Aina Holmén, psykolog, PhD
Psykoser er ikke veldig utbredte lidelser, men kan forårsake stor personlig lidelse for dem som rammes. Det er likevel fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med tilbakevendende psykoselidelse.
Psykoser rammer opp mot fire prosent av befolkningen en eller annen gang i løpet av livet. Vi snakker om en psykotisk episode fordi de fleste psykoser varer i en begrenset periode. Gjennom behandling kan bedring skje relativt raskt.
Psykoser har imidlertid en tendens til å vende tilbake, og man er mer sårbar for nye episoder når man tidligere har opplevd psykoser. Forebygging av tilbakefall skal derfor være en viktig del av helsehjelpen du mottar.
For mange er også psykotiske episoder en del av et mer eller mindre langvarig sykdomsforløp, hvor man før, under og etter episodene også har andre psykiske plager. Dette kan for eksempler være depresjon, angst og problemer med læring, hukommelse og planlegging.
Les mer om flere psykiske lidelserPsykoser kan opptre ved flere tilstander, blant annet schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Psykoser kan også oppstå ved kroppslige tilstander som ved urinveisinfeksjon hos eldre, eller utløst ved rusbruk.
Psykoselidelser debuterer oftest tidlig i livet, og de fleste har en innledende fase med følelsesmessige problemer som kan være tidlige tegn på psykose. Psykoselidelser er fellesbetegnelsen på en gruppe psykiske lidelser kjennetegnet ved nedsatt eller manglende evne til realitetstesting.
Det er viktig å understreke at en psykose er en individuell opplevelse. En fellesnevner er at man mister grepet om hva som er virkelighet og fantasi, og at man har opplevelser som er annerledes enn andre sine, som ofte kan gjøre deg redd.
Man vil kunne oppleve ulike kombinasjoner av disse symptomene, og to personer kan ha en psykose uten å ha noen felles symptomer. Det vil også variere hvor mange plager en har, og om man har plager nærmest kontinuerlig eller om man har perioder uten plager. Det er altså stor variasjon i hvordan psykoselidelser arter seg, og i varighet og alvorlighetsgrad. Dette har betydning for valg av hjelpetiltak og behandling.
Verdens helseorganisasjon har slått fast at psykoselidelser er én av ti ledende årsaker til arbeidsfravær og uførhet i verden. Det er altså i tillegg til stor personlig lidelse og tap av livskvalitet, også omfattende samfunnsmessige og økonomiske omkostninger knyttet til disse lidelsene. Det er likevel viktig å understreke at det er fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med en tilbakevendende psykoselidelse.
Hvorfor blir jeg psykotisk? Dette er et viktig spørsmål for den som har en psykoselidelse. Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til psykoselidelser, men vi vet at arv har betydning. Flere miljøfaktorer er også identifisert som risikofaktorer, blant annet svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, lav fødselsvekt, cannabismisbruk, migrasjon, å vokse opp i en storby samt sosialt stress. Vi vet foreløpig ikke hvordan disse faktorene virker sammen i å utløse psykoselidelsene.
Forløpet ved psykoselidelser varierer, og siden gjennomførte studier baserer seg på gruppedata kan vi ikke anslå individuelle forløp. Når det gjelder schizofreni vet vi at om lag ¼ har kun én sykdomsepisode, mens ¼ har et livslangt forløp. Den resterende halvparten av mennesker med schizofreni har et forløp mellom disse to ytterpunktene. Vi vet at opplevelse av mestring og håp om bedring er nøkkelfaktorer for å oppleve tilfriskning.
Det er svært viktig å komme tidlig til behandling. Dette kan forebygge nye psykotiske episoder og bidra til at du vil oppleve tilfriskning raskere og at denne holder seg over tid. Behandlingen bør bestå av flere ulike elementer. Både psykologisk behandling, medisiner og kunnskapsformidlende familiesamarbeid kan være til god hjelp. Det viktigste er at behandlingen er tilpasset deg som individ og den livs- og sykdomsfase du er inne i.
Behandlingen skal ta utgangspunkt i dine ressurser og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet. Det er viktig å finne en behandler du stoler på og som kan følge deg opp over tid. Utarbeidelse av planer for hva du og de rundt deg skal gjøre når du begynner å føle deg dårlig er en viktig del av behandlingen.
I kombinasjon med, eller som en del av, behandlingen, har mange behov for skole- eller yrkesrettede tiltak for å kvalifisere seg til eller vende tilbake til jobb. Tilrettelegging av arbeidsoppgaver, informasjon om hvordan lidelsen arter seg til arbeidsgiver og mestringskonsulenter som følger opp over noe tid kan være til god hjelp.
For mange kan en psykoselidelse være forbundet med kognitive vansker, altså problemer med læring, hukommelse og planlegging, alle ferdigheter man er avhengige av for å fungere i dagliglivet. Det er viktig at dette utredes nøye og at det ved behov tilbys kognitiv trening eller hjelp med tilrettelegging av hverdags- og arbeidsliv.
De nasjonale retningslinjene for utredning og behandling av psykoselidelser beskriver hvilke muligheter som finnes, hva du kan forvente deg når det gjelder utredning og behandling, samt råd til selvhjelp som fysisk aktivitet og betydning av utdanning og arbeid.
Se retningslinjene utarbeidet av helsemyndighetene
