Slik jobber psykologer i PPT i grunnskolen
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Mobbing
Jens ble henvist til PPT i slutten av 8. klasse. Skolen tok kontakt med PPT fordi foreldrene til Jens fortalte at de ikke fikk han på skolen etter en hendelse som hadde skjedd nylig. Det ble avdekket at en video av at Jonas blir grovt mobba ble spredt på sosiale medier. Jens ville ikke snakke med noen på skolen, og situasjonen virket fastlåst.
Jens godtok å gå en tur med en psykolog fra PPT. I samtale med psykologen fortalte Jens at han har blitt mobbet lenge, og ikke vil tilbake på skolen.
Jens gikk med på å møte psykologen igjen etter noen dager. Psykologen kartla traumesymptomer, og i drøfting med BUP ble det besluttet å henvise til BUP. I påvente av inntak der, fortsatte PPT kontakt med Jens. Sammen ble psykologen fra PPT og Jens enige om at psykologen kunne informere klassen om at Jens etter hvert kommer tilbake til klassen, og hva han har behov for da.
PPT ga også veiledning til lærerne på trinnet på skolen om hvordan Jens selv ønsket å bli møtt for å føle seg trygg og for ikke å skille seg ut når han etter hvert kom tilbake på skolen. Jens, foreldre, skole, PPT og BUP samarbeidet i dette tilfellet om å få hjulpet Jens til å få en trygg og god skolehverdag.
Lærerne på trinnet ble bedre i stand til å møte Jens og samtidig til å møte andre sårbare elever. I tillegg fikk lærerne på trinnet veiledning i hvordan observere og avdekke skjult mobbing.
Skolefravær
Camilla ble henvist til PPT på grunn av økende skolefravær, til tross for samarbeid mellom skole og hjem for å forsøke å hjelpe Camilla. Camilla går i 6. klasse. Foreldrene forteller at hun strevde med mye magevondt da hun var mindre, men at det var blitt bedre de siste par årene. Det siste halve året har det blitt verre igjen, og selv om legene ikke finner noe har Camilla mye vondt. Mor sier at hun kan se det på Camilla kvelden før om hun kommer til å klare å komme seg på skolen eller ikke. Hun har også sluttet på håndballen, men er fortsatt i stallen for å ri innimellom.
PPT foretar en bred kartlegging av skolehistorikk og anamnese. Basert på dette utarbeider psykolog i PPT en caseformulering der hypoteser om hva som kan være utfordrende for Camilla beskrives. Noe av utfordringen er knyttet til at klassemiljøet i hennes klasse er preget av en del uro og utrygghet. Klassen har byttet lærer de siste tre årene.
For å jobbe systematisk med tiltak knyttet til denne hypotesen settes en pedagog fra PPT inn i samarbeidet som jobber med klassemiljøet og veileder lærer i pedagogiske tiltak for å øke ro, trygghet og trivsel i klassen.
En annen hypotese som kom frem i kartleggingen, er at Camilla strever med lesing, og dette har ikke vært fulgt godt nok opp på grunn av lærerbytter. PPT utreder og konstaterer at Camilla har dysleksi. PPT samarbeider allerede med skolen, som jobber som «dysleksivennlig skole», og sikrer at nødvendig tilrettelegging kommer på plass for Camilla.
I samtaler med Camilla, skole og foresatte danner psykologen seg en hypotese om at magevondten kan være knyttet til angst. Psykologen forklarer Camilla hvordan angst fungerer i kroppen (psykoedukasjon) og henviser til kommunens lavterskelteam som gir Camilla og foresatte korttidsbehandling for angst.
Relasjonstraumer
PPT mottok en ny henvisning fra en skole for en elev, Per i 5. klasse. Per har store relasjonstraumer og er fosterhjemsplassert i kommunen. Lærer har tidligere fått veiledning av psykolog i PPT, med bakgrunn i tilknytningsteori og traumesensitiv tilnærming. I henvisningsskjema for Per skriver lærer under området «ønsket bistand fra PPT»:
«Jeg får ikke fulgt tett nok opp relasjonsarbeidet slik at jeg kommer i forkant av at Per går ut av toleransevinduet sitt. Det er utfordrende å regulere ham ned. Vi har rett og slett behov for å sikre tettere voksentetthet så jeg kan gi reguleringsstøtte.»
Lærerens konkrete bestilling om hjelp til å hjelpe Per er et resultat av at lærer har fått veiledning fra psykolog i PPT i forbindelse med en tidligere henvist elev. Fra denne veiledningen sitter læreren igjen med integrert kunnskap og ferdigheter som fører til at andre elever får rett hjelp til rett tid.
Selvivaretakelse for ansatte
Psykolog i PPT har ofte blitt spurt om å bistå skoler som strever med å tilrettelegge for elever med alvorlige atferdsvansker, som utagerer og oppleves krevende å følge opp for de voksne involvert.
Ofte viser det seg at ledelsen kanskje først og fremst er bekymret fordi de voksne uttrykker at de er slitne og/eller at de vurderer sykemelding. Veiledning på tiltak knyttet til eleven vil da ofte oppleves overveldende, og de voksne er ikke i posisjon til å omsette dette i praksis.
Psykologer i PPT er særlig egnet til å gi støttesamtaler/ veiledningssamtaler for lærere/assistenter slik at de får økt kapasitet til å hente seg inn, regulere seg selv, be om hjelp og støtte eller overkomme andre viktige barrierer for å få til å gjennomføre oppfølging og tilrettelegging.
Oppdrag knyttet til selvivaretakelse har også vært knyttet til hele personalgrupper, der skreddersydde workshops retter seg mot hvordan å ta vare på seg selv i et yrke der det viktigste verktøyet man har, er seg selv.