Psykolog og medlem av fagutvalget for eldrepsykologi, Maren Sofie Tingvoll, liker å jobbe variert og gjennom tverrfaglig samarbeid. Begge deler får hun gjennom å jobbe med eldre. Foto: Felicia Rolf / Psykologforeningen
– Som psykologer kan vi bidra til at samfunnet ser på eldre som en ressurs, og ikke en byrde for samfunnet, sier medlem av fagutvalget for eldrepsykologi.
– Jeg tror mange psykologer som tilfeldigvis er innom eldrefeltet, velger å bli værende på grunn av varierte arbeidsoppgaver og interessante problemstillinger.
Det forteller 29 år gamle Maren Sofie Tingvoll, medlem av fagutvalget for eldrepsykologi og psykolog ved Alderspsykiatri Sunnmøre ved sykehuset i Ålesund.
Til tross for at vi stadig blir flere eldre i Norge, har spesialistutdanningen innen eldrepsykologi ligget brakk i flere år som følge av for få søkere. Tingvoll og utvalget jobber nå med å få utdanningen opp på beina igjen.
– Etterspørselen etter psykologer med kompetanse og utdanning innen eldrepsykologi øker i nærmest alle deler av primær- og spesialisthelsetjenesten.
Maren Sofie Tingsvoll
Hun understreker at det er et bredt fagfelt med mange muligheter.
– I jobben min gjør jeg alt fra individuell oppfølging til pårørendearbeid, tverrfaglig samarbeid, veiledning ovenfor annet helsepersonell, konsultasjon ovenfor andre hjelpeinstanser og utforming av forebyggende tiltak. Det er vanskelig å bli lei når arbeidsoppgavene er så varierte.
I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn i Norge, ifølge Helsedirektoratet. Vi får færre barn enn før, gjennomsnittsalderen øker, og i 2050 vil hver fjerde nordmann være over 70 år.
Samtidig blir eldres helse blir stadig bedre, og de møter alderdommen i dag med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner. Som gruppe er eldre like ulike som folk ellers, og de inkluderer et stort aldersspenn.
Eldrepsykologi
En av 12 ulike retninger i utdanningen til psykologspesialister.
Spesialiteten bruker psykologisk kunnskap og metoder i arbeid med eldre personer og deres pårørende.
Utdanningen har som mål om å fremme psykisk helse, livsutfoldelse og livskvalitet til den eldre delen av befolkningen.
Obs: For tiden tilbyr vi ingen kurs i eldrepsykologi som følge av for få påmeldinger gjennom flere år. Psykologforeningen håper på å vekke interessen rundt utdanningen, slik at vi kan gjenoppta spesialistløpet.
Er du interessert i å bli eldrepsykolog? Ta kontakt med oss!
Tilbudet til eldre med psykiske lidelser er i dag mangelfullt. Sett sammen med endringene i befolkningen, er det behov for å finne nye måter å både organisere og bruke kompetanse på. I 1950 var det mer enn syv personer i yrkesaktiv alder per pensjonist, mens vi i 2050 kan forvente oss om lag to yrkesaktive per pensjonist, ifølge SSB.
– Med utgangspunkt i vår kompetanse om eldrepsykologi, må vi psykologer være med i utformingen av tilbudet til eldre i alle deler av helsevesenet. Alt fra lavterskeltilbud i kommunene til allmennpsykiatriske tilbud i spesialisthelsetjenesten må kunne gi eldre pasienter et godt behandlingstilbud, forteller Tingvoll.
Hun mener at helsevesenet ennå har en vei å gå for at alle skal ha like muligheter til behandling:
– Alle skal ha tilbud om og tilgang til likeverdige behandlingstilbud, uavhengig av alder. I dag mangler vi tilstrekkelig kompetanse om eldrepsykologi blant psykologer, men de fleste psykologer vil sannsynligvis møte flere eldre pasienter i løpet av karrieren og dermed ha behov for kompetanse innen eldrepsykologi, sier hun og legger til:
– Vi trenger at psykologer er med i debatten om og utformingen av hvordan eldre også kan bidra i samfunnet. Eldrepsykologi er et relativt uoppdaget fagfelt sammenlignet med andre spesialiteter, og mulighetene er mange.
Tingvoll mener at dersom flere psykologer involverer seg i eldrepsykologi, kan det svekke fordommer, myter og negative holdninger om eldre. Fordommene finnes ikke bare i samfunnet generelt, sier hun, men også blant psykologer spesielt:
– Mange psykologer som jeg har snakket med beskriver en fremmedfrykt i møte med eldre pasienter, sier hun.
– Denne frykten kan handle om at de ikke føler at de har tilstrekkelig kompetanse i møtet med den eldre, at de ikke kan forstå dens problemstillinger eller at de frykter sin egen alderdom.
Hun understreker at ved å øke kunnskapen og kompetansen om eldrepsykologi, kan vi motarbeide både negative holdninger og feilaktige fordommer.
– Eldre mennesker er ikke er så annerledes enn andre, som vi kanskje fordomsfullt tror. Problemstillingene i jobben er bare mer interessante, og arbeidet er mer variert.
Maren Sofie Tingvoll
Psykiske og kognitive plager kan ha sammenheng med både psykiske og fysiske forhold. Som psykolog i møte med eldre, vil arbeidet ofte bestå av avansert differensialdiagnostikk.
– Du må kunne skille mellom en alvorlig depressiv episode, organisk depressiv lidelse og begynnende demens. Symptomene som presenteres kan nemlig ha flere likhetstrekk. Dette er en form for detektivarbeid jeg liker spesielt godt i dette fagfeltet.
– Det er altså ikke sånn jeg som psykolog i feltet må like eldre bedre enn andre mennesker, eller at jeg må være spesielt altruistisk. Dette er usanne fordommer, sier Tingvoll.
Hvilke myter finnes?
Flere oppfatninger om det å jobbe med eldre har finnes, og kan være som følge av mangel på informasjon og erfaring. Tingvoll svarer her Psykologforeningen om noen av dem:
1. «Tap i alderdommen er å forvente, ingen grunn til behandling»
– Som samfunn har vi en holdning om at det er naturlig å gjennomgå tap i alderdommen, som ved tap av ektefelle, venner, arbeid, i tillegg til intellektuelle og fysiske funksjoner. Når vi anser disse tapene som naturlige, får vi en slags forventning om at den eldre må håndtere disse tapene på egenhånd.
– I likhet med alle andre i samfunnet, er det mange eldre som klarer å tilpasse seg endringene og lever et godt liv, mens andre har eller får økt risiko for psykiske lidelser. Det er altså også eldre som har behov for og nytte av samtaleterapi om disse temaene.
2. «Hva er poenget med å forsøke å behandle noen som har vært deprimert hele livet?»
– Hvis vi skal være firkantet er eldrepsykologi og alderspsykiatri nyoppståtte psykiske plager etter 65 år. De fleste av mine pasienter kommer til behandling for livets første depresjon, mens eldre med tilbakevendende depressive episoder får behandling i voksenpsykiatrien.
– Pasienten og jeg sitter ikke og snakker om det samme som personen slet med for 40 år siden, slik som mange feilaktig tror. Jeg tror denne myten har grobunn i en holdning om at eldrepsykologi er et «håpløst» fagfelt fordi man ikke kommer noen vei.
– Jeg vil understreke at eldre nyttiggjør seg av psykologisk behandling,like godt som andre pasienter, bare de får behandlingstilbudet.
3. «Psykologer kan ikke hjelpe personer med kognitiv svikt»
– Det er rett og slett feil. Psykososial behandling som kognitiv hukommelsestrening, hukommelsesstimulerende terapi eller kognitiv atferdsterapi er nærmest en egen del av eldrepsykologien. Psykologer kan også bidra til bearbeiding og positiv mestring av diagnosen, samt samarbeide med pårørende rundt, som igjen forebygger psykisk uhelse.
4. «Hvordan skal jeg klare å hjelpe, når jeg ikke kan forstå den eldre sin virkelighet?»
– Trenger vi en fullstendig forståelse eller egenerfaring av hvordan det er å bli gammel, for å kunne hjelpe eldre? Nei. Hvordan det oppleves å bli eldre varierer fra person til person, og det er den eldre selv som definerer sin opplevelse av alderdommen og eventuelle problemer som følger med.
– Selv har jeg jobbet med flere eldre som har angst ved Parkinsons sykdom. Jeg kan ikke forstå hvordan det er å ha denne sykdommen, men gjennom samtalebehandlingen får jeg en forståelse for hvordan det oppleves for den ene pasienten. Neste pasient har kanskje en annen opplevelse, og det er bare fint fordi det minner meg på å ikke trekke slutninger uten å spørre.
– Jeg tror det ofte kan være en fordel at vi ikke har opplevd noe selv, når vi står der som hjelper. Da får pasienten beskrive sin opplevelse uten feilkilder fra oss, som et blankt lerret.
