– Vi har i forhandlingene ikke krevd annet enn å beholde den avtalen vi allerede har. Staten tvang oss i ut i en konflikt som burde vært unødvendig, sier visepresident i Psykologforeningen, Hanne Indregard Lind.
Hovedorganisasjonene Unio og Akademikerne har vært i streik siden 24. mai, og mer enn 3500 medlemmer fra ulike yrkesgrupper har vært tatt ut i streiken. Mandag var det varslet en ytterligere opptrapping.
Søndag avbrøt arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna streiken for Akademikerne, gjennom såkalt tvungen lønnsnemnd.
Begrunnelsen er at streiken har konsekvenser for nasjonal sikkerhet, ved at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ikke vil kunne ivareta sine kritiske oppgaver knyttet til uønskede hendelser med over halvparten av sine ansatte i streik.
– Med bakgrunn i den rapporten som NSM har kommet med, har jeg av nasjonale sikkerhetsgrunner ikke noe annet valg enn å gripe inn og stoppe streiken i konflikten mellom Akademikerne og staten, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Psykologforeningens visepresident med ansvar for lønns- og arbeidslivspolitikk, Hanne Indregard Lind, er tydelig skuffet over regjeringen.
– Vi har i forhandlingene ikke krevd annet enn å beholde den avtalen vi allerede har. Staten tvang oss i ut i en konflikt som burde vært unødvendig. Nå blir vi i tillegg tvunget til å avslutte streiken. Håpet er nå at Rikslønnsnemnda vil videreføre avtalen vår.
Hva er tvungen lønnsnemnd?
Hvis arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet, eller på andre måter kan føre til alvorlige konsekvenser, kan regjeringen bryte inn og avslutte streiken.
Det er regjeringen, ved arbeids- og inkluderingsministeren, som fremmer forslaget om tvungen lønnsnemnd, og det må deretter vedtas av Stortinget.
Det overlates til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Dens avgjørelse har samme virkninger som en tariffavtale.
Hvem er Rikslønnsnemnda?
Rikslønnsnemnda består av en leder og åtte andre medlemmer, deriblant to representanter for hver av partene i den enkelte sak.
Kilde: Aftenposten.no / NTB / regjeringen.no
Hvorfor ble det streik?
Bakgrunnen for streiken er at staten vil ha Akademikerne tilbake på en tariffavtale som er tilpasset LOs interesser. Det betyr at Akademikerne kan bli tvunget tilbake på en felles avtale med LO, Unio og YS, som sannsynligvis vil føre til en lavere lønnsvekst for våre medlemmer fremover.
Erfaringer fra år 2000 til 2015, før dagens avtale trådte i kraft, er nemlig at akademikergruppene i snitt kom ut med lavere lønnsvekst i året enn den avtalte rammen, fordi det ble brukt mer penger på det generelle tillegget som i større grad gikk til LO og YS sine medlemsgrupper.
Visepresident i Psykologforeningen, Hanne Indregard Lind, sammen med forhandlingssjef i Akademikerne, Anette Bjørlin Basma. Foto: Psykologforeningen
– Psykologforeningen og Akademikerne mener at lokale forhandlinger generelt lønner seg både for våre medlemmer som gruppe og for virksomhetene. Lokale forhandlinger gir mulighet til å tilpasse fordelingen av lønnstillegg til behovene lokalt, mens sentrale tillegg ikke på noen måte tar hensyn til lokale forhold og ulikheter som har oppstått der, sier visepresident Hanne Indregard Lind.
Akademikerne og Unio mener at LO i for liten grad kjemper for at kompetanse og utdanning skal lønne seg.
– Lokale forhandlinger bidrar til å sikre at medlemmene våre samlet faktisk får lønnsvekst minst i tråd med rammen for oppgjøret. Å beholde lokale forhandlinger i staten er helt sentralt for å muliggjøre en god lønnsutvikling for psykologene der.
Frykten er at å gå tilbake til en mer sentralisert lønnsdannelse vil gjøre det vanskeligere å rekruttere og beholde psykologer i staten, noe som er viktig for tjenestetilbudet til befolkningen og andre viktige funksjoner.
Hva skjer videre?
Når regjeringen har grepet inn med tvungen lønnsnemnd vil Rikslønnsnemnda bestemme innholdet i ny tariffavtale. Nemndas leder har antydet at de kan begynne å behandle saken om tre til fire måneder.
– Vi vil ikke vite resultatet før nemnda har kommet med sin kjennelse, dermed vil det heller ikke bli utbetalt noen lønnstillegg før dette. Tradisjonelt har nemnda vært konservativ, noe som tilsier at vår eksisterende avtale blir videreført, sier Lind.
Staten vil antagelig kreve at deres siste tilbud blir resultatet.
– I dette tilfellet ville det medført at vi fikk noen andres avtale - LO og YS sin - tredd ned over hodene våre. Vi forventer at Rikslønnsnemnda fortsetter tradisjonen med å gjøre minst mulig endringer i eksisterende avtaler for å løse konflikten. Dette vil medføre at systemet med to tariffavtaler i staten fortsetter, slik Akademikerne og Unio, som utgjør flertallet i staten, ønsker.
Når det gjelder virkningsdato er det vanligvis sånn at organisasjoner som har vært i streik får virkningsdato ved streikens opphør, det betyr 3. juni i stedet for 1. mai. Medlemmene vil altså antagelig få etterbetalt oppgjøret når det er avgjort, men mister om lag en måneds etterbetaling av lønnstillegget.
