– Hadde det ikke vært for dette teamet vet jeg ikke om jeg hadde vært her i dag.
De kraftfulle ordene kommer fra Talita Ødmann (33).
Den utadvendte og sosiale jenta hadde funnet drømmejobben som selvstendig næringsdrivende frisør, i hjembyen Fredrikstad. Hun hadde mye å gjøre, og elsket jobben sin. Så sa det plutselig stopp.
Sterke kjemikalier gjorde astmaen hennes stadig verre. En lungespesialist kom med den nedslående beskjeden om at hun ikke kunne jobbe som frisør lenger. Kort tid etter gikk hun gjennom et samlivsbrudd og opplevde et dødsfall i nær familie.
– Jeg ble dårligere og dårligere, og etter hvert var jeg sengeliggende. Jeg måtte ha hjelp av mamma til å dusje, og jeg ble svimmel og kaldsvettet når jeg skulle smøre en brødskive, forteller hun.
Blodprøvene ga ingen svar, og diagnosen fra legene var «vedvarende utmattelse».
Talita begynte å isolere seg. Fra å være en aktiv kvinne i slutten av 20-årene var hun nå arbeidsledig, og lå i sengen i et mørkt rom hjemme hos moren sin. Dager ble til uker, som ble til måneder, til år.
Alle krefter var borte, og da hun prøvde å samle seg sammen for en tur på nærmeste matbutikk, kollapset hun i kassa og besvimte.
– Det gjorde meg enda mer livredd, og jeg turte hverken handle eller utsette meg for aktivitet etter det.
Talita deler sin historie om møtet med Tverrfaglig rehabiliteringsteam (TRT)
Første møte med det tverrfaglige teamet
I 2021 fikk Talita tilbud om rehabilitering fra tverrfaglig rehabiliteringsteam (TRT) ved Helsehuset i Fredrikstad kommune. Det skulle vise seg å bli starten på resten av livet for 31-åringen.
Et tverrfaglig team bestående av psykomotorisk fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, psykolog og jobbspesialist rykket ut og besøkte Talita hjemme.
Talita Ødmann og psykolog Marie Singdahlsen ved tverrfaglig rehabiliteringsteam (TRT), Helsehuset i Fredrikstad. Foto: Felicia Rolf / Psykologforeningen
– «Her var det mørkt.» Jeg husker den kommentaren fra én i teamet godt. Jeg var så vant med å ha lyset avslått og persiennene nede at jeg ikke engang hadde tenkt over det, sier Talita.
Hun forteller åpent om de blandede følelsene hun hadde for å ta imot et helt team hjemme hos seg selv. Det var overveldende og sårbart å slippe noen så tett på, og hun var usikker på hvordan hun skulle oppføre seg, og i hvilken tilstand de forventet at hun skulle være.
– Vi kom hjem til en motivert og ressurssterk ung dame. Vi startet med å se på en del hendelser som hadde skjedd i livet ditt, og delte dem opp i fysiske, psykiske og sosiale ting for å sortere litt sammen, forteller psykolog Marie Singdahlsen, og fortsetter:
– Vi så på energityver og ressursene dine, og begynte å se sammenhenger. Kanskje de ulike tingene hadde påvirket hverandre?
Hun tar spesialistutdanning i klinisk helsepsykologi, og er ansatt som psykolog på avdelingen Tverrfaglig rehabilitering på Helsehuset i Fredrikstad.
Visste du at?
Psykiske og fysiske plager henger ofte sammen. Individuelt tilpassede tilbud der ulike faggrupper som lege og psykolog samarbeider mot felles mål for å få en bredere forståelse av pasientens lidelse og behov er hensiktsmessig. En helhetlig behandling er nyttig for dem med milde til moderate plager, og kan være helt avgjørende for dem med sammensatte og alvorlige problemer
Med en voksende andel eldre i befolkning de neste tiårene, trenger vi å tenke både nytt, helhetlig og forebyggende om tiltak for å fremme psykisk og fysisk helse. En mer bærekraftig helsetjeneste med fokus på forebygging og tilgjengelig tverrfaglig hjelp er viktig og riktig for både pasienter, de ulike yrkesgruppene og for samfunnet.
Seks av ti svarer at et samarbeid i allmennhelsetjenesten er blant de viktigste tiltakene for å forhindre langtidssykdom og uførhet, ifølge Helsepolitisk barometer for 2023
Sakte, men sikkert startet jobben med å bygge Talita opp igjen og koble henne på livet, forteller Singdahlsen. Med helhetlig og samtidig rehabilitering så de raskt resultater.
– Vi jobbet tverrfaglig ut ifra en biopsykososial tilnærming, med sykdomsforståelse, opprettholdende faktorer og eksponering for ting som hadde blitt en spiral av fryktunngåelse. Samtidig ble det jobbet med grunnleggende elementer som ernæring og døgnrytme, og igangsetting av kroppen med fokus på styrke og bevegelse, sier hun.
Tverrfaglig rehabiliteringsteam (TRT) holder til på Helsehuset i Fredrikstad. Foto: Felicia Rolf / Psykologforeningen
Talita bretter ut en krøllete timeplan. Planen viser rigget som mobiliserte samtidig, og har blitt et slags symbol på en milepæl i 33-åringens liv.
Selv mener det tverrfaglige teamet at det er nettopp her mye av suksessen i behandlingen ligger: Samtidighet.
– Du var så mottakelig for hjelp, og hadde et sterkt ønske om å jobbe igjen. Fra enkel bevegelse med strikker gikk det ikke lang tid før du og jeg pumpet luft i dekkene på sykkelen din og vi syklet sammen til Gamlebyen, for å sitte på en benk der og prate, mimrer Singdahlsen.
En tjeneste i utvikling
Det som startet som et mer tradisjonelt rehabiliteringsteam med sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut på Helsehuset i Fredrikstad, er i dag en helhetlig tverrfaglig rehabiliteringstjeneste, bestående av sykepleier, fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, ergoterapeut, vernepleier, jobbspesialist og psykolog.
Teamet jobber både ambulant med å reise hjem til pasientene og gir individuell behandling, og tar imot mindre grupper til felles undervisning, trening og avspenningsgrupper i gymsal, ute i marka eller i basseng.
– Vi opplevde over tid en økende brukergruppe med yngre pasienter med sammensatt problematikk, og tenkte at vi er nødt til å tilpasse oss utviklingen i samfunnet.
Ingvild Såheim, avdelingsleder og fysioterapeut
De søkte dermed om midler til å ansette flere profesjoner, og fikk tilskudd til å rekruttere en psykolog. En intern omorganisering gav også muligheten til å ansette en vernepleier med spesialisering i psykisk helse.
– Det var nesten for godt til å være sant at stillingen jeg hadde drømt om siden 2010 skulle dukke opp her, i egen by, sier psykolog Singdahlsen, og fortsetter:
– Det er ganske nytt i psykologrollen å være hjemme hos folk. Jeg kan nesten ikke skjønne at jeg ikke har vært det før. I vårt team vil vi helst hjem til folk, for å komme tettere på der livene leves. Her får vi et innblikk i sosioøkonomisk status, vi ser interaksjonen mellom barn som kommer hjem fra skolen og en syk mamma eller pappa, og samspillet med partner. Vi får mye gratis i kartleggingen som vi kanskje aldri hadde fått ellers.
For tre år siden utvidet de rehabiliteringsteamet med en jobbspesialist fra NAV. Individuell jobbstøtte (IPS) er i dag en del av behandlingsopplegget fra start.
– Du trenger ikke være ferdig rehabilitert for å tenke jobb. Hva med å tenke arbeid fra start? Jobbspesialist Anne Mette Olsen utfordret oss til å tenke nytt, og til å få arbeid inn på et tidlig tidspunkt i rehabiliteringsprosessen, sier Marie Singdahlsen.
Psykolog Marie Singdahlsen. Foto: Felicia Rolf / Psykologforeningen
Hun forteller at det er uvant for pasientene å bli møtt med den tankegangen.
– De fleste ønsker seg tilbake i jobb, men mange blir likevel tatt på senga når vi spør «kan det hende du blir raskere bedre av å jobbe?». Mange skjønner likevel fort at det kanskje er dét som skal til for å kjenne på mestring og fremgang.
Anne Mette Olsen mener i likhet med sine kolleger at nøkkelen til at det tverrfaglige samarbeidet fungerer så fint, og at pasientene opplever bedring, er samtidighet.
– Målet vårt er å hjelpe pasienten med å komme ut i jobb eller utdanning, og følge opp etter at vedkommende har startet i jobben eller begynt på utdanningen. Vi jobber ikke med arbeidstrening, men mot ordinær, lønnet jobb, forteller hun.
Hva er IPS?
Individuell jobbstøtte (IPS) er et tilbud for personer med psykiske utfordringer eller rusproblemer som får behandling i helsetjenesten
IPS er et samarbeid mellom NAV og helsetjenesten
Du må ha et ønske om å jobbe eller komme i utdanning for å delta i IPS
En jobbspesialist følger deg opp i samarbeid med behandlingsteamet ditt
Jobbspesialisten bistår med å finne arbeidsgivere, sette mål for fremtiden og med å bygge trygghet og mestring gjennom å la pasientene erfare hvilken kapasitet de har.
Olsen forteller at hun ikke opererer med kontor, og at hun alltid møter pasientene på kafé, biblioteket, hjemme eller tar en kjøretur sammen.
– For meg er det viktig at de er jobbsøkere, ikke pasienter. Vi er likesinnede, og jeg møter dem aldri på NAV. Min rolle i teamet representerer normaliteten, så vi forsøker å ikke fokusere på sykdom, sier hun.
I dag er Talita Ødmann tilbake på skolebenken for å ta studiekompetanse, samtidig som hun jobber som servitør.
– Hva har det gjort å være koblet på livet igjen?
– Jeg har ikke tid til å «game», ler hun, før hun blir alvorlig og tørker en tåre.
– Jeg er et helt nytt menneske. Det er så sårt å prate om, for jeg er så takknemlig.
Talita Ødmann
– Det spørsmålet går rett i hjertet. Det er så deilig å være i jobb, og tilbake på skolen. Nå tar jeg studiekompetanse fordi jeg har lyst til å bli sykepleier. Den hjelpen jeg har fått har gitt meg så mye, og jeg tenker på det hver dag, sier hun.
Psykolog Marie Singdahlsen forteller at det har vært fantastisk å få følge utviklingen til Talita, og er ikke i tvil om at det tverrfaglige samarbeidet har gitt resultater. Hun understreker likevel at det først og fremst er Talita som har gjort hovedjobben.
– Det var lettere å se hele mennesket og hele deg når vi jobbet sammen. Det passet din situasjon, i stedet for at du skulle løpe mellom ulike instanser. Det gav oss et helhetlig perspektiv på din totale livssituasjon, avslutter Singdahlsen.
