Vi støtter målet om at inntektssystemet skal gjøre alle kommuner i stand til å kunne tilby like og gode tjenester til alle. I dag er det slik at allmennmedisinsk hjelp og behandling er tilgjengelig i alle kommuner. Det gjelder ikke på samme måte for psykisk helsehjelp. Derfor er det avgjørende at kommunale rammevilkår legger til rette for en utvikling her.
2022
Vi mener at det i begynnelsen av teksten bør påpekes at depresjon kan ha ulike tegn og symptomer hos forskjellige folk. I en del tilfeller vil det da være behov for profesjonell hjelp og persontilpassede tiltak.
Det er viktig at det understrekes at vurderinger knyttet til behandling og effekt av behandling skal gjøres av helsepersonell, fastlege eller psykolog. Dette informasjonsskrivet bør ikke bli brukt som en «fasit».
Les innspillet til innholdet i teksten med tema «Depresjon», 04.12.22
Pandemien viste hvordan nedstengning og smitteverntiltak også rammer folks psykiske helse, og den tydeliggjorde svakheter i helsevesenet. Vi mener at det ble synlig hvordan dagens helsevern i for liten grad er drevet med bevisstheten om at somatisk og psykisk helse uløselig henger sammen.
Innspill til koronautvalgets arbeid, 31.10.22
Vi er positiv til den kompetansehevingen som masterutdanningen i sykepleie kan bidra til. Sykepleiere og psykologer samarbeider mye, og denne tverrfagligheten er ofte avgjørende for at folk får god, riktig og rask hjelp.
I retningslinjene for masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet nevnes det bare ti ukers praksis. Vi mener at dette lave kravet ikke samsvarer med den forventede kompetansen de som utdanner seg skal få. Dermed vil ikke de ferdig utdannede sykepleierne ha den nødvendige kompetansen som spesialister trenger.
Her er Psykologforeningens innspill til Helsedirektoratet, 27.10.22
Vi er enig i at det er viktig at folk med kjønnsinkongruens skal ha lik tilgang til hjelp uansett hvor de bor. Å få på plass en nasjonal kompetansetjeneste er også viktig for å øke kunnskapen om kjønnsinkongruens i helsevesenet over hele landet. Vi er spesielt opptatt av at et desentralisert behandlingstilbud må ha tydelige kriterier og retningslinjer, slik at alle får like god hjelp uansett hvor.
Representantforslag om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori, 27.10.22
Vi er enig beskrivelsene av ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Vi er også enig i at det bør komme på plass gode strukturer i begge tjenestene, nettopp for å oppnå en helseberedskap som vi ønsker i landet. Likevel etterlyser vi et tydelig perspektiv på det psykiske og sosiale, som vi mener ikke er synlig i høringsbrevet.
Vi støtter lovforslaget om forbud mot konverteringsterapi.
Samtidig vil vi understreke at det er svært uheldig at begrepene «terapi» og «behandlingsliknende» knyttes til systematiske uetiske og, med høy sannsynlighet, uforsvarlige forsøk på å endre en persons seksuelle identitet. Begrepene er her misvisende og kan gi assosiasjoner til faktisk helsehjelp. Slike begreper skal være til hjelp for den som lider.
Psykologforeningen om forbud mot konverteringsterapi, 10.10.22
Vi mener at dette er et godt og nødvendig initiativ. Når folk med psykiske lidelser og ruslidelser møter helsevesenet skal de få helhetlig og sammenhengende behandling. For at folk faktisk skal få dette, er det flere ting vi mener bør styrkes.
Blant annet bør psykisk helse- og rustjenestene i kommunene bygges ut, kvaliteten i psykisk helsevern bør heves og det må mer samarbeid til på tvers av tjenestenivåer og sektorer.
Les Psykologforeningens innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan, 03.10.22
Vi mener blant annet at strategien vil bli bedre om utfordringer og mulige løsninger rundt digitalt utenforskap i befolkningen tydeliggjøres.
Vi er også opptatt av at psykologer skal involveres og at psykologfaglig kompetanse innhentes ved utvikling, introduksjon og kvalitetssikring av rutiner for bruk av digitale verktøy i helsetjenestene. Det må legges til rette for at kartlegging, utredning og behandling av psykiske problemer kan registreres i KPR.
Innspill til høringen om e-helse, 26.09.22
Psykologforeningen mener overordnet at en evaluering/endring av samtykkekravet isolert sett er uheldig, og i stedet bør inngå som en naturlig del av det videre arbeidet med tvangsbegrensningsloven.
Dessuten må selve praktiseringen av samtykkekravet sees i lys av en bred og sammensatt diskusjon om dagens tjenestetilbud.
Les høringsinnspillet til Psykologforeningen, 15.09.2022
Vi foreslår at Rådet vil vurdere å fremheve og prioritere noen målområder i denne strategiperioden.
Dette mener vi kan gjøres uten at andre tas bort, og vi tillater oss å peke på tre områder som vi mener er særlig aktuelle: helsefremming, forebygging, nødvendig helsehjelp og primærhelsetjeneste, økt frivillighet og riktig bruk av tvang, og tidlig innsats for unge med psykiske helseutfordringer som faller utenfor skole- og arbeidslivet.
Psykologforeningens innspill til Rådet for psykisk helse, 14.09.22
Det kompliserte ved langvarige smertetilstander er at de ofte er sammensatte, med mange faktorer som påvirker, både biologiske, psykologiske og sosiale. Vi mener at det bør sikres at dette pasientforløpet fungerer i praksis. Vi synes ikke det som handler om behandlingstiltak i forløpet er tydelig og grundig nok.
Minst én behandler fra teamet til pasienten skal delta i oppfølgende samhandlingskonsultasjoner. Kanskje er det heller ikke nødvendig at det skal være obligatorisk at fastlegen skal delta på disse.
Les Norsk Psykologforenings høringsinnspill til Helsedirektoratet, 09.09.22
Vi vil understreke at det ikke finnes noe forskningsmessig, klinisk eller erfaringsmessig belegg for å legitimere straff eller straffelignende reaksjoner i forebygging og behandling av rusmiddelbruk. Derimot finnes mange indikasjoner på at straff kan ha en forsterkende effekt på ulovlig rusbruk.
Uavhengig av spørsmålet om avkriminalisering bør målet med en forebyggings- og behandlingsreform være at små narkotikaovertredelser alltid bør møtes med rådgivning og hjelp – ikke straff eller straffelignende forvaltningssanksjoner.
Innspill til forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, 31.08.22
Pandemien har forsterket både sosiale og økonomiske forskjeller mellom folk. Smittevernstiltakene rammet også særlig barn og unge hardt. Derfor mener vi blant annet at det er viktig å styrke psykisk helsetilbudet rettet mot barn og unge og ha en mer helhetlig tilnærming til psykisk og somatisk helse, da dette er aspekter ved oss som er knyttet sammen.
Vi savner også et tydeligere psykisk helseperspektiv fordi satsning på psykisk helse er helt nødvendig. En gjennomgåendene satsning og prioritering bidrar til robuste og helhetlige tilbud.
Psykologforeningens innspill til Justis- og beredskapsdepartementet , 22.08.22
Vi er enig i vektleggingen av individuell tilpasset innsats. Det er såpass viktig at det kan nevnes tidligere. Ellers savner vi en tilnærming til aktivitet som er mer helhetlig, inkludert tilbud for pårørende av demens, i tillegg til mer inkludering av psykologkompetanse.
Les Psykologforeningens innspill til Helsedirektoratet her, 11.08.22
De mest utsatte barna og ungdommene i samfunnet trenger en mer helhetlig og sammenhengende hjelp. Vi støtter forskriften, samtidig som vi minner om at utfordringene rundt en mer helhetlig oppfølging av barn i barnevernet er omfattende og at ytterligere tiltak må til.
Ordningen har bidratt til en større valgfrihet for enkelte pasientgrupper med rus- og psykiske lidelser. Vi framhever særlig at avviklingen risikerer å føre til en uthuling av pasientrettighetene, at pasientenes mulighet for samvalg og individuelt tilpasset helsehjelp blir svekket og at det må på plass en overgangsordning da avviklingen skjer såpass raskt.
Psykologforeningens innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, 28.06.22
Utredningens formål har vært å foreslå forbedringer i ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Vi savner mer om psykisk helse og en mer gjennomgående forankring i en forståelse av at somatisk, psykisk helse og sosial fungering uløselig henger sammen.
Vi mener derfor at psykologkompetanse bør inkluderes der det er relevant når BPA-søknader vurderes. Vi mener også at det bør settes av ressurser til kursing og veiledning i vedtaket om BPA.
Målet med de endringene som foreslås beskrives bare delvis, og konsekvensen av forslagene og kombinasjonen av eventuelle endringer er derfor vanskelig å se for seg. Våre kommentarer til utvalgets forslag retter seg særlig inn mot temaene om forskning, kandidatproduksjon, finansiering knyttet til utviklingsavtaler, antall finansieringskategorier for utdanningene og mangfold mellom utdanningsinstitusjonene.
Psykologforeningens innspill til kunnskapsdepartementet, 13.06.22
Vi er positive til forslaget om en ny forskrift om en barnesakkyndig kommisjon. Vi mener det er bra at det åpnes for annen kompetanse enn den rent «barnefaglige», for eksempel kompetanse innen nevropsykologi.
Vi har forventninger til at en ny opptrappingsplan bidrar til varig styrking av det psykiske helsearbeidet i hele landet.
Dette krever strukturelle tiltak som at psykisk helse og livskvalitet inkluderes både i nasjons og lokalt folkehelsearbeid, at befolkningen blir sikret lik tilgang til psykisk helsehjelp der de bor, gode rammebetingelser slik at spesialisthelsetjenesten får jobbet mer helhetlig og intensivt med pasienter, og at de ulike tjenestene tilbys helhetlig. Vi utdyper alle disse punktene i innspillet.
Innspill til ny opptrappingsplan for psykisk helse, 27.05.22
Vi er positive til slike helseapper og understreker at de må tilfredsstille minimumskrav til datasikkerhet, personvern, helsenytte og brukervennlighet. Vi mener at psykologisk fagkompetanse må være med når det skal gjennomføres vurderinger knyttet til behandlingsformat. Vi er også opptatt av at bruk av digitale verktøy følges opp med systematisk forskning og evaluering slik at eventuelle negative effekter avdekkes og forhindres.
Tryggere helseapper, 27.05.22
Utvalget har ingen representanter med spesifikk kompetanse eller erfaring fra psykisk helsevern eller rusbehandling. Vi understreker derfor at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er selvstendige fagområder i helseforetakene, og blir systematisk nedprioritert til fordel for somatiske fagområder.
Disse områdene har spesielle utfordringer som henger sammen med dagens styringssystemer i sykehusene. Utvalget bør derfor prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Mer helhetlige tjenester og samarbeid på tvers av fagområder og sektorer er utfordrende å gjennomføre på grunn av dagens siloorganisering.
Innspill til sykehusutvalg, 30.04.22
Det har de seneste årene vært en kraftig utvikling av digitale tilbud og tjenester innen fagområdet psykisk helse. Vi mener at det i forslagene til reviderte utvalgsmandater i for liten grad er prioritert å sikre høy kompetanse innen psykisk helse, og vi bør derfor også representeres i utvalgene.
Psykiske lidelser rammer opp mot 50 prosent av befolkningen i løpet av livet og regnes som en av de ledende årsakene til uhelse av Verdens helseorganisasjon. Vi anser at et av de viktige områdene for den neste folkehelsemeldingen er befolkningens psykiske helse og livskvalitet. Psykisk og fysisk helse må sees i sammenheng og prioriteres like høyt også på folkehelseområdet.
Innspill til ny Folkehelsemelding, 11.04.22
Dersom vi skal sikre tilgang til nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester i alle landets kommuner, må det tilrettelegges for systemer for kommunal praksis i utdanninger av nødvendig personell, systematisk satsing på nødvendig videreutdanning og spesialisering, samt systematisk satsing på utvikling av og opprettholdelse av både relevante fagnettverk og veiledning.
Innspill til ny distriktsmelding, 24.03.22
Dersom generelistkommunen skal ivareta befolkningens behov og sikre tilgang på nødvendig helsehjelp hele landet, er det flere ting som må tilrettelegges for.
Vi framhever her finansiering av primærhelsetjenestene, kommunens ansvar for forebygging, utredning og behandling av psykisk helse og ruslidelser, systemer for kommunal praksis i utdanninger av nødvendig personell, systematisk satsing på nødvendig videreutdanning og spesialisering, samt systematisk satsing på utvikling av og opprettholdelse av relevante fagnettverk og veiledning.
Generalistkommuneutvalget, 24.03.22
Vi mener at det bør skilles mellom personer med sammensatte helseplager og personer som opplever voldsproblemer uten kjente somatiske eller psykiske lidelser i en slik strategi.
Vi er opptatt av at den som henviser folk må ha høy helsefaglig kompetanse, spesielt innen psykisk helse og volds-, overgrepsproblematikk, og vi er bekymret for at en utvidelse av henvisningsretten vil skape utfordringer her. Vi er også bekymret for at en slik utvidelse vil pålegge spesialisthelsetjenesten nye kapasitetskrevende oppgaver.
Vi savner også tydeligere beskrivelser av hvilken type kunnskap og kompetanse som mangler både når det gjelder målgruppene, deres behov, hva som er virksomme tiltak, hjelpetilbud- og behandling til disse gruppene.
Nasjonal strategi for helsesektorens arbeid med personer som utøver vold eller seksuelle overgrep, 14.03.22
Det psykiske helsetilbudet i Norge er mangelfullt og ujevnt fordelt. Psykisk helse og uhelse treffer også ulikt i et kjønnsperspektiv. I innspillet peker vi blant annet på mangelfulle psykisk helsetjenester, og hvilke konsekvenser de kan ha med tanke på kjønn.
Vi peker også på behov for tiltak for kvinner som er sykmeldt for angst- og depresjonslidelser, kvinner i svangerskap og barsel, kvinner med rusproblemer, kvinner med minoritetsbakgrunn, kvinner med ADHD og vansker i autismespekter, volds- og overgrepsutsatte kvinner, kvinner som opplever psykologisering av somatiske vansker, kvinner med spiseforstyrrelser, kvinner som pårørende, eldre kvinner, og de som tilhører en seksuell minoritet.
Innspill til Kvinnehelseutvalget, 01.03.22
Vi oppfordrer Stortinget til å vedta forslaget som sikrer papirløse migranter og tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort tilgang til primærhelsetjenester på lik linje med andre borgere, refusjon av utgifter til medisiner og fast tilgang på fastlegeordningen.
Retten til helsetjenester må ta utgangspunkt i individets medisinske og psykologiske behov, og ikke innvandringsregulerende hensyn. Retten må omfatte alle typer helsehjelp, også hjelp knyttet til psykisk helse.
Representantforslag om helsehjelp til alle i Norge, 01.03.22
Vi støtter høringsforslaget og endringene av regelverket for arbeidsavklaringspenger.
Vi mener det er avgjørende både å ha tilstrekkelig faglige ressurser, god faglig forankring, også psykologfaglig kompetanse der det er relevant. Det må legges til grunn en bio-psykososial forståelse, hvor fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer sees i sammenheng.
Forslag til endringer i regelverket om arbeidsavklaringspenger, 28.02.22
Vi er positive til høringsforslagene og er enige i målsettingen om å inkludere flere i arbeidsmarkedet. De foreslåtte endringene forutsetter samtidig en mulighet for tilpasninger for å oppnå reel medvirkning for tiltaksdeltakere, bruk av tverrfaglig kompetanse der det er relevant, tilstrekkelig økonomiske ressurser, spesielt i en oppstartsfase, samt en oppmerksomhet på mulige behov for å kunne gi inkluderingstilskudd også etter ansettelsestidspunktet.
Personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler ved oppstart av arbeidsmarkedstiltak, 21.02.22
Det er bra at problemstillinger knyttet an til helsepersonells bruk av tvang og makt oppdateres. Ordensmakt og tvunget helsevern bør være tydelig adskilt på en slik måte at det ikke oppstår forventninger eller utrygghet om at helsepersonell skal eller kan ta ad hoc avgjørelser om maktbruk utenfor helsetjenestene.
Mennesker med alvorlig psykisk lidelse trenger trygghet og tydelighet på at man blir ivaretatt av helsepersonell også i situasjoner hvor man mister kontroll over egen atferd. I dokumentet lister vi opp konkrete innspill fra tillitsvalgte og medlemmer i psykisk helsevern.
Innspill til revidering av Helsedirektoratet- og Politidirektoratets ansvar for psykisk syke, 14.02.22
Da psykiske helseplager fører til en langt større andel av samfunnskostnadene innen sykdom, mener vi at forskningsmidler til psykisk helseforskning generelt må økes. Et mål burde være at tolv prosent av Norsk forskningsråd sin forskningsfinansiering innenfor helse rettes mot psykisk helse.
Innspill til reviderte porteføljeplaner, 10.02.22
Dersom det skal innføres prioriteringskriterier i kommunale helse- og omsorgstjenester, støtter vi forslaget om at disse kriteriene skal være like for kommunale helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenester.
Stortinget bør be regjeringen om at kunnskaps- og prioriteringsgrunnlaget for å sikre utvikling av nødvendig psykisk helse og rusbehandling i kommunale tjenester er på plass ved innføring av prioriteringskriterier. Dette må skje i tett dialog med fag- og kompetansemiljøer og organisasjoner. Regjeringen må også utrede likeverdig finansiering av psykisk og somatisk behandling i kommunen som en del av den varslede Opptrappingsplanen for psykisk helse.
Stortingsmelding 38 (20202021) Prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 25.01.22