Helsepersonellkommisjonen peker på hvordan helsevesenet må endre seg for å møte de stadig flere eldre.
Vi blir bare flere og flere eldre i Norge i de neste tiårene. Hvordan vi skal klare å opprettholde helsetjenestene våre fremover mot 2040? Det er et kritisk spørsmål som Helsepersonellkommisjonen i 2021 fikk i oppdrag av regjeringen å besvare.
I februar leverte utvalget, ledet av Gunnar Bovim, sin rapport. Kommisjonen har bestått av 16 medlemmer, inkludert psykolog Ellen Margrethe Hoxmark.
Med eldrebølgen i kikkerten peker kommisjonen på viktigheten av å omstrukturere ressursene vi allerede har i helsevesenet i dag. Andelen eldre i Norge øker, mens antall mennesker i arbeidsfør alder vil holde seg stabil. Altså viser kommisjonen at det i fremtiden vil bli betydelig færre ansatte per pasient i helsevesenet. Utvalget understreker at Norge verken kan betale seg eller bemanne seg opp og ut av situasjonen.
– For å møte utfordringene må vi se på ressursbruk og oppgavedeling i helsetjenestene. Utvalgsleder Bovim peker på behovet for flere generalister i tjenestene. Psykologer utdannes til generalister i dag, og vi stiller oss bak den faglige dreiningen kommisjonen etterlyser, sier Psykologforeningens president Håkon Kongsrud Skard til psykologisk.no.
– Rapportens konklusjoner og premisser skaper allerede debatt og den debatten skal vi også delta i, fortsetter han.
De ansatte i helsetjenestene må kunne jobbe mer fleksibelt enn i dag: Oppgaver må fordeles klokere og vi må gjøre mer for å hindre unødvendig utredning og overbehandling.
Samtidig peker kommisjonen på at vi må automatisere det som kan automatiseres, slik at de ansatte kan arbeide enda tettere på pasientene, gjennom nettopp å skåne dem for slike oppgaver.
– Psykologforeningen har lenge vært en pådriver for å redusere tiden vi i dag bruker til unødig rapportering og administrasjon i tjenestene. En styrking av de merkantile ressursene, sammen med økt digitalisering kan frigjøre tid til pasientarbeid, sier Skard.
Helsepersonellkommisjonens NOU 2023: 4 «Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste» er nå ute på høring, med høringsfrist 02. mai.
– Vi skal jobbe grundig med denne fremover, sier Skard, og legger til:
– Vi merker oss at kommisjonen finner at den store veksten i årsverk har skjedd i somatikken og ikke i psykisk helsevern. Likevel må også vi lete etter forbedringsområder og delta aktivt i diskusjonene om måter å organisere tilbudene på fremover.
Bovim-utvalget peker mot en fremtid der behovet for å styrke de kommunale tjenestene er størst. Kommisjonen er tydelig på at det er viktig at de ansatte jobber ute i kommunene, der hvor de fleste av oss faktisk befinner seg.
– Vi tar kommisjonens oppfordring på alvor, og mener tiden er inne for å flytte innsatsen på psykisk helse nærmere befolkningen som skal ha nytte av den, sier Skard.
Kommisjonen anbefaler at utdanningene i helsetjenesten skal kunne foregå mer lokalt. På denne måten unngår vi at de som utdanner seg flytter vekk fra distriktene.
Med en mer tverrfaglig allmennhelsetjeneste kan også ansatte utvikle en bredere kompetanse og stå samlet på tvers av yrkesgrupper. Til dette forteller Skard:
– Vi må gjøre alvor av en mer tverrfaglig allmennhelsetjeneste for å sikre bærekraft i det psykiske helse-Norge i tiårene framover. Hvis befolkningen skal kunne bo i egne hjem og leve gode liv, har de behov for helsetjenester i egen kommune.
Under overleveringen av rapporten la Bovim vekt nettopp på denne viktigheten av å snakke sammen på tvers av yrkesgrupper.
Han sa blant annet at alle fagprofesjoner må erkjenne at de må ta både vanskelige og begrensende valg i tiårene fremover. Det er derfor viktig at vi på i hele helsetjenesten støtter hverandre og jobber sammen.
Det finnes i dag 17 fastlegekontor i landet som er med i pilotprosjektet med primærhelseteam. Tre av disse har også psykolog med på teamet: På Brumunddal legesenter får pasientene kontakt med både psykolog, fastlege, sykepleier og helsesekretær på samme sted.
Slike løsninger peker mot en fremtid med en tverrfaglig allmennhelsetjeneste.
På sikt kan dette også presentere helsetjenestene som en mer attraktiv og givende arbeidsplass, noe som er viktig for å rekruttere de unge i samfunnet.
Og selv om landets unge må pleie de stadig flere eldre, er Psykologforeningens president tydelig på at vi må opprettholde psykisk helsehjelp til hele aldersspennet i Norge:
– Behovet for helsetjenester og kompetanse er stort og økende med en stadig større aldrende del av befolkningen fram mot 2040. Samtidig må den økende andelen eldre ikke gå på bekostning med de psykiske helsetjenestene til barn og unge.
Les hele Helsepersonellkommisjonens utredning: NOU 2023: 4 «Tid for handling / Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste».
