Stress i arbeidslivet

Tove Helene Edvardsen, psykolog

De aller fleste har et forhold til det «å være stressa». Men hva mener vi egentlig med stress? Og hva er arbeidsrelatert stress?

Arbeidsplassen er en viktig arena for å oppleve utvikling, mestring, mening og sosialt fellesskap. Å være i arbeid kan fremme god psykisk helse! Samtidig kan vi oppleve både belastninger og stress på jobben.

Anslag fra arbeidsmiljøforskning tyder på at omtrent 10 prosent av dem som er i jobb, plages av stress i den grad at det kan påvirke fysisk og psykisk helse. Noen hevder at tallene er langt høyere. 

Hva er stress?

Har blitt forstått og definert på ulike måter, men det er vanlig å definere begrepet som en reaksjon på en opplevd belastning.

Reaksjonen kommer til uttrykk både fysiologisk, tankemessig, følelsesmessig og i handling. 

Når er stress skadelig?

Mange av oss forbinder stress med noe som er negativt, men dette er bare delvis riktig.

Det er viktig å vite at kortvarig stress i seg selv verken er unormalt eller farlig. Tvert imot kan litt stress fungere som en “motor” for læring og handling, og mange kjenner seg nok godt igjen i utrykket “jeg yter best under press”.  

Det er først når tilstanden varer over lang tid og du føler at du mangler ressurser- som for eksempel kunnskap, tid eller støtte fra andre- for å mestre situasjonen og kravene, at stresset blir negativt.

Hvis du i tillegg opplever uforutsigbarhet og mindre kontroll i arbeidssituasjonen, har du en god oppskrift for en negativ stressreaksjon. 

Det er viktig å gjøre noe med negativt stress, for det kan ramme både livskvalitet, hvordan vi fungerer og trives i dagliglivet. Det kan øke sårbarheten for både psykiske og fysiske sykdommer.

Langvarig negativt stress er blant annet forbundet med økt risiko for utbrenthet og depresjon. 

Les også: Hva er depresjon?

Typiske kjennetegn på negativt stress:

• Kortere lunte og utålmodighet
• Urofølelse og rastløshet
• Søvnproblemer
• Konsentrasjons- og hukommelsesvansker
• Vansker med å fatte beslutninger
• Engstelse og nedstemthet
• Smerter og stivhet/anspenthet i muskulatur

Hvor ligger ansvaret for å håndtere stress?

Vi vet at forhold ved arbeidsmiljøet er viktig for om man opplever stress.

Noen sentrale risikofaktorer for arbeidsrelatert stress er dårlig organisering på arbeidsplassen, uklare eller urealistiske forventninger, manglende ressurser og manglende støtte fra nærmeste leder og kolleger.

Dersom stressreaksjonen er knyttet til eller har opphav i vanskelige forhold i arbeidsmiljøet, har arbeidsgiver et viktig ansvar for å håndtere situasjonen.

Norsk arbeidsmiljølovgivning krever at arbeidsgiver skal legge til rette for et godt psykososialt og helsefremmende arbeidsmiljø.

Dette omfatter i praksis både forebyggende tiltak, men også tilrettelegging om man ikke klarer å fungere i jobben på grunn av nedsatt fysisk eller psykisk helse. 

Les mer om hva arbeidstilsynet skriver om arbeidsrelatert stress og arbeidsmiljøloven.

Ulik terskel for stress

Det er imidlertid viktig å vite at ulike personer reagerer ulikt på stress og at terskelen for når vi reagerer, kan variere.

Situasjoner som utløser stress hos én person, trenger slett ikke å gjøre det hos en annen. 

Terskelen for å oppleve stress kan også variere over tid hos hver og en av oss. For eksempel vil vi være mer utsatt som fersk i arbeidslivet eller ved bytte av jobb.

Reaksjonen er også påvirket av om vi opplever samtidig endring eller belastning på andre livsområder. Flere har nok opplevd at terskelen for stress minsker etter noen våkenetter med sykt barn. 

Stress handler på denne måten om samspillet mellom arbeidsforholdene og den enkelte person.

Ansvaret for å håndtere stress hviler på to parter: Arbeidsgiver for å skape et godt og helsefremmende arbeidsmiljø, og deg selv for å mestre din stressreaksjon. 

Les om flere livsutfordringer

Hva kan du gjøre for å mestre og redusere stress?

Det er flere ting du selv kan gjøre for å mestre og redusere stress.

Her er tre vanlige tiltak, og ofte vil en kombinasjon av disse være nyttig. 

Å skape endring i rammene

En måte å redusere stress på, er å endre selve rammene for arbeidet, i arbeidsbetingelsene eller i organiseringen av arbeidet ditt.

De aller fleste har ganske stor mulighet til å påvirke hvordan man arbeider selv om de overordnede rammene er lagt.

Det kan for eksempel dreie seg om å finne bedre eller mer hensiktsmessige arbeidsformer, planlegge, prioritere tidsbruk og oppgaver strengere, sette grenser og skjerme arbeidstid uten avbrytelser. 

Med andre ord alle former for tiltak som kan hjelpe deg til å redusere grad av belastning, og styrke opplevelse av kontroll og mestring i arbeidssituasjonen. 

Å skape endring i tanker og holdninger

Stress handler i stor grad om at man tenker at man ikke kan mestre forventninger og krav man stilles overfor.

Om du tenker at ”her er det ikke rom for å feile” eller ”alt jeg gjør må være perfekt” eller til og med ”dette får jeg ikke til”, er det større sannsynlighet for at du føler stress enn om du tenker ”det er ikke verdens undergang å gjøre feil”, ”dette er godt nok” og ”jeg har klart lignende oppgaver før”. 

Bare det å minne seg selv på tidligere mestringserfaringer kan ha stor effekt på stressreduksjon.

Hvordan man tenker om og forholder seg til situasjonene man befinner seg i, er i høyeste grad trenbart.

Mange opplever svært god effekt av å øve seg i å finne en alternativ og mer konstruktiv måte å forholde seg til krav og forventninger.

Å roe ned kroppens reaksjoner

Når man opplever stress, er kroppen i en fysiologisk alarmtilstand. Det er denne tilstanden som over tid disponerer for fysisk sykdom fordi den svekker immunforsvaret vårt.

Ved å lære seg teknikker for avkobling, kan man hjelpe kroppen til å regulere seg ned og finne ro.

Ved å roe kroppens reaksjoner, stilner man også tankekjøret. Mange opplever bedre søvn som en fin bonus.

Eksempler på nyttige verktøy er avspenningsøvelser, trening i oppmerksomt nærvær som mindfulness, og yoga. Disse metodene virker på litt ulike måter, men fellestrekket er at de kan hjelpe oss å finne ro.

Det finnes i dag en rekke tilbud for de som ønsker mer kunnskap, både i form av litteratur, øvelser og kurs.  

Finn en psykolog

Hvor kan man få hjelp?

For mange vil selvhjelpstiltakene være tilstrekkelig, særlig når de kombineres med støtte fra leder og/eller partner eller en nær venn. Dersom problemene vedvarer eller blir for omfattende til å håndtere på egen hånd, kan det være en god ide å oppsøke profesjonell hjelp. 

Arbeidslivstelefonen er et lavterskeltilbud og tilbyr samtaler om arbeidsrelaterte problem. Tjenesten drives av Mental Helse og er et tilbud for både arbeidstagere og arbeidsgivere. 

Flere arbeidsgivere har bedriftshelsetjeneste som også omfatter psykologhjelp.

Som et alternativ kan fastlegen hjelpe deg å finne hjelp, eller så kan du henvende seg direkte til privatpraktiserende psykologer uten driftstilskudd for samtaleterapi. 

«Rask psykisk helsehjelp» er et kommunalt tilbud der du kan henvende deg uten henvisning fra lege. Tilbudet baserer seg på kognitiv terapi og veiledet selvhjelp, særlig rettet mot deg med depresjon og angst - tilstander som kan oppstå som følge av langvarig negativt stress. 

Les flere artikler om arbeidsliv