Slik kan psykologen hjelpe folk i jobb

Av: Ida Kvittingen

– Vi vet at arbeid er så viktig for den psykiske helsen vår. Om folk blir stående utenfor, kan det bidra til å forsterke psykiske helseplager. Derfor må vi jobbe for å mestre både jobb og helse samtidig, sier Jon Fiske.

Han har mange års erfaring som arbeidspsykolog i Nav. Nå leder han avdelingen Arbeid og helse i Nav Øst-Viken. Der har han ansvar for alle helserelaterte tjenester, fra Senter for jobbmestring til rådgivende leger.

– Min erfaring er at om arbeidssøkeren selv og de som står rundt har tro på at mestring er mulig, kan vi finne løsninger. Forventningene om å komme i jobb er avgjørende.

Fiske bidrar til boka Klinisk arbeidspsykologi, der fagfolk deler kunnskap om psykologers rolle i blant annet Nav og bedriftshelsetjenesten.

Hvem trenger hjelp av arbeidspsykologen?

Folk som står utenfor arbeidslivet, ofte på arbeidsavklaringspenger med psykiske eller sammensatte utfordringer. Noen har vært i jobb tidligere, andre har aldri kommet inn på arbeidsmarkedet.

De fleste har psykiske lidelser. Det er også folk med stressplager og smerter. Andre har kognitive vansker, som ADHD eller Asbergers syndrom.

– Arbeidspsykologenes styrke er at de har kompetanse om både helse og arbeid. Det fine er at de har tid til å jobbe med folks ressurser og muligheter – hva folk kan klare på tross av sine plager. Jeg tror mange flere kan bidra i arbeidslivet om de finner de rette oppgavene, sier Fiske.

Hva gjør psykologer i Nav?

Arbeidsrettet veiledning

Skal bidra til:

• økt innsikt i egne ressurser og mestring av utfordringer
• kunnskap om muligheter og krav i arbeidslivet
• konkretisering av oppnåelige, arbeidsrettede mål

Kilde: Klinisk arbeidspsykologi (Lau og Øie 2021)

– Vi driver med arbeidsrettet veiledning. Først må du finne ut hva personen har av styrker og utfordringer. Sammen kommer dere fram til hvilke tiltak som er nødvendige for å nå målene.

Arbeidspsykologene lærer bort teknikker for å mestre arbeidshverdagen og legger forholdene til rette på arbeidsplassen.

– Om du for eksempel får panikkangst, kan vi trene på hvordan du skal håndtere det i en arbeidssituasjon eller på et jobbintervju. Det er også viktig at kolleger vet om utfordringene dine så det ikke blir en skamfull situasjon. Vi ser at folk ikke tør å vise seg på arbeidsplassen etter slike episoder.

Når arbeidssøkeren er i behandling, kan arbeidspsykologene samarbeide med terapeuten. De setter ikke diagnoser eller behandler selv, men i noen fylker har Nav Senter for jobbmestring, som tilbyr arbeidsrettet kognitiv terapi til dem med angst eller depresjon. Andre terapiformer skjer i helsevesenet. Arbeidspsykologen kan også anbefale en mentor, som kan være en ansatt i bedriften som følger opp de som ellers kan ha utfordringer med å fungere på en ordinær arbeidsplass. 

Les mer om mentorrollen hos idébanken til Nav.

Hvilke utfordringer møter psykologene i Nav-systemet?

– Psykologen gir råd og opplæring til Nav-veilederne når de er usikre på hva arbeidssøkeren klarer og trenger. Men vi har en rådgivende funksjon – det er Nav og brukeren som sammen bestemmer tiltaket. Jeg tror en del psykologer i Nav har kjent på at de kommer med anbefalinger som ikke blir fulgt av Nav-veiledere. Veilederne skal hjelpe folk samtidig som de skal følge reglene for å sikre at bare de som har krav på støtte får tiltak. Det er en vanskelig dobbeltrolle. Som psykologer er vi mest opptatt av hva vi kan gjøre for å hjelpe personen. Det hjelper lite at vi mener folk har en restarbeidsevne om de ikke opplever det selv. Arbeidspsykologer kan likevel bidra til større håp om jobb gjennom arbeidsrettet veiledning og økt sykdomsforståelse og mestring.

Til tider blir det konflikt mellom Nav og arbeidssøkeren.

– Om en person ønsker å starte for seg selv, kan Nav-kontoret stoppe det fordi veilederne mener det er lite realistisk at personen kan tjene nok penger til å forsørge seg selv. Hvis vi psykologer ser dette som en mulighet til å fungere i jobb, kan vi noen ganger ta en omkamp med Nav-kontoret og forsøke å finne kreative løsninger. Av og til ser vi likevel at det bruker ønsker ikke er en god løsning som fører til mestring, og da må vi finne alternativer sammen.

Hvordan mestre jobb og helse samtidig?

– Samarbeidet mellom Nav og andre tjenester fungerer i varierende grad. De som jobber i Nav, trenger kunnskap om psykisk helse. Psykologer i helsevesenet jobber mest med symptomer, så jeg tror det er lurt med flere arbeidspsykologer der for å hjelpe pasienter med å mestre arbeid og skole. Jeg opplever et stadig større engasjement fra helsevesenet for å samarbeide med oss i Nav, men ikke alle ser viktigheten av et arbeidsfokus i behandlingen. Vi må samarbeide bedre.

– Og vi må ha et apparat som er på et helt annet nivå enn det vi har i Norge nå. Jeg mener alle fylker trenger et Senter for jobbmestring. Undersøkelser tyder på at denne typen tiltak er effektive for å få folk tilbake i jobb. Men myndighetene har ikke vært modige nok til å rulle dem ut i stor skala.

Hva er psykologens jobb i bedriftshelsetjenesten?

– Der jobber psykologene i større grad med systemet rundt arbeidstakeren. De kan for eksempel gi råd til arbeidsgiver om tilrettelegging, eller kartlegge arbeidsmiljøet for å skape et bedre psykososialt klima og bedre arbeidsforhold. De jobber i likhet med Nav-psykologene også med mestring av helse og arbeidsoppgaver. De skal bidra til at folk kan stå i jobb og forebygge sykefravær. Psykologer i bedriftshelsetjenesten tilbyr ofte også veiledning om stress og helsemestring til arbeidstakere.

Det kan være krevende for alle parter, også psykologen, når det oppstår konflikter mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Hvis lederen er oppdragsgiver, kan psykologens oppgave først og fremst være å gi råd om hvordan leder og ansatte skal takle situasjonen.

Men noen ganger er lederen selve problemet.

– Da må psykologen være litt modig og ta den vanskelige praten. Har lederen selvinnsikt nok til å ta det til seg og gjøre noe med det? Det er ikke alltid realistisk å endre arbeidsmiljøet. Vi skal veilede folk så de kommer tilbake i jobb – men ikke for enhver pris, om det er et miljø som ikke er bra for deg og helsen din, sier Fiske.

Eksempel på en henvendelse til bedriftshelsetjenesten (BHT)

Daglig leder i en barnehage tar kontakt for å få bistand i sykefraværsoppfølging av en medarbeider som stadig har korttidsfravær. Fraværet skaper uforutsigbarhet for personalet og barna. Lederen opplever at kollegenes misnøye er økende, og ønsker råd fra BHT om hva man som arbeidsgiver kan gjøre for å ivareta både den sykmeldte, kollegiet og brukerne av tjenesten på en god måte. Både det legemeldte og egenmeldte sykefraværet generelt i barnehagen har økt de siste to årene. Arbeidspsykologen i BHT tilbyr individuell veiledning av lederen, og sammen drøfter de mulige tiltak på flere nivåer, eksempelvis bedre organisering og kompetanseheving. De kobler på en arbeidsgruppe bestående av barnehagelærere og assistenter for å sikre god medvirkning fra de som møter barn og foreldre til daglig. Medarbeideren tilbys arbeidspsykologisk veiledning fra BHT, og prosessen starter med et felles møte med BHT, arbeidstaker og leder. BHT legger til rette for workshop med kollegiet om psykososialt arbeidsmiljø og holdninger til sykefravær.

Eksempelet er hentet fra boka Klinisk arbeidspsykologi (Lau og Øie 2021)

Hvordan kan psykologene bidra mer til et inkluderende arbeidsliv?

– Det hadde vært av stor verdi hvis vi kunne rulle ut psykologer på alle arbeidsplasser. Da kan vi kanskje forhindre sykmelding og lengre fravær fra jobb i flere saker. Psykologene kan bistå når det oppstår konflikter eller psykiske vansker som kan ordnes opp i der og da, for eksempel ved hjelp av noen timer med stressmestring, sier Fiske.

– Vi må også jobbe med arbeidsgiverne for at de skal tenke inkludering.

Tross flere år med inkluderingsdugnad , vil bare tre av ti arbeidsgivere innkalle en ung jobbsøker med psykiske helseproblemer til intervju selv om vedkommende er kvalifisert for stillingen, viser en undersøkelse fra OsloMet.

– Vi må gi flere muligheten til å komme inn i arbeidslivet. Mange unge uføre står utenfor på grunn av psykiske plager. Om vi lykkes, får flere behandling samtidig som de får muligheten til å prøve seg i arbeid.

– Vi ser at det er mulig å bidra til økt jobbmestring og arbeidshåp både for folk med lettere psykiske vansker og folk med alvorlige psykiske lidelser. Det er gøy når vi ser at det funker!