Tverrfaglig samarbeid hjalp Anne-Mette med å ta tilbake livet

Anne-Mette Hansen (40) sitter på hjemmekontoret og jobber på PC-en da den ene hånden plutselig slutter å reagere. Hun kjenner panikken bre seg.

Hun reiser seg og går inn til mannen sin i naborommet.

– Du må ringe noen, sier hun.

Han sier ingenting, for han vil ikke skremme henne, men han ser med en gang at hun mangler bevegelse på den ene siden av ansiktet. Minutter senere er hun på vei til sykehuset.

Hjerneslag.

– Jeg opplevde mitt livs største krise. Det er ikke så mange på min alder som havner i denne situasjonen.

Som gründer og selvstendig næringsdrivende med sitt eget regnskapsfirma knytter hun mye av identiteten sin til arbeidet sitt.

– Min største frykt har vært å bli ufør. Hvis jeg ikke kan jobbe lenger, hvem er jeg da?, sier hun.

De neste syv månedene tilbringer Anne-Mette innlagt på ulike sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. Etter fem dager på avdeling for hjerneslag ved Sunnaas sykehus faller hun ut av rullestolen og brekker beinet.

---

– Min største frykt har vært å bli ufør. Hvis jeg ikke kan jobbe lenger, hvem er jeg da?

---

Anne-Mette Hansen, pasient hos Tverrfaglig rehabiliteringsteam

Kropp og psyke henger sammen

Etter en ny runde på sykehuset havner hun i første omgang på en sengepost for rehabilitering på Helsehuset i Fredrikstad, før hun etter hvert skal fortsette med Tverrfaglig rehabiliteringsteam (TRT).

– Jeg var langt nede psykisk, og lå her i 7-8 uker med gips på beinet og syntes synd på meg selv, minnes Hansen.

Etter oppholdet på Helsehuset blir 40-åringen flyttet tilbake til Sunnaas for opptrening, og får etter en stund plass på et rehabiliteringssenter.

---

– Hodet må være på plass hvis du skal få effekt av den fysiske treningen.

---

Anne-Mette Hansen, pasient hos Tverrfaglig rehabiliteringsteam

– Jeg var så deprimert at jeg sluttet å spise og drikke, og fikk etter hvert nyresvikt. Jeg skjønte ikke da at det var det som var årsaken, men jeg har forstått det i ettertid.

Anne Mette husker godt møtet med psykolog Marie Singdahlsen på rehabiliteringsavdelingen ved Tverrfaglig rehabiliteringsteam (TRT), da hun ble lagt inn på Helsehuset for andre gang – denne gangen først på akuttavdelingen.

– Hun kjente meg ikke igjen. Jeg husker hun sa «kom, så tar vi en trilletur». På magisk vis fikk jeg plass på avdelingen for tverrfaglig rehabilitering igjen. De mente det var verdt å bruke ressurser på en ung person som har sjans til å komme tilbake i samfunnet.

Tverrfaglig rehabiliteringsteam

• Et kommunalt rehabiliteringstilbud for innbyggere i Fredrikstad over 16 år som nylig har opplevd et funksjonsfall etter sykdom eller skade, og som har behov for tverrfaglig og intensiv rehabilitering i en kortere periode.
• Ofte godt egnet for de som står i fare for å bli langvarig sykemeldte eller falle ut av arbeidslivet.
• Gir rehabilitering til personer som har gjennomgått hjerneslag, hjerte/ lunge-sykdommer, kreft, traumer/ ulykker, plager etter infeksjoner/long covid, smerteproblematikk og utmattelse.
• Du trenger ingen henvisning fra lege, og du kan søke selv.
• Faggrupper i teamet er fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, ergoterapeuter, vernepleier, sykepleier og psykolog i spesialisering i klinisk helsepsykologi. 

Hansen forteller at hun ved flere anledninger ble tilbudt antidepressiver, men at det hun virkelig trengte, samtidig som hun gjennomgikk store fysiske utfordringer, var noen å snakke med.

– Hodet må være på plass hvis du skal få effekt av den fysiske treningen, sier hun.

På Helsehuset i Fredrikstad ble hun møtt av et helt tverrfaglig team, bestående av sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og psykolog, som jobbet med henne samtidig.

Her startet jobben med å bygge Anne-Mette opp igjen – både fysisk, psykisk og sosialt. En stor del av arbeidet handlet om å forberede henne på det nye livet som ventet. Gjennom fysisk trening i kombinasjon med blant annet depresjonshåndtering, psykologisk styrketrening og eksponering ble hun gradvis klar for å møte hverdagen igjen.

– Jeg er kanskje den eneste pasienten de har hatt som ikke ville hjem. Jeg var livredd.

– Jeg måtte tilvenne meg å være hjemme alene. Mannen min måtte jo på jobb, og kunne ikke sitte hjemme og holde meg i hånden. På Helsehuset fikk jeg tilfredsstilt det sosiale behovet mitt, og trengte ikke å tenke så mye på den kjipe situasjonen jeg befant meg i. Det var en virkelighetsflukt.

---

– Jeg er kanskje den eneste pasienten de har hatt som ikke ville hjem. Jeg var livredd.

---

Anne-Mette Hansen, pasient hos Tverrfaglig rehabiliteringsteam

TRT har et tett samarbeid med rehabiliteringsavdelingen på Helsehuset og begge parter ser nytteveriden av samtidighet i sluttfasen av døgnopphold, spesielt i overgangen mellom sengepost og hjemmet.

Ettersom det ble tydelig at Anne-Mette ville ha behov for videre rehabilitering etter endt døgnopphold koblet psykolog Singdahlsen på flere kolleger i TRT i denne fasen.

Etter to måneder mente både rehabiliteringsavdelingen og det tverrfaglige teamet at Anne-Mette var klar til å reise hjem.

– Jeg husker jeg følte meg sviktet da Marie sa at jeg skulle få dra hjem, ler hun, før hun blir alvorlig igjen. 

– Men jeg ble sett, hørt og trøstet.

Psykolog Marie beskriver reaksjonen som en unngåelsesstrategi. Samtidig som de jobbet med depresjonshåndtering, jobbet hele det tverrfaglige rehabiliteringsteamet mot et felles mål: Få Anne-Mette til å ta tilbake livet sitt og komme seg tilbake i jobb.

– Vi jobbet mye med eksponering, og var ute slik at du kom i gang med kroppen din. Vi reiste sammen til både hytta di og til Fredrikstad stadion for å sjekke at du kom deg inn på tribunen, slik at du skulle komme deg på fotballkamp igjen. Du mente helt bestemt i starten at dette ikke kom til å gå, men vi ønsket å vise deg nye måter å få dette til på, forteller Singdahlsen.

Håp i en håpløs situasjon

På veggen i lokalene på Helsehuset henger noen viktige påminnelser. «Hele mennesket, hele tiden» og «Normale reaksjoner på en unormal situasjon» minner både pasienter og ansatte på hva de jobber med, og hvorfor det er viktig å anerkjenne sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. 

Hansen forteller at hun er svært takknemlig for tilbudet hun har fått gjennom Fredrikstad kommune, og skryter av menneskene som jobber på rehabiliteringsavdelingen og i Tverrfaglig rehabiliteringsteam (TRT).

– Det tverrfaglige teamet har gitt meg håp, i en tid hvor jeg ikke hadde det selv. Fordi de var så positive, klarte jeg etter hvert å tenke at jeg kanskje skulle klare å bo hjemme.

Singdahlsen husker godt et gjennombrudd i rehabiliteringen til Anne-Mette. Hun hadde besøkt henne hjemme, og de rundet av en fin samtale med å snakke om Pharrell Williams-låta «Happy». 

– Jeg skjønte at ting begynte å gå fremover da jeg skulle kjøre fra deg den dagen. Jeg satte meg i bilen og rullet ned vinduene, og så hørte jeg «Because I’m happy ... » på maks volum på anlegget inne fra huset. Jeg satt i bilen og tenkte «nå går det fremover, nå begynner hun å få trua», forteller hun.

Fra å leve det hun beskriver som et normalt A4-liv med mann, hus og jobb måtte Anne Mette jobbe hardt for å finne seg selv igjen.

– Jeg vil ikke bli identifisert med å være «slagpasienten». Jeg er fortsatt meg, med alt det positive og negative som kommer med meg. 

Fikk du med deg denne? Tverrfaglig rehabilitering med jobbfokus gir resultater

Store mangler i tjenestene

Hvert år får rundt 100 000 personer rehabiliteringstjenester på grunn av fysisk sykdom, ifølge tall fra Riksrevisjonen. Årsakene kan være både akutte hendelser, som slag og ulykker, og kroniske lidelser. 

Rapport om rehabilitering

• Rehabilitering er ifølge Riksrevisjonen ett av helsevesenets svakeste områder.
• Nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012.
• 60 prosent av kommunene i Norge sier det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester.
• Alle kommuner er lovpålagt å ha lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og psykolog tilgjengelig for de som trenger rehabilitering. Mer enn 85 prosent av kommunene mangler en eller flere av yrkesgruppene – også de største kommunene.
• Rundt en tredjedel av slagpasienter får depresjoner etter slaget, og flere sliter med selvmordstanker. Kun 18 prosent av landets kommuner har tilbud om psykolog til pasienter i rehabilitering, ifølge rapporten fra Riksrevisjonen.
• Ni av ti kommuner opplever økt belastning på andre kommunale tjenester, som sykehjem, på grunn av mangler i rehabiliteringstilbudet.

 Kilde: Riksrevisjonen

 

Tidligere i år la Riksrevisjonen frem en rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene. Undersøkelsene de har gjort viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området. 

Mange pasienter får ikke rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og det er store nasjonale forskjeller. Flaks og tilfeldigheter avgjør om du får hjelp, og hvilken hjelp du får, skriver de i sin rapport. 

Alle kommuner skal ha lege, sykepleier, psykolog, fysioterapeut og ergoterapeut tilgjengelig for de som trenger rehabilitering. Likevel mangler mer enn 85 prosent av kommunene en eller flere av disse yrkesgruppene. Det er særlig psykologer som mangler. 

Anne-Mette Hansen har en klar oppfordring til landets kommuner. 

– Finn de pengene og ansett en psykolog. Jeg anser meg som en sterk person med sterk psyke, men når det først treffer deg ...

– Uten hjelpen fra Tverrfaglig rehabiliteringsteam ville jeg blitt en belastning på andre deler av kommunebudsjettet.

---

– Finn de pengene og ansett en psykolog. Jeg anser meg som en sterk person med sterk psyke, men når det først treffer deg ...

---

Anne-Mette Hansen, pasient hos Tverrfaglig rehabiliteringsteam

Utmattelsesgrupper

I tillegg til å jobbe med akutte tilstander som slag og andre skader og sykdommer, jobber Tverrfaglig rehabiliteringsteam (TRT) i Fredrikstad med kroniske sykdommer og mer usynlige plager som utmattelse.

Her foregår oppfølgingen i mindre grupper, både i nærmiljøet og på Helsehuset. Inngangsbilletten er at du er motivert, og har et klart mål om endring. 

– Vi har hentet inspirasjon fra Diakonhjemmet, og tilbyr blant annet et dialogbasert undervisningsopplegg basert på kognitiv atferdsterapi, og gradert trening, for de med langvarig utmattelse, forteller psykolog Marie Singdahlsen. 

Gjennom et 10 uker langt rehabiliteringsløp er deltagerne med på undervisning, avspenningsgrupper i gymsal, styrketrening og gåturer i nærområdet, der kjernen er å finne balansen mellom aktivitet og hvile gjennom bruk av blant annet aktivitetskalkulator.

– For noen må vi være gass, og for andre brems. Noen sliter med å si nei, mens andre er for passive og unngår å utfordre kroppen fordi de for eksempel er redde for forverring, eller har mange dårlige erfaringer med å bruke kroppen, sier Singdahlsen. 

En av dem som deltar på kurset er Line Terese Busch (49). Hun jobbet som butikksjef i en baderomsbutikk, da hun ble syk av covid samme uken som hun gjennomgikk et samlivsbrudd. 

– På dag fem av sykdommen forsvant alle krefter fra kroppen. Jeg sank sammen i dusjen, og klarte ikke gjøre enkle ting som å åpne en brusflaske, forteller hun. 

Kort tid etter flyttet hun til en ny by, vekk fra et stort hus og inn i en liten studioleilighet.  

– Jeg tenkte utmattelsen måtte skyldes at mye skjedde samtidig. Jeg traff etter hvert en ny fyr, ble nesten frisk fra covid, og hadde det bra. Jeg stortrivdes med livet, og hadde alt på stell. «Nå blir alt bra igjen», tenkte jeg. 

Men kreftene kom ikke tilbake. 

---

– På dag fem av sykdommen forsvant alle krefter fra kroppen. Jeg sank sammen i dusjen, og klarte ikke gjøre enkle ting som å åpne en brusflaske.

---

Line Terese Busch (49), pasient hos Tverrfaglig rehabiliteringsteam

Lavterskeltilbud kan forhindre sykemeldinger 

Den ellers friske 49-åringen oppsøkte lege, men prøvene gav ingen gode forklaringer på utmattelsen. Konklusjonen ble at hun trolig har long covid. 

– Jeg hadde aldri klart å stå i jobb, hadde det ikke vært for at det er rolige tider. Etter jobb er det helt tomt. Jeg orker ikke lenger å trene eller gå tur. Det er ikke mer energi å hente, forteller Busch.

– Jeg trodde jeg begynte å bli dement. Jeg sliter med hukommelsen og konsentrasjonen, og klarer for eksempel ikke å lese en bok lenger. 

For Line har det vært viktig å prioritere sosiale ting, til tross for sykdommen.

– Hvis ikke hadde jeg ligget i fosterstilling. Jeg har en sterk «fear of missing out», og sier aldri nei til ting. Det fungerer dårlig i kombinasjon med å være utslitt. Jeg må lære å sette begrensninger, og finne en balanse. 

– Det er kjempevanskelig å ikke kjenne igjen seg selv. Du har et bilde av deg selv og hvordan du er, men det stemmer ikke lenger med virkeligheten. Det såreste har vært å føle begrensninger overfor bonusbarnebarna mine, sier hun. 

Fastlegen rådet Line til å ta kontakt med Frisklivssentralen, og prøve å komme i gang med fysisk aktivitet. Så kom hun over tilbudet fra Tverrfaglig rehabiliteringsteam (TRT) på Helsehuset i Fredrikstad. 

– Det er veldig godt å være en del av en gruppe hvor jeg møter andre som skjønner hvordan jeg har det. Jeg føler ikke alltid at alle har så mye forståelse for hva jeg går gjennom, for dette er en skjult sykdom.

Rehabiliteringstilbudet fra Tverrfaglig rehabiliteringsteam kan passe for personer som nylig har opplevd et funksjonsfall etter kroppslig sykdom eller skade, og som har behov for tverrfaglig rehabilitering i en kortere periode.

– Tjenesten er ofte godt egnet for dem som står i fare for å bli langvarig sykemeldte eller falle ut av arbeidslivet, sier Singdahlsen.