Lønnsforhandlingene er i gang, og visepresident Hanne Indregard Lind mener at virksomheter som sliter med å rekruttere og beholde psykologer, bør bruke lønnsoppgjøret for å bli mer attraktive som arbeidsplass for psykologer.
Lønnsforhandlingene med Spekter i sykehusene startet tirsdag 9. april kl. 11. Forventningene til årets oppgjør dreier seg om både å sikre psykologene lønnsvekst og om å bidra til mer stabile fagmiljøer.
– Det viktigste i år er reallønnsvekst og at virksomhetene bruker lønnsoppgjøret slik at det bidrar til å rekruttere psykologer og stabilisere fagmiljøene, sier Psykologforeningens visepresident med ansvar for lønns- og arbeidslivspolitikk, Hanne Indregard Lind.
Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør, dermed har Psykologforeningen og Akademikerne andre krav enn rene lønnskrav i forhandlingene også.
– Det er også viktig at frontfaget sees på som det det er, altså et anslag og ikke en ramme. Lønnsoppgjørene våre har de senere årene fått stadig mindre preg av reelle forhandlinger, spesielt om økonomisk ramme, og har i stor grad endt opp som en ren fordeling av en allerede fastsatt «ramme» lik frontfaget, sier hun.
Lind mener at utviklingen bidrar til å svekke psykologenes fagmiljøer, og hun har en klar oppfordring til arbeidsgiverne:
– Dersom man ikke bruker lønn som virkemiddel ved rekrutteringsutfordringer, kan man ende opp med å i stedet måtte bruke innleie som koster flere ganger mer og ikke gir stabile, gode fag- og arbeidsmiljøer. Virksomheter som sliter med å rekruttere og beholde psykologer bør bruke lønnsoppgjøret for å bli mer attraktive som arbeidsplass for psykologer.
Frontfagspartene har avsluttet sine sentrale forhandlinger, og har anslått en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,2 %. Dette anslaget fungerer verken som gulv eller tak for årets etterfølgende tariffoppgjør.
– Sykehusene må være attraktive arbeidsplasser for akademikere
Forhandlingene i gang: Bjørn Skrattegård i Spekter og Anne-Karin Rime, forhandlingsleder for Akademikerne helse. Foto: Hanna Hagenes / Akademikerne
Forhandlingsleder for Akademikerne helse, Anne-Karin Rime, forventer, i likhet med Lind, reallønnsvekst og at oppgjøret blir brukt godt av arbeidsgiverne.
I tillegg må partene i arbeidslivet må også legge til rette for en god balanse mellom jobb og fritid. Arbeidsbelastning og arbeidstid er derfor også forventet å bli viktige temaer i årets oppgjør.
– Vi ser at flere leger, psykologer, teknologer og jurister velger å gå helt eller delvis til det private. Den offentlige helsesektoren er blitt mer spesialisert og er avhengig av at folk er på jobb 24/7. Det gjør at det er blitt mye mer utfordrende å rekruttere den riktige fagkompetansen til sykehusene, forteller Rime.
Krav om hjemmekontor og på diskriminering
– Vi mener det skal legges bedre til rette for at også ansatte i sykehus får mulighet til å ha hjemmekontor når det er mulig, sier Rime.
Akademikerne er også opptatt av diskriminering.
– Derfor krever vi at det gjøres en kartlegging lokalt for å finne ut om folk med for eksempel annen etnisitet enn norsk blir forskjellsbehandlet. Det handler om lønn, karriereutvikling og om disse gruppene har lavere sannsynlighet for å bli kalt inn til intervju i ansettelsesprosesser, avslutter hun.
For Psykologforeningens medlemmer i sykehusene forhandles lønnen og de fleste tariffbestemmelser lokalt eller foreningsvis med Spekter.
Enighet i innledende runde
Klokken 22 samme kveld den 9. april, kom Akademikerne og Spekter til enighet i de innledende forhandlingene.
