg til, sier Halland.

Han vil helst unngå mer byråkrati. LOVePROM skal ikke stjele klinikernes tid. Derfor får pasientene automatisk en direkte invitasjon til å svare på spørsmålene. Behandlerne kan gå rett inn i journalen og lese svarene.

– Håpet er at vi kommer raskere i gang med behandlingen og får mer tid til den. Behandlerne kan rydde en del av veien allerede før første time, sier Halland.

Dette er jo egentlig ikke noe nytt. Mange psykologer ber pasientene skrive brev før behandlingen. Men ved å spørre systematisk håper Halland at de skal åpne opp for pasientenes opplevelser i enda større grad.

– Vi får vite om mye vi ellers ville gått glipp av, sier han.

Se video om LOVePROM-spørsmålene.

Enda mer pasientstyrt

I takt med at systemet vokser, har Even Halland både drømmer og noen mareritt om LOVePROM.

– Vi må lære oss å stille enda mer nyttige spørsmål, ikke bare om symptomer, men også om mening, livsutfoldelse og tilhørighet. Vi er ikke i mål, sier Halland.

Han vil at systemet fortsatt skal være tilpasset lokale forhold. Det betyr at det kan stille litt ulike spørsmål fra sted til sted. På sikt kan pasientene kanskje velge spørsmålene de synes er mest relevante for dem.

– Vi må også passe på at systemet ikke går inn i rapporteringskverna og blir et verktøy for å overvåke og kontrollere psykologer. Det er min skrekk.

  

Årets jury

Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening (leder juryen)

Jan-Ole Hesselberg, programsjef i Stiftelsen Dam

Akiah Astral Ottesen, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Adrian Tollefsen, generalsekretær i Mental Helse Ungdom

Jin Marte Øvreeide, spesialrådgiver i Helse Sør-Øst RHF