Heidi Tessand, psykolog, spesialist i samfunnspsykologi
De fleste ungdommer lurer på om de er normale. Det er helt normalt.
Psykolog Heidi Tessand har spurt ungdom om hva de er opptatt av:
– Flere av dem jeg snakket med lurte på om de er normale, sier Heidi Tessand.
«Anna»* (14 år) forklarer det slik:
Jeg har brukt veldig mye tid på å tenke på om jeg er normal. Vokser jeg som jeg skal? Er det normalt å ha pupper som ikke er like store? Er det normalt plutselig å få mer fett på kroppen selv om jeg spiser det samme som før? Jeg lurer også på hva andre på min alder tenker og mener om meg.
«Anna» har funnet ut at samtidig som at hun lurer på hva andre tenker om henne, så lurer de på hva hun tenker om dem.
Hun synes det er ganske komisk: Hvis alle ungdommer tenker på om de er normale og på hva andre tenker om dem, så er det altså veldig normalt å tenke på dette. Da er det vel ikke så mye å stresse med? Hun har følgende råd:
De andre er mest opptatt av seg selv, ikke av deg, så ikke tenk så mye på hva de synes om deg. Det er bare bortkasta tid. Og ikke tro at alle har det sånn som det ser ut på Instagram.
Mange ungdommer synes det er irriterende å få tips fra voksne om hvordan de skal leve livet sitt.
«Joachim» (15) er også opptatt av om han er normal, og om han skal snakke med andre gutter om hva han tenker på. Han forteller:
Noen ganger ser vi på porno på nettsider og i blader. Jeg lurer på om de andre gutta også tenker på det vi ser på bildene. Om de andre synes at det ser normalt ut. Jeg har jo sett dem i dusjen, men jeg kan liksom ikke se så lenge på … nei, det går ikke. Jeg vet ikke om jeg kan snakke med dem. Jeg tror ikke jeg kommer til å få til det jeg ser på film.
Mange gutter forteller at det er vanskelig å finne en måte å snakke om sex uten at det blir flaut. Jenter er ofte opptatt av å snakke om følelser, og gutta av det tekniske. «Joachim» har følgende råd:
Ikke tro på pornoen du ser, de som har laget det skal tjene penger. Tenk på det som reklame. Det er ikke sånn i virkeligheten.
Les også: Hva er sex?Hva hvis du er interessert i en av samme kjønn? «Jonas» (17 år) forteller:
Jeg trodde ikke at jeg noen gang kom til å fortelle at jeg er homo, men det har jeg gjort nå. Først syntes pappa at det var ubehagelig å snakke om det. Da ble jeg lei meg. Jeg er jo fortsatt den samme sønnen. Men nå tror jeg at han han vent seg til tanken. Han fortalte plutselig at sjefen hans er homo. Det har jeg aldri visst.
"Jonas" sitt råd er:
Gå inn på ung.no eller ring Ungdomstelefonen på 400 00 777, de er vant til å snakke om sånne ting med ungdom. Og slapp av, det er veldig mange andre som er homo. De bare forteller det ikke før de er litt eldre.
Les også: Vanlige utfordringer for tenåringsforeldreDe fleste ungdommer er opptatt av å finne sin «flokk» og plass i verden. Elias» (15 år) forteller:
Jeg tenker mye på hva jeg skal ha på meg. Jeg er mer opptatt av å uttrykke hvem jeg er nå enn før. For eksempel vil jeg at folk skal skjønne at jeg driver med snowboard, og at jeg driver med noe som er viktig for meg. For noen år siden tenkte jeg at jeg skulle bli gitarist. Da hadde jeg en helt annen stil og hang med andre folk.
For mange ungdommer er det viktig å finne noen som har samme interesser, og at andre skal skjønne hva du står for. Det er mange nye roller som skal fylles, og rollen som sønn eller datter kjennes ikke så viktig lenger.
Venner og kjærester er viktigst, og hva de mener betyr mest.
«Elias» sitt råd er:
Det er bra å prøve ut det du mener er viktig, og hvis du brenner for noe, så gå for det. Men det er også bra å velge folk å henge med som du stoler litt på, for de kan si fra hvis du gjør noe som er for drøyt.
Les om fler livsutfordringerMange ungdommer mener mye, vil mye, irriterer seg over mye, og blir skuffet over mye. «Isak» (16 år) forteller:
Hvordan er det mulig å være frekk, humørsyk, morsom, energisk, grinete, trøtt, forelska og ha kjærlighetssorg, SAMTIDIG?? Og hvorfor er mamma blitt så teit, når hun alltid har vært så grei før?
Det er slitsomt å tenke på alt dette, mest fordi det er uvant. Jo yngre man er, jo mer konkret er tankegangen. Barn er mer opptatt å leke med biler enn å tenke på meningen med livet.
I tenårene blir du påvirket av hormoner i kroppen, og hjernen er under ombygging. Følelseshjernen utvikler seg fort, fornuftshjernen sakte. I tillegg blir det sosiale spillet vanskeligere.
Kanskje du har lyst til å prøve ut ting som er gøy og litt farlig, og noen ganger gjør du ting som ikke er lurt. Det er fordi den delen av hjernen som planlegger og vurderer fare, ikke er ferdig utvokst. I tillegg blir du ofte glemsk.
Mange ungdommer er veldig flinke til mange ting, men glemmer ofte gymbagen på skolen og knuser glass når de rydder på kjøkkenet hjemme. Dette er fordi hjernen og kroppen ikke helt spiller på samme lag, og vokser i utakt.
Storesøster «Line» (21 år) gir følgende råd:
Følelsene roer seg litt etter hvert, og hodet funker bedre. Men ikke prøv å dytte vekk følelser selv om de er irriterende. De forteller deg noe om hvordan du har det. Det er lurt å høre på hva følelsene, for det de prøver å si kan være viktig.
«Line» (21 år) oppsummerer noen råd som hjalp han da hun var ungdom.
Det er lurt å sove om natta. Da er det lettere å følge med på alt som skjer på dagen, og man har mer energi både på skolen og på fritiden.
Grunnen til at det er bra å sove, er at hjernen bruker hele natta på å lagre informasjon om hva som har skjedd på dagen.
Det er også lurt ikke å bruke PC-skjerm eller telefon seint på kvelden og på natta. Det er fordi lyset fra skjermen lurer hjernen din til å tro at det er dag, og da produserer ikke hjernen de stoffene som hjelper deg å sove. Kvaliteten på søvnen blir dårligere, og du blir trøttere neste dag
Jeg merker at jeg blir glad av å trene! Jeg var lei meg en periode fordi det var en del styr hjemme, og da hjalp det å trene og være litt ute, selv om jeg hadde mest lyst til å være hjemme i senga.
Grunnen til at du føler deg bra når du har trent, er at økt sirkulasjon i blodet gjør at hjernen fungerer bedre. Stoffene som lages i hjernen når du trener, øker de gode følelsene i kroppen.
I tillegg gjør sollys at kroppen lager D-vitamin, og du føler deg mer opplagt.
Hvis du opplever mobbing, eller at det er vanskelig hjemme, så husk at det er ikke noe rart hvis du reagerer. Det er normalt å bli redd eller forbanna hvis man blir behandlet dårlig. Det er bra å være sammen med venner eller snakke med noen om det. Hvis du bare er alene blir det mye surr i tankene.
Forskerne kaller det «Line» snakker om for sosial støtte, og det er viktig for den psykiske helsen.
Det er bra å være sammen med andre når du har det vanskelig, fordi du slipper å takle alt alene. Det er du som kjenner deg selv best, og kanskje du husker hva du gjorde en annen gang du hadde det vanskelig? Men ofte er det lettere å komme på hvordan du løste problemet sammen med andre, eller få hjelp til å finne andre løsninger.
Hvis du synes det er vanskelig å snakke med venner eller foreldrene, så kanskje du har andre slektninger, naboer eller en lærer du stoler på? Du kan også snakke med helsesøster på skolen, eller oppsøke en nettside for ungdom. De vet mye om hvor du kan ta kontakt hvis du trenger mer hjelp.
Det er mange andre som også strever. Det bare synes ikke utenpå.
«Line» avslutter med:
De aller fleste ungdommer har det både bra, dårlig, morsomt og kjedelig. Jeg tror det er sånn for barn og voksne også, men opplevelsene er ofte sterkest når man er ungdom. Det er både fint og slitsomt.
Det er vanlig at livet går opp og ned, de fleste av oss tåler både suksess og motgang.
Men noen ganger blir tankene og følelsene for vonde og vanskelige. Kanskje du har blitt mobbet, at foreldrene dine krangler mye, at du føler deg veldig ensom, eller at der har skjedd noe fælt.
Hvis disse belastningene varer over tid, og du merker at de vonde tankene og følelsene går utover det du gjør til daglig, bør du oppsøke hjelp. Det viktigste er å huske at det finnes hjelp, og at du ikke skal bære følelsene alene.
*Historiene til personene i denne artikkelen er sammensatt på en måte som ivaretar anonymisering.
Mental Helses Sidetmedord
Røde Kors samtaletilbud KorsPåHalsen
Mental Helse Ungdoms Hjelpechat for unge voksne (18-25)
Alarmtelefonen for barn og unge
Kirkens SOS soschat
Flere tjenester for deg som ønsker å snakke med noen, samlet av ung.no
