Vinneren av Årets doktorgrad undersøker hvordan familiedynamikk, rammer og foreldres spisemønstre påvirker utvikling av overspising og underspising hos barn.
Både spisevansker og fedme hos barn og unge bekymrer mange i dag. Psykologspesialist Oda Katrine Nilsen Bjørklund blir hedret for sitt bidrag til forståelsen av hvordan vaner rundt mat og spising utvikles tidlig og hvordan det påvirker barns utvikling og helse.
Fredag mottok hun prisen for Årets doktorgrad 2024 under Psykologikongressens andre dag.
– Både som student og i jobb har jeg vært opptatt at dette med å spise, det er et spennende tema, forteller Bjørklund.
– Spising er mer enn næringsstoffene i maten, det er også det sosiale rundt med både tradisjoner, ritualer og kultur.
Oda Katrine Nilsen Bjørklund
Bjørklund er psykologspesialist i BUP og førsteamanuensis ved Institutt for psykologi på NTNU i Trondheim. I desember i fjor disputerte hun med avhandlingen Children’s eating behaviors in a developmental perspective: Psychosocial predictors and importance for weight.
I doktorgraden sin undersøker Bjørklund hvilke psykososiale forhold som er avgjørende og som påvirker utvikling av både overspising og underspising hos barn mellom seks og fjorten år. Hun belyser også flere komplekse sammenhenger som til nå har vært uklare.
– Jeg har sett bredt og utviklingspsykologisk på barns forskjeller og på faktorer hos foreldrene og familiene deres, forteller hun.
– Om barnet spiser fort eller sakte er en slik faktor, litt som ulike personlighetstrekk. Jeg har riktignok valgt å fokusere de mer problematiske spisedimensjonene.
Om du spiser fort eller sakte, bruker mat for å døyve følelser eller om du er kresen er alle indre faktorer som er med på å øke risiko for overvekt og spiseforstyrrelser. Bjørklund avdekker nå at også ytre faktorer påvirker barnas spisevaner.
– Vanene og handlingene til barnas familier kan også påvirke dem, konstaterer hun etter å ha undersøkt barn over tid, både fra seks til åtte år gamle og åtte til ti.
Funnene viser at hos barna hvor foreldrene slanket seg eller begrenset eget matinntak, utviklet også barna mer ytre styrt spising over tid, altså at de ikke klarer å begrense spisinga når maten er tilgjengelig foran dem.
– Dette er interessant fordi man jo kan tenke at foreldre som slanker seg, gjør nettopp det fordi de fra genenes side også lett legger på seg. Dermed skulle også barna ha de samme genene.
Men analysemetoden Bjørklund har brukt kontrollerte for genetikk og andre stabile faktorer over tid. Det gjør en genetisk forklaring på barnas vektøkning mindre sannsynlig.
– Kan det ha noe å gjøre med hva foreldrene signaliserer? Er det hvordan de er som rollemodeller?
– Det kan være en forklaring at hvis foreldre for eksempel unngår en viss type mat og barna får det med seg, kan maten bli ekstra spennende eller føles forbudt. Barna kan bli mer opptatt av den og mer trigget.
– Dette er overraskende og veldig spennende psykologisk sett. Om man har lett for å legge på seg fra naturens side, kan ikke alene forklare hvorfor barna går opp i vekt, sier Bjørklund.
Les hele Oda Bjørklunds avhandlingDatagrunnlaget Bjørklund har brukt i doktorgraden er hentet fra det større forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim. Her undersøkes barn og unges psykologiske og sosiale utvikling.
Prosjektet har vært aktivt i mange år, og informasjon fra over tusen barn og deres foreldre har blitt samlet inn hvert andre år fra mellom deltagerne var fire til 18 år gamle. I dag er deltakerne så gamle som mellom 20 og 21 år.
Selv om barna nå er voksne, vil undersøkelsene fortsette. Prosjektet heter nå Tidlig trygg i Trondheim – Voksenundersøkelsen, og foreldrene deltar ikke lenger.
Bjørklund er glad for at hun har hatt muligheten til å bruke det store utvalget til forskninga si. Fordi flere forhold har blitt undersøkt over tid, fra mental helse, fungering, psykososiale forhold, mobbing og fysisk aktivitet.
– Det er veldig bra at utvalget er så stort, bredt og representativt. For meg har det gitt muligheter i doktorgraden min til å se på flere ting hos barnas utvikling samtidig.
Les mer Om forskningsprosjektet Tidlig trygg i TrondheimArbeidet med doktorgraden, jobben i BUP og spesialistutdanning i barne- og ungdomspsykologi har for Bjørklund pågått parallelt i flere år. Dette har gitt henne mulighet til å anvende det hun finner i forskninga i klinikken.
– Jeg følger selvfølgelig anbefalte retningslinjer og metoder. Men jeg har kanskje blitt enda mer opptatt av kontekst og miljøene i livet, og jeg prøver å tenke bredt på jobb, forteller hun.
– Hvordan har barna det hjemme? Hvordan blir de forstått på skolen, av venner og lærere? Hva får vi, og hva får vi ikke, gjort noe med?
– Det har jo vært selve ramma for doktorgraden å se på faktorer rundt barna og hvordan det påvirker spisevanene deres. Forståelsen min av påvirkning både når det kommer til spising og mer generelt har nok blitt litt endra.
Bjørklund peker på at både foreldre og psykologer kan ha god nytte av mer kunnskap om problemstillinger knyttet til barn og spising.
– Jeg tenker absolutt at mange kan kjenne på usikkerhet rundt hvordan man best håndterer situasjonen om man er bekymret for barnets spisevaner, sier hun.
Barnet kan for eksempel være kresent eller spise for altfor lite. Det er ikke nødvendigvis spiseforstyrrelser, men foreldrene kan kjenne på stress og påvirke samspillet med barnet og kanskje havne i en ond sirkel, forteller Bjørklund.
Foreldrenes usikkerhet kan påvirke barnas utfordringer med mat negativt. Bjørklund mener det da er viktig at psykologer trygger foreldrene og andre med råd til hva de bør gjøre annerledes rundt barna.
Psykologer tenker Bjørklund at egentlig har mye kunnskap rundt tematikken, men kanskje ikke ofte anser det som relevant:
– Jeg tror vi som psykologer er vant til å tenke på overvekt og fedme som en del av somatikken, og at vi ofte fokuserer på kosthold og trening.
– Vi kan ha godt av å snu tankegangen her, ha et mer utviklingspsykologisk blikk og tenke på kontekst og ulike psykososiale faktorer i møte med både barn, unge og voksne som sliter med spising.
God helse er en viktig del av samfunnet vårt og for at vi skal kunne gode liv. Bjørklund mener det også er viktig at informasjon rundt mat, sunnhet og spising ikke skaper stress for barna.
– Jeg er opptatt av at vi ikke må stresse så mye med hva som er rett og galt.
– Fordi jeg har jobbet mye med spiseforstyrrelser, har jeg sett hvor sterkt fokuset kan være på regler og rigiditet rundt mat, sier hun.
– Det er også sunt at man ikke er så opptatt av det sunne. Vi skal ha det hyggelig med mat og dele fine opplevelser.
Barn påvirkes av stress og usikkerhet fra voksne rundt seg, og Bjørklund er derfor klar på at vi alle kan ha godt av å slappe mer av og fokusere på det positive med, spising og det sosiale.
Oda Bjørklund ved Institutt for psykologi, NTNU, tildeles prisen for årets doktorgrad for avhandlingen Children’s eating behaviors in a developmental perspective: Psychosocial predictors and importance for weight. Bjørklund disputerte den 01.12.2023.
I en tid hvor både spisevansker og fedme blant barn og unge utgjør økende bekymringer, står Bjørklunds forskning fram som et betydningsfullt bidrag til forståelsen av hvordan tidlige spisevaner utvikles og hvilken påvirkning de kan ha for individets helse. Gjennom sitt arbeid har Bjørklund lykkes med å kartlegge avgjørende psykososiale faktorer som påvirker utviklingen av spiseatferd, og har belyst komplekse sammenhenger som tidligere var uklare.
Ved bruk av data fra den longitudinelle kohort-studien Tidlig trygg i Trondheim, har Bjørklund vist hvordan barnets temperament og familiens fungering samspiller i utviklingen av barns spiseatferd. Hennes arbeid viser bl.a. at barn med et reaktivt temperament, i mindre fungerende familiemiljøer, er betydelig mer sårbare for å utvikle emosjonell overspising.
Videre, ved å utdype forståelsen av forholdet mellom vektendring og spiseatferd, utfordrer Bjørklunds funn konvensjonell kunnskap. Bjørklunds forskning indikerer at vektøkning kan føre til ytrestyrt spising, emosjonell overspising og opptatthet av mat, og ikke nødvendigvis omvendt. Dette utfordrer tradisjonelle oppfatninger og peker på behovet for å revurdere forståelse av og strategier for å håndtere og forebygge overvekt og fedme hos barn.
Oda Bjørklund har med dette levert et viktig, ambisiøst og solid doktorgradsarbeid som bidrar til ny og relevant fagkunnskap. Funnene hennes har betydning for både klinisk praksis og forebyggende arbeid, og viser viktigheten av å adressere psykososiale dimensjoner i utviklingen av intervensjoner rettet mot barns spiseatferd.
Det er med stor glede at vi tildeler Oda Bjørklund prisen for årets doktorgrad.
