For psykologer som vil gi god behandling til sine klienter, er det viktig å ha forståelse for kulturelle perspektiver og historiske traumer som kan påvirke folks mentale helse. Derfor bør psykologer som behandler samer også sette seg inn i samisk historie.
Urfolkspolitikk under arbeid
Under Psykologforeningens landsmøte i 2022 ble det vedtatt at vi skal utarbeide en urfolkspolitikk. Dette arbeidet foregår nå.
Selv om fornorskningspolitikken formelt er opphevet i Norge, er samiske språk og kultur fortsatt under press. Gjennom dette vedtaket ønsker vi å «ta ansvar for at samer, samisk kultur, samiske språk og samiske spørsmål får den plassen i Norsk psykologforening som Norges urfolk fortjener», som det står i landsmøteprotokollen.
Samisk kultur, historie og befolkning
Gjennom århundrer har samer vært utsatt for en rekke utfordringer og traumer som har formet deres kollektive identitet og individuelle liv. Å ha denne kunnskapen som en del av sin faglige verktøykasse kan bidra til bedre psykologisk behandling. Du kan bidra til å gi en mer helhetlig og individuelt tilpasset behandling for samiske pasienter.
Samene, et urfolkssamfunn som har befolket de arktiske regionene i Norge, Sverige, Finland og Russland i århundrer, har en unik og rik kulturarv som spenner fra tradisjonelle nomadiske livsstiler til moderne urbanisering.
For å lese mer om samisk kultur, historie og samfunn, anbefaler vi at du besøker nettsidene Samiske veivisere og Reaidu. Sistnevnte er utviklet av UiT Norges arktiske universitet, og er en nettbasert ressurs som dekker et bredt kompetansespekter.
Også Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 oppsummerer fornorskningshistorien, de stadige ettervirkningene av assimileringspolitikken, og foreslår tiltak for oppgjør og forsoning.
Mange er kanskje ikke klar over at samisk befolkning i Norge har møtt spesielle utfordringer når det kommer til helse- og sosialtjenester. Dette har blitt belyst og beskrevet i den første offisielle rapporten NOU 1995:6, bedre kjent som «Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge».
Selv om det har vært en innsats for å forbedre situasjonen siden den gang, er det fremdeles ulikheter i helseomsorgen mellom samer og majoritetsbefolkningen i dag. Studier viser at samer er mindre fornøyde med helsevesenet sammenlignet med majoritetsbefolkningen.
I 2018 publiserte Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) en temarapport med tittelen «Vold og overgrep i samiske samfunn». Den viser at samiske personer er mer utsatt for vold enn andre grupper. Dette er en alarmerende situasjon som også ligner på høye nivåer av vold i andre urfolkssamfunn rundt om i verden.
Rapporten viser også at personer med samisk bakgrunn ofte har vanskeligere for å be om hjelp, spesielt når det gjelder voldssaker. Den peker på mangel på både språk- og kulturkompetanse i offentlige tjenester, noe som kan være spesielt problematisk når det gjelder å håndtere komplekse temaer som vold.
Også hets og diskriminering er et stort problem blant samer. Hele 95 prosent av unge samer opplever fordommer mot samisk kultur, og tre av fire av de unge har selv vært utsatt for diskriminering. Det å bli utsatt for etnisk diskriminering er forbundet med både psykisk og fysisk uhelse. Norges institusjon for menneskerettigheter fant i en omfattende undersøkelse utbredt hatprat og hets mot samer og nasjonale minoriteter, og kaller det for et samfunnsproblem.
Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø ble opprettet i 2001 som respons på funnene i NOU 1995:6. Senteret har gjennomført omfattende forskningsprosjekter som heter SAMINOR1 og SAMINOR2, som har fokusert på helse og levekår blant samisk befolkning. De arbeider nå med sitt tredje prosjekt innenfor samme tema.
Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK)arbeider for å styrke kvaliteten på tilbudet for samiske barn, voksne og familier i barnevernet, familievernet og krisesentrene.
Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (SANKS) som er organisert under Finnmarkssykehuset, spiller en viktig rolle når det kommer til psykisk helsevern for den samiske befolkningen. De har ansvar for nasjonale og internasjonale tjenester for samer i Norge, Sverige og Finland.
I dag er det tre samiske språk som er anerkjent i Norge; sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. De samiske språkene er svært utrydningstruet, og mange samer i Norge har mistet sine språk som en konsekvens av en intens fornorskningspolitikk.
Siden 2019 har det vært mulig for alle samer å registrere bruk av samisk språk i folkeregisteret, men det finnes ikke sikre tall på hvor mange som har samisk som et aktivt språk. Selv om mange samer i dag er tospråklige, er det steder der samisk er det primære og viktigste språket. Norskferdighetene kan variere, og noen snakker ikke norsk i det hele tatt. Dette gjelder spesielt barn, eldre og personer med funksjonshemninger.
I skolen er det i dag lovfestet at samiske barn skal få undervisning i og på samisk. Dette lar seg imidlertid ikke alltid gjennomføre fordi lærere med samisk som morsmål mangler. Samer bor spredt, og tilgang til samisk undervisning forutsetter ofte en urimelig lang skolevei eller videoundervisning.
I helsevesenet er det heller ingen garanti for at pasienter som snakker samisk som sitt hovedspråk blir identifisert, og dermed tilbys tolketjenester. Dette kan føre til misforståelser og utfordringer i kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter.
Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning sier at psykologer skal kunne anvende sin kunnskap om barn og unge for å ivareta deres behov for behandling og tjenester, og sikre deres medvirkning og rettigheter - deriblant samiske barns rett til å bruke eget språk og kultur.
Mange personer med samisk bakgrunn knytter sin identitet til det samiske. Identitet er likevel veldig individuelt, og for noen kan det handle om å ta tilbake sin tapte historie eller språk. Mange unge samer er også stolt over sin samiske identitet.
Slektshistorie, kofte og samiske symboler er også brukt som markører for samisk identitet. I dag er det interesseorganisasjoner over hele Norge som har som formål å bidra inn i dette viktige arbeidet, slik som samiske språksentre.
Ifølge loven om pasient- og brukerrettigheter er formålet å sikre at alle har lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av faktorer som alder, kjønn, bosted, økonomisk status, kulturell bakgrunn og språk. Dette betyr at helsepersonell på alle nivåer skal sørge for at kommunikasjonen med pasienter med ulik språklig bakgrunn fungerer godt. Dette krever blant annet at helsepersonell er klar over behovet for tolking, og bruker kvalifiserte tolker.
Språkbarrierer kan ha alvorlige konsekvenser for samiske pasienters helse og livskvalitet. Derfor er det nødvendig å arbeide for å bedre kommunikasjonen og tilgjengeligheten til tolketjenester for samisktalende pasienter i helsevesenet.
Psykisk helse blant samisk ungdom handler om deres mulighet til å utvikle en sterk samisk identitet, få anerkjennelse som urfolk og minske minoritetsstress. Tilgangen til helsetjenester som blant annet tar hensyn til morsmål og kulturkompetanse, rasisme og diskriminering, vold og en fremtid på samiske premisser, er vesentlig.
Alle disse spørsmålene berører ikke bare den psykiske helsen til samisk ungdom, men også helt eksistensielle spørsmål om hvilken plass samisk ungdom har i samfunnet, og deres rettigheter som urfolk.
Mihá-undersøkelsen, som har undersøkt unge samers psykiske helse, er gjennomført av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord – psykisk helse og barnevern (RKBU Nord) ved Det helsevitenskaplige fakultet ved UiT og Psykologisk institutt (PSI) ved Universitetet i Oslo, på oppdrag av Mental Helse Ungdom.
Sámi psykologasearvi (Samisk psykologforening) ble stiftet i februar 2022. Foreningen er selvstendig, overskrider landegrenser og åpen både for psykologer, folk mastergrad i psykologi og psykologistudenter.