Elin Wullum, spesialist i voksenpsykologi
Bipolar lidelse er en samlebetegnelse på psykiske vansker der betydelig svingninger i sinnsstemning, energinivå og væremåte er noen av kjennetegnene.
En person som har en bipolar lidelse, kan pendle fra dyp nedstemthet og passivitet til oppstemthet og høyt aktivitetsnivå.
Bipolar betyr to poler. Dette i motsetning til unipolar stemningslidelse, som kjennetegnes av tilbakevendende depresjoner uten perioder med oppstemthet imellom.
Bipolar lidelse type 1 og bipolar lidelse type 2.
Felles for begge er depresjon. Forskjellen ligger i graden av oppstemthet, det vi si hvorvidt personen har hypomanier eller manier.
Ved bipolar lidelse type 2 har personen kun hypomanier. Felles for mani og hypomani er hevet stemningsleie, oppstemthet, mer energi og økt fysisk og psykisk aktivitet, både med hensyn til mengde og hastighet.
Vi snakker ofte om ulike faser eller tilstander ved bipolar lidelse. Vi graderer depresjonene i milde, moderate og alvorlige depresjoner. De oppstemte fasene kalles hypomanier og/eller manier.
Man kan miste virkelighetssansen både ved alvorlig depresjon og ved mani. Mellom de ulike fasene har personen ofte stemningsstabile faser av kortere eller lengre varighet. Mange opplever å ha såkalte «restsymptomer», slik som søvn- og konsentrasjonsvansker, i de stemningsstabile fasene.
Det er betydelige individuelle variasjoner i alvorlighetsgrad, varighet av episoder og type av episoder fra person til person. Noen har flere manier, andre flere depresjoner. Lengden på de stemningsstabile fasene varierer også fra person til person.
Hypomani:
Mani:
Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte, og vi bruker gjerne betegnelsen stress-sårbarhetsmodellen som en forklaringsmodell.
Det er ofte en genetisk komponent i utvikling av bipolar lidelse. Det innebærer at personen har en medfødt og til dels arvelig sårbarhet for å utvikle tilstanden. Hos noen debuterer symptomene etter perioder med mye stress og store belastninger. Mange er sårbare for forstyrrelser i døgnrytme og for rusbruk.
Både unge og godt voksne kan få bipolar lidelse, men vanligvis debuterer lidelsen sent i tenåra. Dessverre tar det ofte lang tid fra lidelsen debuterer, det vil si første episode med depresjon eller hypomani, til diagnosen setter og riktig behandling blir igangsatt.
Det er svært mye du kan gjøre selv for å forebygge nye episoder og redusere graden av symptomtrykk når en ny episode oppstår.
Bruk tid på å kartlegge egne varselsymptomer, gjerne sammen med din behandler (fastlege/psykiater/psykolog). Pårørende kan være en god kilde til informasjon. Varselsymptomer er gjerne de første tegnene på at en ny episode med depresjon eller hypomani/mani er under oppseiling.
Hva som er varselsymptomer er gjerne individuelt, men mange opplever endring i væremåte, søvnmønster og aktivitet. Det kan være nyttig å føre en stemningsdagbok eller en stemningslogg. Det finnes en rekke eksempler på slike på internett, og det finnes også nedlastbare apper.
Når man begynner å få et bilde av varselsymptomene, er det viktig å ha en «kriseplan» for hvordan disse kan håndteres. Relasjonen til behandler er vesentlig. Du bør kunne ha mulighet for å ta kontakt og raskt få hjelp når varselsymptomene oppstår, selv om dere har mindre kontakt i stemningsstabile faser.
Mange har god nytte av forebyggende medikamenter. Derfor er det viktig å samarbeid med legen om medisiner. Hvis du ønsker å slutte med medisiner eller redusere dosen, bør dette skje i samråd med lege og du bør føre stemningslogg underveis.
Hvile og regulering av aktivitet er vesentlig ved bipolar lidelse. Sørg for tilstrekkelig med søvn. For lite søvn kan gjøre deg sårbar for manier/hypomanier. For mye søvn vil kunne ha samme effekt på depresjon. Kartlegg hva som er stressfaktorer i ditt liv, og forsøk å unngå overbelastning.
Ulike livsstilsfaktorer har betydning for psykisk velvære og stemningsstabilitet. Det å være fysisk aktiv og sørge for et godt og regelmessig kosthold antas å ha god effekt.
Vær oppmerksom på den effekten alkohol og andre rusmidler har på din psykiske helse. Mange mennesker med bipolar lidelse opplever at rusmidler kan trigge utvikling av nye episoder. Det er også sannsynlig at mennesker med bipolar lidelse har en økt risiko for å utvikle avhengighet.
Vær åpen med din familie, dine nærmeste venner og kolleger. Dette gjør det enklere for omgivelsene å forstå at du må ta visse hensyn til deg selv og at du trenger støtte og hjelp i perioder. Gjør gjerne dine nærmeste kjent med varselsymptomene og «kriseplanen» din, og avtal med dine nærmeste hva de skal gjøre hvis du viser klare tegn på en ny episode.
Å få diagnosen bipolar lidelse betyr gjerne at man må gjennom en prosess der en skaffer seg kunnskap og lærer seg å aksepterer diagnosen. Man må lære seg å leve med en sårbarhet for nye sykdomsepisoder og hvordan disse kan forebygges og de uheldige konsekvensene reduseres.
Bipolare lidelser kan behandles på ulike måter. Det skjer gjerne i en kombinasjon av psykologisk behandling og medikamenter.
Mange vil trenge hjelp til å akseptere sin diagnose, løse sosiale og relasjonelle problemer, samt håndtere andre konsekvenser av lidelsen.
Denne behandlingen bør starte ved så tidlig som mulig og bør ha et langsiktig perspektiv. Du bør ikke miste kontakten med hjelpeapparatet i stabile faser. Det bør være en kontinuitet i behandlingen og en plan for hvordan du raskt skal få kvalifisert hjelp ved symptomer på tilbakefall.
Det bør tilbys støtte til familien og veiledning i hvordan de involverte kan støtte opp under behandlingen. Innhold og form for psykoterapeutisk behandling kan ellers variere mye.
Individualterapi, familiebaserte tiltak, gruppebehandling og systematisk oppfølging med elementer av psykoedukasjon, i kombinasjon med medikamentell behandling, ser ut til å kunne gi lengre tid til tilbakefall, mildere affektive episoder og reduserer lengden på episodene.
Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en tidsavgrenset og symptomrettet psykoterapi som fokuserer på forholdet mellom tanker, følelser og handlinger. CBT ved bipolar lidelse har hovedfokus på negative tankemønstre ved depresjon og de overdrevent optimistiske tankemønstre i hypomane og maniske faser.
Mange får god hjelp av såkalte stemningsstabiliserende legemidler. Disse har til hensikt å forebygge nye episoder og å redusere symptomene når nye episoder oppstår. Det er imidlertid ikke alle som ønsker medikamentell behandling. Dette gjelder kanskje særlig personer med bipolar lidelse, type 2. Det finnes også noen som har hatt god effekt av ECT-behandling ved alvorlige depresjoner og/eller manier. Det viktigste er at du og legen din sammen kommer frem til hva som er bra for deg, og at behandlingen blir evaluert med jevne mellomrom.
Den som er pårørende, opplever ulike belastninger og utfordringer og kan trenge ulike former for støtte, hjelp og veiledning. Det er nyttig for pårørende å tilegne seg informasjon om bipolar lidelse. En bør be om å få informasjon om varselsymptomer og gjerne formidle hva en selv har observert.
Det er viktig at pårørende er kjent med «kriseplanen». Det anbefales å snakke sammen i friske perioder om hvordan man skal forholde seg når symptomer oppstår. En kan for eksempel inngå avtaler om oppbevaring av medisiner, bilnøkler og hjelp til økonomisk styring.
Pårørende bør opptre støttende i forhold til behandlingsopplegget.
Det er viktig at både pårørende og personen som har bipolar lidelse lærer å skille mellom «en god dag» og hypomani, og mellom en tristhet og depresjon. Bruk den erfaring og støtte som finnes i pasient- og brukerorganisasjoner og i diverse støttegrupper.
Det finnes i dag god behandling for personer med bipolar lidelse, behandling som gjør at man kan ha et godt liv og et godt funksjonsnivå. Ikke minst er det mye man kan gjøre selv for å forebygge nye episoder og for å bedre mulighetene til å leve et relativt symptomfritt liv.
Les mer om flere psykiske lidelser
