Ta søvn på alvor

Av: Ane Wilhelmsen-Langeland

Søvnproblemer er mer regelen enn unntaket blant pasienter som er henvist spesialisthelsetjenesten og blant personer som har psykiske lidelser generelt. Det sies at 80 prosent av dem som er deprimerte har søvnvansker, mens 50 prosent av dem med søvnvansker er deprimerte. Man kan altså ha søvnvansker uten å være deprimert og uten å ha en annen psykisk lidelse.

I søvnforskningsmiljø har man for lengst gått bort fra idéen om at søvnvansker kun er sekundært til andre tilstander. Noen ganger er det selvsagt en klar sammenheng. Vi må likevel se på det som komorbide (sameksisterende)  lidelser. Det har vært forsket på hvor mye norske psykologer kan om søvn, og resultatene var nedslående.

Les også: Søvn hos sped- og småbarn

Vet ikke hva de ikke kan

Når det planlegges søvnkurs for psykologer, kommer det få påmeldinger. Hva kan være årsakene til dette? Mange psykologer kan helt sikkert mye om søvn og opplever at deres kunnskap er tilstrekkelig. Noen prioriterer mer spennende temaer enn tretthet. Andre bruker mindfulness, avslapningsteknikker etc, og tenker kanskje at dette er behandlingen for søvnlidelser. Noen tenker sikkert at søvnvansker bare er en del av pakken «psykiske lidelser» og ser ikke på kurs om dette som nyttig. Jeg har den oppfatningen at mange psykologer tror at de kan ganske mye om søvn og ikke helt vet hva de ikke kan!

Hvis man skal hjelpe mennesker med søvnproblemer, bør man vite at søvnlidelser er delt i ulike grupper. Det finnes seks ulike diagnoseområder for søvnlidelser.

• Dersom pasienten har problemer med å sovne, forstyrret søvn om natten, gjentatte oppvåkninger i løpet av natten, tidlig morgenoppvåkning og/eller dårlig søvnkvalitet kan hun ha insomni.
• Dersom pasienten har problemer med ekstrem søvnighet/tretthet i løpet av dagen til tross for normal (eller veldig lang) søvnmengde i løpet av natten, kan hun ha mulig hypersomni.
• Klager pasientens partner over høylytt snorking kan han ha søvnapnè.
• Dersom pasienten gjør rare ting under søvn kan det være en parasomni.
• Klager pasienten over urolige bein når hun prøver å sove, kan hun ha urolige bein/søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser.
• Dersom hun har problemer med å falle til søvn på ”normale tidspunkt”, kan det være en døgnrytmeforstyrrelse.

Råd om søvnhygiene

De aller fleste som presenterer søvnproblemer, har nok rett og slett dårlig søvnhygiene. De varierer klokkeslettet de står opp med flere timer, de holder seg våkne når kroppen trenger søvn fordi de ønsker å gjøre andre ting, de ligger i sengen for lenge eller de sover på dagen, for å nevne noe. Fire søvnhygieneråd man kommer veldig langt med (både selv og med pasienter) er;

1. Stå opp på omtrent samme tid hver dag, også i helgene (evt. maks 2 timer senere i helger i forhold til ukedager)
2. Hold deg våken på dagen
3. Legg deg når du er trøtt og tror du kan sovne
4. Finn ut hvor mye søvn du trenger for å føle deg uthvilt (f. eks. 7,5 timer, legg til ca. 30 min til innsovning og diverse (ca. 8 timer totalt), tenk på når du må stå opp (f. eks. klokken 07.00), legg deg da ca. klokken 23.00. Ved å følge disse fire stegene i 2-3 uker vil de aller fleste merke stor bedring i hvordan de føler seg på dagen. 

Søvnproblemer kan gi mange symptomer, blant annet; depressivitet, indre kroppslig uro, hyperårvåkenhet, manglende emosjonell reguleringsevne, svekket reaksjonstid, dårligere kognitive prestasjoner, nedsatt konsentrasjon, grubling, kverning, tiltaksløshet, tretthet, slapphet, utmattelse, øket eller redusert matlyst (overvekt), svimmelhet, vansker med å sile ut viktig informasjon, anspenthet, uvelhet og kvalme, skjelving, fremmedfølelse og økt smerteopplevelse.

Med andre ord; de fleste symptomer på søvnmangel er også symptomer på de mest vanlige psykiske lidelsene.

Underdiagnostisert og underbehandlet

I Norge har man sett at søvnlidelser er underdiagnostisert og underbehandlet. Når vi har effektive metoder for å behandle insomni og døgnrytmelidelser, som er vanlige søvnlidelser i den psykiatriske populasjonen, er dette kritisk.

Ved å sette inn tiltak rettet mot bedre søvnhygiene, kognitiv atferdsterapi for insomni (CBTi) og lysbehandling på gradvis fremskyndede tidspunkter for dem med forsinket søvnfaselidelse, kunne vi spart pasienter, behandlere og helseøkonomien for enorme krefter, tid og summer! For nærmere beskrivelse av behandlingsprinsipper, se slutten av artikkelen Dette bør du vite om søvn på psykologisk.no.

Når vi behandler søvnproblemer og søvnlidelser på en effektiv måte, ser vi nesten uten unntak bedring og reduksjon i symptomer på angst, depresjon, dårlig konsentrasjon, emosjonell labilitet, humør generelt og ikke minst utmattelse. Instruksjoner og behandling er konkret og mulig å gjennomføre for de fleste.

Hva venter vi på?