Hopp til hovedinnhold

– Vil ha pasientens helsetjeneste

Sandra Bruflot (H), snakker til mer enn 100 av Psykologforeningens tillitsvalgte. Foto: Christian Zimmermann / Psykologforeningen

Neste års stortingsvalg, ventetider og nytt hovedsatsingsområde var stikkord under årets lederkonferanse.  

Blant årets temaer var også Akademiker-streiken, psykologrollen i utvikling i kommunene og en tverrfaglig allmennhelsetjeneste.

I år var rekordhøye 108 tillitsvalgte fra sykehusene, skolesystemet, barne- og ungdomspsykiatrien, rusinstitusjoner, privat sektor og kommunene samlet.  

Og konferansen ble også gjestet politisk.  

Høyres plan for psykisk helse

Sandra Bruflot, stortingsrepresentant for Høyre i helse- og omsorgskomiteen og leder av Høyres kvinneforum, møtte deltakerne på konferansens andre dag. Bruflot snakket om Høyres planer og mål for psykisk helse og rusbehandling framover. 

I Høyre er vi opptatt av fem hovedutfordringer på feltet psykisk helse, sa hun. 

Mange med psykiske plager oppsøker ikke hjelp, mange som ber om hjelp får den ikke, de som får hjelp får hjelp for seint, det er en jungel av tilbud og ikke all hjelp gir effekt og er uten nok evaluering. 

I Høyres utkast til partiprogram for neste stortingsperiode heter det blant annet at psykiske helseplager er like viktige som fysiske, at Høyre vil utvide tverrfaglige allmennhelsetjenester gjennom et fornyet takstsystem som sikrer flere helsepersonellgrupper ved fastlegekontorene, og at ACT og FACT bør innføres i alle kommuner. 

Les også: Høyres plan for bedre psykisk helse

Framtida er tverrfaglig 

Også den rødgrønne regjeringen er opptatt av å utvikle allmennhelsetjenesten - en sak Psykologforeningen jobber aktivt med.

I løpet av 2025 er det planlagt en samlet gjennomgang av lovverket med mål om en allmennhelsetjeneste som legger til rette for større faglige fellesskap og tverrfaglig team. 

Vi i Høyre vil ha mer tverrfaglighet i primærhelsetjenesten, sa Bruflot fra scenen.  

Vår samleside: En tverrfaglig allmennhelsetjeneste

For mye straff 

Helsepolitikeren kommenterte også regjeringens forslag til rusreform, og pekte tilbake til forrige runde da Høyre i regjering la fram sitt forslag til rusreform i 2021:  

Høyre ville vekk fra straff og over til hjelp og oppfølging. Jeg opplever at debatten er annerledes enn sist. Den gang snakket vi om årsakene til at folk ruser seg, nå preger straff debatten. Men det finnes ingen empiri som tilsier at straff fungerer på rus, sa Bruflot. 

Vi mener: – Pasientgruppa med rusproblemer må prioriteres

Rusreformen inneholder mye bra, men samtidig legges det ned mange døgnplasser innenfor rusomsorgen. Vi er bekymret for at mangfoldet innenfor behandlingen blir borte med steder som Arken, Tyrilistiftelsen og flere andre fagmiljøet som er truet med nedleggelser, fortsatte hun. 

Fra salen fikk Bruflot også spørsmål om hvordan en regjering kan sette kommunene i stand til å satse på psykisk helse, og hvordan psykologer skal kunne gi behandling tett og ofte nok til at hjelpen virker. Ikke minst ble Bruflot oppfordret til å se i lange linjer framover:  

I visjonen vår “pasientens helsetjeneste” skal man møtes med kompetanse når man oppsøker hjelp. Det er en utfordring å gjøre med stadig flere eldre og personellmangel framover, men det er mulig, sa hun.  

Les også: – Rusbruk bør møtes som et helseproblem, og ikke med straff
President Håkon Kongsrud Skard. Foto: Christian Zimmermann/Psykologforeningen.

Ventetidsløftet  

Blant andre aktuelle saker på årets lederkonferanse, var også et rødgrønt regjeringsprosjekt: 

Helseminister Jan Christian Vestre sitt ventetidsløft der målet er å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten, og psykologenes involvering.  

I mai 2024 tok regjeringen initiativ til løftet, og bevilget to milliarder ekstra til sykehusene i revidert nasjonalbudsjett der om lag 400 millioner var øremerket tiltak i ventetidsløftet  

Psykologforeningen har i likhet med de andre arbeidstakerorganisasjonene innenfor helsefeltet samt arbeidsgiverorganisasjoner og helseforetakene gått inn i et samarbeid for å få ned ventetidene, og sitter i styringsgruppe og arbeidsgrupper om oppgavedeling, innovasjon, samarbeid og tidstyver.  

Vi psykologer bør spille inn hva som er god behandling, og ikke minst definere hvem vi mener ikke bør behandles, var en av meningene fra scenen under seansen.  

Nytt hovedsatsingsområde

Spesialrådgiver Lars-Jørgen Berglund. Foto: Christian Zimmermann/Psykologforeningen.

Om ett år skal landsmøtet ta stilling til hvilket, nye hovedsatsingsområde som Psykologforeningen bør jobbe med i den neste treårsperioden i tillegg til foreningens drift. De siste årene har foreningen jobbet systematisk med tematikken arbeid, de siste årene med «Helse gjennom arbeid».  

Det har så langt kommet inn 21 forslag til nye temaer, fortalte spesialrådgiver Lars-Jørgen Berglund.  

Temaene rangerer fra forslag om teknologi, KI og skjermbruk, klima og natur og miljø, inkludering og økt utenforskap, barn og unge, eldre, en helsefremmende skole og bærekraft på psykologkontoret.  

Se: Psykologforeningens tidligere hovedsatsingsområder

Hva er et godt hovedsatsingsområde?

Viser at psykologer kan bidra til hittil uløste oppgaver  

Gir et positivt bidrag til profesjonens omdømme  

Gir interessepolitisk, fagpolitisk og samfunnspolitisk uttelling  

Er forankret i overordnede samfunnsmål  

Er gjenkjennbart og motiverende for medlemmene  

Er mulig å kommunisere   

Bidrar til positive økonomiske ringvirkninger for samfunnet   

Inneholder noen konkrete resultatmål

Her er forslagene til nytt hovedsatsingsområde

  1. Bærekraftige helsetjenester for fremtiden   
  1. Bedre psykisk helsetilbud for alle gjennom økt bruk av god helseteknologi og KI  
  1. Psykologi og natur/miljø  
  1. Teknologi og tillit  
  1. Psykologer med i samfunnsplanleggingen – for kunnskapsbaserte og bærekraftige offentlige tjenester gjennom hele livsløpet  
  1. Psykologens og psykologprofesjonens rolle og rolleforståelse  
  1. En psykologi for alle   
  1. Klima, Natur og Samfunn  
  1. Helse gjennom fellesskap 
  1. Konsekvenser av omfattende bruk av skjerm og sosiale medier på psykologisk utvikling hos barn og unge, og for den psykiske helsen hos voksne 
  1. Forebygging og helsefremming for alle/hele befolkningen  
  1. Eldre  
  1. Helsefremmende skole og barnehage 
  1. Kognitivt svake grupper  
  1. Utenforskap  
  1. Normalpsykologi  
  1. Barnevern  
  1. De som trenger det mest, må få hjelpen først  
  1. Hjelp til selvhjelp/full inkludering i samfunnet  
  1. Bærekraft på psykologkontoret  
  1. Bevare og fremme inkludering og deltakelse