Vil bruke 1 milliard på kvinnehelse: Psykisk helse ikke tilstrekkelig prioritert

«Vi har oversett den store forskjellen mellom kvinner og menn.»

Det var hovedbudskapet fra Kvinnehelseutvalget da de la frem sin rapport. De foreslår at det settes av en kvinnehelsemilliard til å løfte kvinners helse og kjønns betydning for helse.

Kvinner rammes oftere og hardere av en del problemer og lidelser som kan forebygges og løses. Kvinner har også betydelig høyere sykefravær enn menn, og de er oftere sykemeldt på grunn av psykiske lidelser.

– Å gi kvinnene et bedre behandlingstilbud vil spare den enkelte for lidelse og samfunnet for milliarder hvert år, sier fungerende president i Psykologforeningen, Arnhild Lauveng.

Torsdag 2. mars la Kvinnehelseutvalget frem sin utredning for helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Det tverrfaglige utvalget ble oppnevnt av regjeringen Solberg, og styrket med tre nye medlemmer og justert mandat under Støre-regjeringen.

Geografiske forskjeller

Psykisk helse og uhelse treffer ulikt i et kjønnsperspektiv. Blant annet er forekomst av angst og depresjon fra og med ungdomsalderen rundt dobbelt så høy blant kvinner som blant menn.

– Det er positivt at kvinnehelseutvalget løfter utfordringen med den systematiske diskrimineringen av kvinner i helsevesenet, men vi savner flere konkrete tiltak for å sikre kvinner bedre tilgang til god behandling for psykiske lidelser, sier Lauveng.

Lauveng peker på at psykisk helse lenge har vært nedprioritert i kommunene og på norske sykehus.

– Det er behov for at primærhelsetjenesten også tilbyr psykologisk kompetanse i alle kommuner, sier hun.

To psykologer i utvalget

Målet med utredningen har vært å få en oversikt over kvinners helse i Norge i dag, og kjønnsforskjeller innen helse.

De to hovedspørsmålene utvalget skulle besvare er:

1. Hvordan er kvinners helse i Norge, og hva er de største utfordringene vi står overfor når det gjelder sykdomsforekomst, risikofaktorer og kvinners bruk av helse- og omsorgstjenester?

2. Hvordan blir kjønnsforskjeller- og kjønnsperspektivet håndtert i folkehelsearbeidet, helse- og omsorgstjenestene, og helsefaglig forskning og -utdanning.

Psykologene Maria Abrahamsen Østhassel og Leif Edward Ottesen Kennair har sittet i utvalget som er ledet av professor Christine Meyer. Østhassel er for mange kjent for å stå bak sosiale medier-profilen PsyktDeg, hvor hun jobber med formidling av psykologi til et bredt publikum. For dette arbeidet mottok hun Åse Gruda Skard-prisen i 2020. Kennair er spesialist i klinisk psykologi, og jobber som professor i personlighetspsykologi ved NTNU i Trondheim.

Politikk, men ikke handling  

Utvalget mener regjeringens uttalte satsing på kvinnehelse fremstår som politisk retorikk som ikke gjenspeiles i helsepolitiske prioriteringer og tildelte ressurser.

– Det skjedde nok for lite etter at forrige rapport om kvinners helse ble lagt frem i 1999. Jeg antar at det er en tverrpolitisk interesse for at det skjer noe nå, og at noen av de foreslåtte tiltakene vurderes og gjennomføres, sier utvalgsmedlem Leif Edward Ottesen Kennair.

Kvinnehelseutvalget har kommet frem til fire områder som kan si noe om hvorfor kvinnehelse ikke er prioritert:

1. Kvinnehelse har lav status
2. Manglede samordning gir dårlige helsetjenester
3. En kunnskapsbro som brister på flere områder
4. Kvinner stemmer når ikke frem i helsevesenet

Utvalget har foreslått 75 tiltak, etterfulgt av anslåtte kostnader for anbefalingene. Det anslås at tiltakene samlet vil koste 1 milliard kroner.

– Kvinnehelse er noe mer enn politikk. Det handler om kvinners grunnleggende pasientsikkerhet. Målet er ikke å gi like tjenester, men likeverdige tjenester til kvinner og menn, sier utvalgsleder Christine Meyer.

Psykologforeningen har spilt inn at utvalget må se på kjønnsforskjeller og kvinnehelse knyttet til en rekke områder. Vi har involvert et bredt utvalg av våre medlemmer og fagutvalg i innspillsarbeidet.

Les mer Vårt høringsinnspill