På Jæren i Rogaland jobber helsetjenesten tverrfaglig. – Det er til det beste for pasientene. Alle får brukt sin kompetanse i fellesskap, og vi får løftet pasienten sammen, forteller overlegen og psykologen i Hå.
– Det føles veldig meningsfullt å kunne jobbe lavterskel, og kunne snu en utvikling hos pasienten før det blir noe mer alvorlig, forteller Astrid Moi Vårdal.
Hun er psykologspesialist og ansatt i helsetjenesten i Hå. Her deler hun både kontor og leder med fastlegene i kommunen.
Siden Vårdal ble ansatt i 2019, har hun samarbeidet tett med de 19 fastlegene i kommunen. Tre dager i uka jobber hun klinisk med pasienter som henvises fra fastlegene.
– Vi deler journalsystem så legene henviser gjennom dette. Det er kort vei mellom oss, både på kontoret og i systemet.
Samarbeider med flere yrkesgrupper – for pasientens beste
Arbeidsukas to andre dager er mangfoldige. Vårdal forteller at hun blant annet bruker dem til veiledning av andre faggrupper og utvikling av kurstilbud.
– Det er variert og spennende. Nå jobber jeg sammen med fysioterapeuter hvor vi prøver å utvikle et smertemestringskurs i kommunen. Det skal være for mennesker med langvarige smerter og større behov, og vi tror vi kan gi dem et bedre tilbud ved å lage et slikt gruppetilbud, forteller psykologspesialisten.
Helsetjenesten i Hå kommune
20 000 innbyggere, der mange er knyttet til jordbruksvirksomhet
19 kommunale fastleger og én i privat virksomhet
ansatte i 2018 en psykolog i kommunehelsetjenesten, etter å ha blitt med i prosjektet Primærhelseteam. Psykologen samarbeider med fastlegene om helsehjelp til voksne
har nylig ansatt en psykolog til som jobber med barn og unge
har også en psykisk helse- og rustjeneste, herunder Mestringsenheten (lavterskeltjeneste) som håndterer mange med milde og moderate psykiske plager
legetjenesten har tett samarbeid med alle kommunale tjenester
Både fysiske og psykiske plager
– Hvem er de pasientene du behandler?
– Det er mange ulike pasientgrupper, flere strever med angst, depresjon og traumer. Reaksjoner på belastninger og for høye krav er også noe jeg ser mye på kontoret mitt. Helseangst har jeg måtte sette meg skikkelig inn i. Mange kommer med vanskelige tanker og vonde følelser som de trenger å drøfte, forstå og få hjelp til å mestre, forteller Vårdal.
– Mange har også kroniske sykdommer eller andre fysiske helseplager, og får psykiske problemer på grunn av dette.
Fastlegene henviser pasienter til Vårdal i ulike situasjoner. Ofte kommer de til henne når legen er usikker på om det er fysiske eller psykiske plager som ligger bak.
– Da er det godt å være samlokalisert, for mange av tilstandene henger sammen, både fysisk og psykisk. Og da er vi nødt til å jobbe sammen, både pasienten, fastlegen og jeg.
Vårdal er tydelig på at fastlegene og psykologen gjør et bedre arbeid for pasientene sammen:
– Det er jo en bedre kvalitet over tjenesten når vi kan se pasienten fra mange innfallsvinkler samtidig. Vi får møte pasientene raskere og avklart hva som er årsaken til plagene.
– Er det for eksempel stoffskiftemangel eller en depresjon som forklarer den utmattelsen som pasienten kommer til fastlegen med?
– Jeg brenner veldig for den gruppa som ikke har blitt dårlige nok for hjelp i spesialisthelsetjenesten, men som trenger noe ekstra. Det sier Gerd Signy Solberg Omland, overlege i Hå.
Hun er en pådriver for det tverrfaglige samarbeidet mellom leger og psykolog. Gjennom å delta i prosjektet til Helsedirektoratet fra 2018, var det Omland som ansatte psykologen i på legekontorene.
Omland har selv jobbet som fastlege i over 20 år, og ser på Astrid som en positiv ressurs for kommunehelsetjenesten.
– Dette er god tjenesteutvikling, og vi unngår å jobbe i siloer. Gjennom det tette samarbeidet får vi bedre fram hva de ulike faggruppene kan.
I samklang med kommunens visjon og slagord, «Me løfter i lag», legger Omland til:
– Alle får brukt sin kompetanse i fellesskap, og vi får løftet pasienten sammen.
Avlastende for fastlegen
Tverrfaglige helseteam
en allmennhelsetjeneste som består av psykologer, fastleger, sykepleiere, fysioterapeuter og andre
pilotprosjektet med Primærhelseteam er tverrfaglige fastlegekontor som prøves ut og evalueres i perioden 2018-2023
teamene består hovedsakelig av fastleger, sykepleiere og legesekretærer, men 3 av 17 team som er med i forsøket har også psykolog
formålet er å gi bedre hjelp og oppfølging til pasienter som trenger det mest gjennom tverrfaglig samarbeid og oppgavedeling
evalueringen viser gode resultater
framtida til primærhelseteamene er foreløpig uklar da finansieringen foreløpig gjelder ut 2023
Både Vårdal og Omland legger vekt på at de har et godt samarbeid med både DPS og Mestringsenheten. De ønsker ikke å erstatte disse tjenestene for psykisk helse, men snarere supplere og henvise riktigere.
– Hos spesialisthelsetjenesten er det veldig lange køer inn, og folk kan bli dårligere av å vente. Vi kan dermed gjøre mye ved å behandle i kommunen. Jeg bruker mange av de samme metoder som brukes i spesialisthelsetjenesten, sier Vårdal.
– I denne debatten er det viktig å poengtere at vi får spart spesialisthelsetjenesten til de menneskene som er alvorlig syke og har behov for mer avanserte tjenester over tid, legger Omland til.
– Hvis vi bruker opp den tjenesten på de vi kan hjelpe på et lavere nivå, så taper jo alle. Astrid avlaster både fastlegene og de andre tjenestene, sier hun.
– Det er viktig å ikke gro fast i at noe må være på en spesiell måte. Vi endrer tjenestene og er åpne for tanker, innspill og samarbeid.
Behandler og forebygger
Vårdal forteller at hun har et dobbeltfokus gjennom sitt arbeid som psykolog på legekontoret:
– Noen av de pasientene som kommer til meg har psykiske plager som kan utvikle seg hvis de ikke får hjelp. På denne måten er det både en behandling her og nå, samt en forebygging av alvorligere lidelser.
Pasientene får tilbud om psykologtime uten å bli henvist videre til andre tjenester, og Vårdal mener dette er et viktig bidrag til at pasientene blir tatt på alvor.
På legekontoret i Hå jobber også fastlege Erik Bertheussen. Han er glad for samarbeidet med psykologen.
– Det fungerer ypperlig for de pasientene som ikke helt passer inn i de andre tjenestene, sier han.
Bertheussen forteller også om problemstillingene han møter hos pasienter som har lidelser hvor det psykiske og fysiske glir sammen.
– Fibryomalgi og ME er i denne kategorien.
– Hvis jeg må henvise pasienter videre til andre tjenester i kommunen, er det både lang ventetid og de risikerer å bli avvist. Når de kan komme til meg og få time med psykologen raskt, så løser nok dette mye for mange, sier Bertheussen.
Visste du at?
Seks av ti svarer at et samarbeid i allmennhelsetjenesten er blant de viktigste tiltakene for å forhindre langtidssykdom og uførhet, ifølge Helsepolitisk barometer for 2023
Psykiske og fysiske plager henger ofte sammen. Individuelt tilpassede tilbud der ulike faggrupper som lege og psykolog samarbeider mot felles mål for å få en bredere forståelse av pasientens lidelse og behov er hensiktsmessig. En helhetlig behandling er nyttig for dem med milde til moderate plager, og kan være helt avgjørende for dem med sammensatte og alvorlige problemer
Med en voksende andel eldre i befolkning de neste tiårene, trenger vi å tenke både nytt, helhetlig og forebyggende om tiltak for å fremme psykisk og fysisk helse. En mer bærekraftig helsetjeneste med fokus på forebygging og tilgjengelig tverrfaglig hjelp er viktig og riktig for både pasienter, de ulike yrkesgruppene og for samfunnet